UTGRAVNINGER: Bedre kjennskap
...
UTGRAVNINGER: Bedre kjennskap til den jødiske kulturen på Jesu samtid kan gi større utbytte av bibellesningen, mener forsker Hilde Brekke Møller. Bildet viser utgravninger i Jesu hjemby som voksen, Kapernaum i Galilea. Foto: Scandinavian Stockphoto
Oppdager Jesu jødiske bakgrunn på nytt
Del
Jødiske forskeres rolle for å heve 
bevisstheten om at Jesus var jøde har vært temaet for Hilde Brekke Møllers doktorgradsarbeid.

De siste 30-40 årene har Jesu identitet som jøde og bakgrunn i et jødisk miljø fått større oppmerksomhet blant Jesus–forskere. I den såkalte jakten på den historiske Jesus har også jødiske forskere bidratt.

LES: Føler seg krenket i doktorgradsavhandling

En av disse er Géza Vermes (1924–2013). Han ble født i Ungarn og mistet begge foreldrene i Holocaust . Som barn ble han døpt inn i Den romersk–katolske kirke, og senere ble han ordinert til katolsk prest.

Men i voksen alder forlot han kirken og tok tilbake sin jødiske identitet, som medlem av den liberale synagogen i London. Som akademiker arbeidet han særlig med dødehavsrullene, og endte opp som professor i jødiske studier ved Oxford University.

Overvurdering

Tidlig på 1970–tallet ga Vermes ut boken «Jesus the Jew. A HistorianЃLs Reading of the Gospels».

– Vermes er blitt tildelt en rolle som en veldig viktig person i Jesusforskningen. Av mange regnes han blant dem som har fått Jesus forskere til å forstå betydningen av at Jesus var jøde, sier Hilde Brekke Møller

Nylig disputerte hun for doktorgraden ved Menighetsfakultetet. I avhandlingen har hun undersøkt hvor stor innflytelse Vermes faktisk har hatt. Hovedkonklusjonen hennes er at akkurat hans betydning er overvurdert. Samtidig har arbeidet gitt mer innsikt i hvordan Jesus–forskningen har utviklet seg, og hvordan forskere har tilnærmet seg det faktum at Jesus var jøde.

Vennlig innstilt

Jesu jødiske bakgrunn har vært et omdiskutert tema i den moderne forskningen på hans liv og person.

En av oppdagelsene som Hilde Brekke Møller har gjort, er at kristne forskere som har vært engasjert i misjon blant jøder, til dels har vært mer interessert i Jesu jødiske bakgrunn enn andre forskere har vært. Forskere tilknyttet tysk jødemisjon, som hadde nære bånd til Israelsmisjonen i Norge, er et eksempel. Fra slutten av 1800–tallet og fram til utbruddet av andre verdenskrig skrev flere av dem bøker om Jesus med positiv interesse for jødiske forhold.

– De leste jødiske tekster selv, for å vite hvordan de skulle forkynne for jøder. Flere av dem hadde en helt annen tilnærming enn mange forskere hadde, og hadde en interesse for å forstå det jødiske med velvilje. Dette kan ligne på det vi ser blant konservative kristne israelvenner i dag, sier hun.

Nazi–omskrivning

Det er ikke vanskelig å finne eksempler på helt andre grunnholdninger i Jesus–forskningens historie.

– De mest ekstreme tilfellene av hvordan forskere har tilnærmet seg den jødiske Jesus, kommer fra Nazi–Tyskland. Der måtte man komme unna det faktum at Jesus var jøde. I stedet ville man beskrive ham som arier, sier Brekke Møller.

Hun har også funnet sterke innslag av det som i dag vil oppfattes som antisemittisme blant forskere som vedgår at Jesus var jøde. Flere beskriver da Jesus som et unntak i sitt eget folk, og jødene omtales som hardhjertete, arrogante og intolerante.

Samtidig finnes det eksempler på jødiske Jesus–forskere som presenterte Jesus og jødedommen med et positivt fortegn.

– Både på 1800 og 1900–tallet finnes det jødiske forskere som plasserer Jesus helt innenfor jødedommen, og de skriver til et jødisk publikum. De ønsker å presentere Jesus–figuren som «en av sine egne», påpeker Brekke Møller.

En av flere?

Den mest omtalte av Géza Vermes´ påstander, er at Jesus bare var en av flere liknende jødiske undergjørere i sin egen samtid.

– Vermes oppdaget fortellinger fra rabbinsk litteratur som liknet på Jesus–fortellingene. Resultatet av forskningen hans blir at Jesus ikke er alene om å ha spesielle evner. Vermes ville for eksempel si at disse andre undergjørerne også ble kalt Guds sønn, sier Brekke Møller.

Hun har imidlertid funnet at de fleste forskere avviser konklusjonen som Vermes trekker fra parallellene mellom Jesus og de rabbinske undergjørerne.

Brekke Møller tror ikke den beste forklaringen på økt faglig interesse for Jesu jødiske bakgrunn er en eller flere jødiske forskeres innsats.

– Jeg tror det henger mer sammen med en større vending i synet på jøder, jødedom og Israel. Her skjer det et oppgjør rundt inngangen til 1980–tallet, sier teologen.

Mens mye vestlig Jesus–forskning tidligere i stor utstrekning diskuterte hvilke enkeltutsagn fra Jesus som er autentiske, er forskningen i det siste mer opptatt av å lage en mer helhetlig fortelling om hans liv. Det gjør at andre aktører, og samfunnet han levde i, blir viktigere.

– Man legger mer merke til at Jesus forholder seg helt naturlig til synagogen, leser fra Skriftene, diskuterer renhet og urenhet og så videre. Han har typiske jødiske karaktertrekk, sier hun.

Nyttig kunnskap

Hos alminnelige bibellesere tror Brekke Møller det har vært vanlig å være nysgjerrig på sammenhengen Jesus levde i.

– Jeg synes det er veldig spennende å lese fortellingene nettopp som fortellinger, og lese meg selv inn i dem. Hvordan ville det vært hvis jeg hadde vært der og møtt denne mannen?

Brekke Møller tror at bibellesere har glede av kunnskap om jødedommen på Jesu tid.

– Jeg tror arkeologiske funn som sier oss noe om hva slags hus folk levde i, hva de spiste og hvordan de levde kan være til glede for bibellesere som vil vite mer om Jesus, sier hun.