Kristne skoler med 1.425 nye elevplasser

10 av 26 nye godkjente friskoler er kristne, men nesten ingen kristne skoler klarer å få skaffe så mange elever som de har lov til.

1.425 nye elevplasser er et betydelig antall, men ikke det samme som at mange flere elever kommer til å gå på kristne skoler fra høsten av.

– I og for seg er dette store tall på ett år. Erfaringen viser likevel at det for de fleste tar mange år før de klarer å få mange elever. Veldig få skoler når de elevtallene de er godkjent for. Noen gjør det aldri, forklarer Torgeir Flateby, som i en årrekke var KFFs generalsekretær og har lang erfaring fra friskolefeltet.

Utdanningsdirektoratet mottok i fjor 45 søknader om oppstart av nye privatskoler fra høsten 2015 innen søknadsfristen 1. april i fjor.

I tillegg fikk åtte aktører vurdert sine søknader til den ekstraordinære søknadsfristen som Kunnskapsdepartementet fastsatte i forbindelse med midlertidig dispensasjonshjemmel.

Til sammen 52 skoler har fått sine søknader behandlet etter friskoleloven, én etter opplæringsloven.

To skoler er også behandlet etter voksenopplæringsloven. Begge er bibelskoler, og begge har fått avslag.

Nesten doblet elevtall

10 av 26 nye skoler som i vår er godkjent av Utdanningsdirektoratet (Udir), er kristne friskoler.

Til sammenligning ble ni kristne skoler av ulikt slag godkjent for oppstart høsten 2013 og syv i fjor.

De godkjente skolene vil fra høsten av kunne tilby 1.425 nye elevplasser på grunnskolenivå og i videregående utdanning. I fjor var tallet 851 godkjente plasser. Det gir nesten en dobling fra i fjor.

Kristen Videregående Skole Haugalandet er den eneste videregående skolen. Den er godkjent for 190 elever.

Seks av de 10 kristne skolene har søkt om godkjenning for 1. til 10. klasse. Den største av dem ligger an til å bli Møre barne- og ungdomsskole på Skodje ved Ålesund som har fått godkjent en ramme på 195 elever, men det er også flere andre større skoler, både med ti klassetrinn og for ungdomstrinnet.

Avslag

29 skolesøknader, godt over halvparten av de 55 søknadene, er avslått. Blant disse er det seks kristne aktører. I fjor fikk fire kristne skoleprosjekter avslag.

I tillegg kommer de to bibelskolene Filadelfia Bibelskole i Kristiansand og Oslo Internasjonale Bibeltrening Center (OIBTC) i Lørenskog som begge er behandlet under voksenopplæringsloven og som har fått avslag.

Udir opplyser at det er ulike elementer som spiller inn når søknader avslås. Både læreplaner og timefordeling vektlegger, men det foretas også en skjønnsmessig totalvurdering. Når det gjelder OIBTC, har Udir vist til at det ikke anses å være et tilstrekkelig behov for en ny bibelskole av denne typen. Det er også henvist til at søkerens seriøsitet vurderes.

Prosjektene Sandnes ungdomsskole og Stavanger ungdomsskole har begge fått avslag på sine søknader. Rolf Jarl Sjøen er styreleder for begge. Han var ikke klar over avslagene da Dagen ringte for en kommentar.

– Det er jo en anke, dette. Vi søkte i fjor også, og nå får jeg lese avslaget før jeg kommenterer. Vi har korrigert læreplanen vår, så det er ikke godt å vite hva de har begrunnet avslaget med denne gangen, sier Sjøen, som er innstilt på å søke igjen.

Han viser til stor vekst i elevtallet på Nord-Jæren og mener det skulle være grunnlag for to nye kristne skoler.

Mangelfulle søknader

KFF bistår aktører som tar kontakt for å utforme søknader.

– Er det svakheter som går igjen i søknadene?

– Jeg har ikke inntrykk av at det er noen spesifikke ting, sier generalsekretær Jan-Erik Sundby i KFF. Organisasjonen gir råd til søkere som ber om det og påpeker mangler de oppdager.

– Det er to hovedgrupper blant dem som får avslag. Den ene gruppen er de som ikke har gjort grundig nok arbeid. Det kan hende at de mangler dokumentasjon, for eksempel. Den andre gruppen er de som får avslag på grunnlag av en skjønnsmessig vurdering, sier han.

Sundby har inntrykk av at regjeringens proposisjon til ny friskolelov legger opp til å vektlegge kommunenes og fylkeskommunenes uttalelser mer enn hittil når nye skoler skal godkjennes.