STÅR PÅ FOR NORMISJON: Martin
...
STÅR PÅ FOR NORMISJON: Martin Cave, Boe Johannes Hermansen, Svein Granerud, Astrid Finstad Ørebech og Gunn Marit Lygre er engasjert i Normisjon på hver sin måte. Ørebech er inspirert av den korte handlingplanen: – Vi er nødt til å ta den med hjem og snakke om den i vår lokale forening.
Nå skal de gi Normisjon et ansiktsløft
Del
Normisjons handlingsplan har mange åpne felt. Det inspirerer fritidsforkynner Astrid Finstad Ørebech.

Ett eneste ark med en tabell. Det var hele handlingsplanen for de tre neste årene som generalforsamlingen til Normisjon mottok til behandling.

De fem kjerneområdene fellesskap , evangelisering , diakoni , utrustning og organisasjon blir utdypet med noen få punkter.

Mens en handlingsplan pleier å fylle mange sider, valgte Normisjon helt motsatt i år. Landsstyret la opp til at de ulike arbeidslag i organisasjonen skal gjøre handlingsplanen til sin egen, og fylle ut hvordan kjerneområdenes målsettinger skal realiseres internasjonalt, lokalt, regionalt og sentralt.

Denne måten å presentere en handlingsplan på gir fritidsforkynner Astrid Finstad Ørebech inspirasjon.

– Vi er nødt til å ta den med hjem og snakke om den i vår lokale forening. Vi får synliggjort arbeidet når vi må ta det med oss videre, sier hun til Dagen i lunsjpausen.

Fritidsforkynneren tror organisasjonen er på riktig kurs hvis den gjennomfører handlingsplanen.

Må forenkle

– Jeg opplever at vi har misjonsfolket med oss i å ta nødvendige endringsgrep på et grunnlag som står fast, sier Svein Granerud til Dagen. Lederen for Normisjons arbeid i Norge synes generalforsamlingen har vært en samlende arena etter «tre krevende år».

Martin Cave , pastor i IMI Kirken i Stavanger, er inne på noe av det samme:

– Normisjon må våge å forenkle eller redusere sin virksomhet. Vi kan ikke gjøre alt, sier Cave. Han er på Normisjons generalforsamling sammen med sin kone, Irene, og opplever å møte en organisasjon som både ønsker og vil våge nye grep for å være relevante i en ny tid.

Gunn Marit Lygre er avtroppende landsstyremedlem. Hun ser litt annerledes på det:

– Normisjon har potensial og spenst. Vil mye, evner mye, er modig og kreativ, men tidvis også egenrådig i hver sin retning.

Den tidligere misjonæren opplever at landsstyret har en gledelig, men også krevende utfordring mellom generalforsamlingene.

– Når jeg lytter, hører jeg sterkere fokus og praksis på diakoni og misjon, til og i lokalsamfunn både nasjonalt og internasjonalt for å nå visjonen «Jesus Kristus til nye generasjoner og folkeslag». Lygre hører også sterkere fokus på fellesskap, medvandring og lederutvikling.

Betenkt over nettverk

Ørebech har 18 år bak seg i Santalmisjonen, hvorav ett i Bhutan. I dag er hun med i styret på Hannestad bedehus i Sarpsborg.

Hun blir inspirert av de unge i Acta.

– Det er også oppmuntrende å se alle de dyktige folkene som går videre.

Ørebech er betenkt i forhold til generalsekretærens omtale av organisasjonen som et nettverk.

– I den postmoderne tid som vi lever i må vi må vi ha en organisasjon som er et talerør og forbilde for oss. Vi blir stolte av Normisjon når vi er trygge på organisasjonen og kan opptre i samsvar med den.

Sterkt ytremisjonspreg

Boe Johannes Hermansen , også delegat fra Østfold, ser på Normisjon som en mangslungen bevegelse. Han er ikke sikker på om Normisjon har fått en tydeligere retning etter årets generalforsamling. Han synes ytremisjonspreget har vært sterkt i år.

– I alle fall i forhold til de som har tatt ordet og delegatene som er kommet.

Hermansen har vært med i Indremisjonen fra barndommen av og Santalmisjonen siden ungdomstiden. Noen ganger hører han at indremisjonsfolket synes det blir for mye ytremisjon og ytremisjonsfolket synes det blir for mye indremisjon. Det tenker han er et godt tegn.

– For generelt

Hermansen synes handlingsprogrammet skulle vært tydeligere.

– Punktene er for generelle, sier Hermansen. Han er takknemlig for at forslaget hans om økt respekt for livsrett og menneskeverd ble tatt med.

Østfoldingen savner et sterkt engasjement fra Normisjon «i det endrede kirkebildet».

– Det har vært et veldig savn siden Rolf Kjøde sluttet som generalsekretær, sier han.

– Vi må høyne profilen videre og være mye tydeligere, ikke bare i det vi sier, men også i det vi gjør i forhold til forkynnere som bryter ned tilliten til Guds ord. Det er der det brenner, sier Hermansen.