Flyktningkrisen preger fredspristips
Timer før utdelingen peker de fleste fredspristips i retning av noen som har jobbet med flyktningkrisen. Noen mener derimot at ingen burde få prisen.
En av dem er Zach Khadudu, en aktivist og journalist som selv flyktet til Danmark fra Kenya. I lederen i danske Information, hvor hele fredagens utgave er skrevet av flyktninger, forklarer han hvorfor han mener Nobels fredspris i 2015 ikke bør deles ut i det hele tatt.
– Selv om det selvfølgelig er viktig å anerkjenne at det finnes mange helter som arbeider hardt for å skape fred – og som kunne fortjent en fredspris – bør Nobels fredspris i disse ekstraordinære tider ikke utdeles, skriver Khadudu.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– På samme måte som Liu Xiabos tomme stol i 2010 utløste internasjonal oppmerksomhet om de kinesiske menneskerettighetsforkjempernes lidelser, vil en tom stol med skiltet «Ingen nobelpris 2015» kunne skrive historie og skape oppmerksomhet om den enorme menneskelige katastrofen – og kanskje, bare kanskje, vekke verdens politiske ledere, fortsetter han.
Merkel viste vei
Like fullt vil Nobelkomiteens nye leder Kaci Kullmann Five ha et navn på blokken når hun kommer ut dørene på Nobelinstituttet fredag klokken 11.
Tysklands statsminister Angela Merkel ble for mange et symbol på et menneskelig ansikt i Europa da flyktningkrisen eskalerte i sommer. Hun topper Kristian Berg Harpvikens liste.
– Grunnen til det er at jeg ser flyktningspørsmålet som det kanskje aller viktigste spørsmålet akkurat nå. Merkel viste politisk mot, moralsk lederskap og plasserte dette i den humanitære konteksten som det hører hjemme, sier direktøren ved Institutt for fredsforskning (PRIO) til NTB.
I tillegg har Merkel engasjert seg som fredsmegler i Ukraina.
Flere alternativer
To andre alternativer rundt samme tema er FNs høykommissær for flyktninger og den katolske presten Mussie Zerai, som hjelper båtflyktninger ved Middelhavet.
Også en annen favoritt, pave Frans, har engasjert seg i flyktningkrisen, blant annet ved å be katolske menigheter om å huse flyktninger. I tillegg er han fra Argentina i Sør-Amerika, et kontinent som sjelden tilgodeses med fredspriser.
Klassisk pris?
Nettstedet Nobeliana har imidlertid Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen (ICAN) og de japanske aktivistene Sumitero Taniguchi og Setsuko Thurlow øverst på sin liste.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Én av Nobeliana-medarbeiderne, Asle Sveen, argumenterte overfor NRK i helgen for en pris til Colombias regjering og FARC-geriljaen for innsatsen for å få slutt på 50 år med krig i det søramerikanske landet.
Harpviken har Colombias president Juan Manuel Santos og FARC-leder Timoleón Jiménez på andreplass. Flere påpeker at en Colombia-pris vil være en «klassisk» tildeling.
Glipp?
Også den russiske avisen Novaja Gazeta og redaktør Dmitrij Muratov, rettighetsgruppene Memorial og Agora og aktivister som Svetlana Gannusjkina og Ljudmila Aleksejeva er høyt på flere lister.
– Man kan spørre om det ikke har vært en betydelig glipp av Nobelkomiteen at ingen russiske kandidater har fått nobelprisen, gitt den utviklingen Russland har gått gjennom de siste årene, sier Harpviken.
Han legger til at Nobelkomiteen foreløpig ikke har kommet med noen «mediepris» for å anerkjenne innsatsen uavhengige medier gjør.
