SMÅ SUMMER: Summene som kommer
...
SMÅ SUMMER: Summene som kommer fra stat og kommune er langt fra nok til å drive de fleste frikirkemenigheter. Foto: NTB Scanpix
For frikirker er offentlig støtte bare lommerusk
Del
For Human-Etisk Forbund stiller det seg helt annerledes.

83 prosent av budsjettet til Human-Etisk Forbund i 2015 ble dekket av offentlige overføringer, opplyser økonomisjef Harald Masst til Dagen. Han legger til at tilsvarende andel for 15 år siden var 77 prosent.

I norske frimenigheter dekker offentlige tilskudd vanligvis et sted mellom fem og 20 prosent av budsjettene, ifølge seniorrådgiver Dag Nygård i Norges Kristne Råd .

Usikker framtid

Debatten om finansiering av tros- og livssynssamfunn er på nytt aktuell etter at Stortinget i forrige uke tok et stort steg i skilsmissen mellom stat og kirke. Den norske kirke overtar arbeidsgiveransvaret for sine ansatte og blir eget rettssubjekt.

LES: Klare for kirkelig pengekrangel

En framtidig utfordring er hvordan folkekirken skal finansieres. I dag utgjør offentlige overføringer rundt 80 prosent av driftskostnadene. Det er usikkert hvordan finansieringen blir etter 2020. Regjeringen fikk i Stortinget sterk motbør fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet for å lufte former for medlemsbetaling som en mulighet.

Himmelvid forskjell

Modellen som velges for finansiering av Den norske kirke, kan få konsekvenser også for andre tros- og livssynssamfunn. I dag har disse rett på et årlig offentlig støttebeløp per medlem som tilsvarer det Den norske kirke har mottatt fordelt på antallet medlemmer i hver kommune. Støttebeløpet vil dermed variere kommuner i mellom, men ligger i mange tilfeller på knapt tusen kroner.

For en frimenighet med noen få hundre medlemmer dekker ikke dette særlig mye til lønn, drift og vedlikehold.

– Forskjellen mellom oss og Den norske kirke er som natt og dag, sier mangeårig pastor og forkynner Sten Sørensen .

– Frikirkene er vant til å ta økonomisk ansvar for virksomheten, sier han.

LES OGSÅ: Blir staten bedre uten kirken?

Øivind Augland i kirkeplantingsnettverket Dawn er av samme oppfatning.

– Den offentlige støtten betyr minimalt av totalen, sier Augland.

Han mener de offentlige midlene betyr mest for menigheter som har en stor passiv medlemsmasse og en liten aktiv kjerne.

Ikke truet

SPESIALRÅDGIVER: Dag Nygård registrerer ikke bekymring i Frikirke-Norge for at støtten skal forsvinne. - Men den er viktig ut fra en forventning om å bli rettferdig behandlet, sier han. Foto: Norges Kristne Råd
 

Spesialrådgiver Dag Nygård i Norges Kristne Råd opplyser at de har undersøkt hvor mye de offentlige bidragene utgjør av frikirkers budsjetter.

– Det varierer stort sett med mellom fem og 20 prosent, forteller han.

LES MER: Kulturministeren ber kirken skaffe sponsorer

Nygård har ikke informasjon om hvorvidt det er et mønster for hvilke typer menigheter som relativt sett er mest avhengige av den offentlige støtten. Han registrerer ikke bekymring for at støtten skal forsvinne, men opplever at den er viktig ut fra en forventning om å bli rettferdig behandlet.

– Vår eksistens er ikke truet av endring i finansieringen, sier han.

Ikke tiende

Pressesjef Jens Brun-Pedersen i Human-Etisk Forbund påpeker at det er en årlig kontingent for å være medlem, men legger ikke skjul på at disse midlene utgjør en beskjeden andel av helheten.

PRESSESJEF: Jens Brun-Pedersen avviser ikke at human-etikerne må betale en form for «tiende» dersom politikerne bestemmer at medlemmene i tros- og livssynssamfunn må betale selv. Foto: Karina Rønning
 

– Jeg tror vi neppe kan måle oss med givergleden i Frikirke-Norge, sier Brun-Pedersen, som selv vokste opp i en pinsemenighet.

LES OGSÅ: – Tøv at vi er ute etter de kristne

Ordinær medlemsavgift er 350 kroner. Ekstra medlemmer i samme husstand betaler bare 50 kroner. Det samme gjør de som mottar trygd eller av andre grunner har lav inntekt.

– Jeg vet jo at en del kristne gir tiende. Det kan det bli betydelige summer av, sier Brun-Pedersen.

– Dere har ikke vurdert å oppfordre til tiende, dere også?

– Nei, men det kan jo hende vi må gjøre det hvis politiske miljøer sier at nå er det nok og sier at medlemmene i tros- og livssynssamfunn selv må betale. Da kan det være at vi må oppfordre til enda mer giverglede, svarer Brun-Pedersen.

Men så langt sier han at det ikke er tradisjon for slike oppfordringer.

Ordinær medlemskontingent i Human-Etisk Forbund er 350 kroner. Øvrige medlemmer i samme husstand betaler bare 50 kroner. Det samme gjør medlemmer som er trygdet eller har lav inntekt.

Frykter belønning

I overskuelig framtid tror ikke Dag Nygård det er grunn til å vente dramatiske endringer i støtteordningene. Han har fulgt debatten om dette tett siden han satt i Gjønnes-utvalget som leverte sin utredning av forholdet mellom stat og kirke i 2006.

– Politikerne ble nok skremt av det som skjedde i Sverige etter at skattesystemet ga incentiver til å melde seg ut av Svenska Kyrkan , sier Nygård.

KOMMENTAR: Våre nye mørkemenn

På lang sikt tror han imidlertid at situasjonen kan bli annerledes hvis trenden fortsetter med at en stadig mindre andel av befolkningen er medlemmer i Den norske kirke.

dag nygård,den norske kirke,frikirke-norge,givertjeneste,harald masst,human-etisk forbund,offentlig finansiering,statsstøtte,sten sørensen,øivind augland,hef,norges kristne råd,stortinget,økonomi,finans,finansiering,støtteordning,støtte,penger,pengestøtte,kirken,dnk,trossamfunn,ap,sp,senterpartiet,arbeiderpartiet,regjering,frikirker,frikirkelighet,dawn,jens brun-pedersen,gjønnes-utvalget,sverige,svenska kyrkan