FOKUS: Biskop i Bjørgvin, Halv
...
FOKUS: Biskop i Bjørgvin, Halvor Nordhaug, snakkar alltid om viktig det er å gje når han reiser rundt på visitasar. Foto: Magnar Børnes
Bjørgvin-bisp: – Ingen gudstjeneste med
 Israels flagg
Del
Da Halvor Nordhaug var på 
bedehusbesøk i mars, hang det et israelsk flagg i lokalet. – Vi begynner ikke gudstjenesten før det flagget er fjernet, sa biskopen.

Det var en leser som tipset Dagen om at Nordhaug, under et gudstjenestebesøk i Hordvik bedehus i Åsane, ba menigheten om å fjerne det israelske flagget som hang på veggen ved alteret. Åsane er en bydel i Bergen.

Biskopen kan bekrefte at påstanden stemmer:

– Å ha et flagg som permanent liturgisk utsmykning eller symbol er helt uaktuelt i lokaler hvor Den norske kirke holder gudstjenester, sier Nordhaug til Dagen.

– Jeg sa at vi begynner ikke gudstjenesten før flagget er fjernet, fortsetter han.

– Splittende

– Hvorfor ba du om det?

– Det er jo helt åpenbart. Det israelske flagget er et symbol for den ene siden i en bestemt politisk konflikt. Jeg ville ha reagert på nøyaktig samme måte dersom en kirke hadde hatt det palestinske flagget hengende fremme under en gudstjeneste, sier Nordhaug.

– Det virker ikke samlende, men splittende på menigheten.

Generell flaggskepsis

Halvor Nordhaug forteller at det israelske flagget ble tatt ned, slik at gudstjenesten kunne gå sin gang som normalt. Han legger til at det var ingen innvendinger mot dette fra ledelsen i bedehuset.

– Dette flagget hadde da heller ikke menigheten bedt om tillatelse til å ha hengende fremme under gudstjenesten, sier han.

– Å ha et flagg som permanent liturgisk utsmykning eller symbol er helt uaktuelt på steder hvor Den norske kirke holder gudstjenester.

Biskopen er skeptisk til at flagg i det hele tatt skal henge i menighetslokalene når det er gudstjeneste, det norske flagget inkludert.

– Nasjonale flagg i gudstjenesten er forbeholdt helt spesielle anledninger.

– Man kan bruke det norske flagget på nasjonaldager, og man kan bruke andre lands flagg ved spesielle anledninger, som for eksempel når det er gjester på besøk, sier han.

Svein Jessen fra Morvik i Åsane hører til Mjølkeråen bedehus i Åsane som ikke er vigslet til kirkelig bruk.

Unngå styring

– Det har vi unnlatt helt bevisst for at vi ikke skal oppleve en slik styring fra kirkens side, sier Jessen.

Han var selv ikke til stede under bispevisitasen i Hordvik bedehus i mars, men forteller at bedehusfolk snakker mye om dette i Åsane. Jessen er skuffet over at biskopen påla bedehuset å fjerne det israelske flagget.

– Biskopen burde ikke legge seg bort i slikt. Jeg blir opprørt og oppgitt. Det er en tragedie at vi er kommet så langt i avkristningen i Norge at til og med det israelske flagget ikke skal vises offentlig, sier Jessen.

Selvbestemmelse

Nordhaug presiserer at bedehuset selv kan bestemme hvilken utsmykking de måtte ønske å ha ved alle andre møter og sammenkomster.

– Det legger jeg meg ikke bort i. Men huset er innviet til kirkelig bruk, og under en gudstjeneste gjelder det visse regler for utsmykking som vi skal følge, sier biskopen.

Det har ikke vært mulig for Dagen å få kommentar til hendelsen fra styret i Hordvik bedehus. Tirsdag sa styret nei til å la Dagen ta bilde av bedehuset med det israelske flagget inni.

Les også: Biskop reagerer mot homoflagg i kirken