IS krever 174 millioner i løsepenger for 242 bortførte kristne

Etter over to måneder med forhandlinger er situasjonen fremdeles usikker for de kristne familiene som ble bortført i Nord-Syria av terrororganisasjonen IS i februar.

Terrororganisasjonen krever hele 23 millioner dollar i løsepenger (174 millioner kroner), skriver nyhetsbyrået World Watch Monitor med the Assyrian Church of the East som kilde.

– Dette er en sum som langt overgår det kirken og det assyriske samfunnet har mulighet for å betale, sier en assyrisk kirkeleder til nyhetsbyrået.

Han forteller at de har strekt seg så langt som de kunne, men at IS har avslått tilbudet deres. IS skal ha omtalt løsepengene som beskyttelsesskatt, jizya.

De fleste av de kidnappede er fattige bønder som bodde i landsbyer langs Khabur-elven.

Finansieringskilde

Ifølge CMI-forsker Kjetil Selvik er kidnappinger og høye krav om løsepenger en velkjent IS-metode.

– I noen tilfeller har kidnappinger utløst løsepenger, i andre tilfeller ikke. De har gjentatte ganger demonstrert at det koster dem lite å ta livet av sine gisler.

– Å kreve en svært høy løsesum kan sees på som en vinn-vinn-strategi, sier Selvik og forklarer hvorfor:

– Enten får de mye penger mellom hendene; og løsepenger har helt klart vært en viktig finansieringskilde for IS under konflikten i Irak og Syria. Eller så kan de gjøre alvor av truslene hvis motparten ikke betaler nok. De har en bevisst strategi på å skape frykt og bruke vold som en metode for å etablere sin autoritet.

Selvik mener at IS bruker begge metoder bevisst, både løsepengene og terroreffekten, for å etablere sin «stat».

Utmattende

– Kinappinger og overgrep er ikke nytt i denne regionen, men nå har det vært massivt, sier Stig Magne Heitmann, faglig leder i Åpne Dører.

Det er en stor påkjenning for ofre og familier, for menigheter og kirkesamfunn, understreker han.

– Det skaper en enorm frykt. De lever med vissheten om at det kan skje i dag eller i morgen, sier Heitmann, som tolker bølgen av kidnappinger som del av IS-strategien for å renske området for minoriteter.

– Det rammer ikke bare kristne, men også yezidier og muslimer som ikke er rettroende sunnier.

Heitmann forteller at det meldes om vekst i tallet på selvmord blant syriske unge.

– Etter fire år med krig sliter mange med angst og depresjon. Flyktningsituasjonen er desperat, og folk opplever at alt håp er ute.

– Det vil være et enormt behov for traumebehandling i generasjoner fremover, sier han. Åpne Dører er nå i ferd med å bygge opp et tilbud om slik behandling i Syria og Irak.

Konverterte

23. mars offentliggjorde IS en video som viste en av de assyriske fangene som fremsa den muslimske trosbekjennelsen og erklærte at han hadde konvertert til islam, frivillig og uten press.

– Denne mannen bekjente seg som muslim i et par timer for å redde livet og bli løslatt. Han er nå tilbake i Qamishli, og det han gjorde blir diskutert, sier en assyrisk kilde til World Watch Monitor.

Kjetil Selvik har merket seg at IS har varierende praksis når det gjelder krav om konvertering og betaling av beskyttelsesskatt.

– Det synes som om de ikke er helt enige med seg selv, om det faktisk er mulig å være kristen og betale skatt i IS-staten eller ikke.

– IS står for en ensretting som gjør seg gjeldende på alle plan. Der er ingen toleranse for annerledeshet, verken religiøst eller politisk. Denne ensrettingen gir seg utslag i angrepene på religiøse minoriteter og fordrivingen av for eksempel yezidiene og shabakene i Irak, men kan også slå inn i kravene om konvertering, sier Selvik.

Omringet

Ifølge kirkelige kilder skal det være 93 kvinner, 51 barn og 98 menn blant de bortførte assyrerne.

I tillegg til disse ble rundt tusen familier sendt i eksil til byene Qamishli og Hassake da IS angrep i februar.

– Dette er en forferdelig tid, sa den syrisk-katolske erkebiskopen Jacques Behnan Hindo til det katolske nyhetsbyrået Fides 30. april.

– I nesten tre måneder har vi nå vært fanget i kampene mellom kurdisk milits og den syriske hæren som slåss mot IS.

IS har gjennomført flere angrep på Hassake i det siste.

– Vi er avskåret fra omverdenen, som en øy omringet av jihadister på alle sider, sa erkebiskop Hindo.

Mange fordrevne assyriske familier fra Hassake-området har flyktet ut av landet. Minst 300 familier har reist til Beirut, melder World Watch Monitor. Libanesiske myndigheter har gitt opphold til de som søker visa gjennom kirkene. Andre har flyktet ut av Syria til Dohuk i Nord-Irak.