Rekordtørke kan ramme 20 millioner

10,2 millioner mennesker i Etiopia trues av sult etter den verste tørken i landet på over 30 år. Antallet kan i verste fall doble seg, mener FN.

Bonden Ashenafi Damenew har alt fått kjenne på kroppen hvordan tørken rammer fattige folk. Han klapper en to år gammel rødbrun oksekalv på ørene mens den lener seg slapt inntil låret hans. Kalven er utmagret.

– Først stopper regnet og så dør dyrene. Da er det oss mennesker i neste omgang, hvis ikke vi får hjelp og regnet kommer. Det er nå framover vi virkelig vil begynne å sulte, sier han til generalsekretær Anne-Marie Helland i Kirkens Nødhjelp (KN).

Hun var i Etiopia for en måned siden og så begynnelsen på det som nå er i ferd med å ramme landet med full tyngde. En ny stor hungersnød ruller inn over Afrikas Horn.

Etiopia er blitt rammet av tørke, uår og sultkatastrofer mange ganger. De nordvestlige provinsene opplevde tørke, sult og død gjennom store deler av forrige århundre, men flere deler av landet har vært rammet.

I 1984 døde omkring 1 million mennesker. Den gangen vendte en hel verden øynene mot Etiopia, og artisten Bob Geldof startet Band Aid for å samle inn penger til de sultende.

El Niño

32 år senere er det krise på nytt, og værfenomenet El Niño får skylda. El Niño – den lille gutten – viser av alle ting til Jesus-barnet fordi fenomenet oppstår ved juletider. Det starter i det østlige Stillehavet der store temperatursvingninger i overflatevannet medfører uforutsigbare værvariasjoner med både tørke og oversvømmelser på kontinentene.

Liten oppmerksomhet

Problemene i Afrika bygger seg opp i skyggen av Syria- og asylkrisen. Hittil har Etiopia-krisen fått minimal medieoppmerksomhet.Hjelpeorganisasjonene frykter katastrofen må slå inn med full tyngde før den får verdens øyne rettet mot seg – slik at penger blir samlet inn og hjelp kan distribueres.

FNs generalsekretær Ban Ki-moon advarte i slutten av januar om at Etiopia sto overfor den verste tørken på 30 år og uttalte at dette var en altfor stor oppgave for etiopiske myndigheter å hanskes med alene.

FNs mener 10,2 millioner mennesker vil trenge matforsyninger, og antallet kan bli fordoblet innen noen måneder. Det anslås at behovet for mat er 1 million tonn pr. million mennesker pr. kvartal, altså 10,2 millioner tonn bare for de nærmeste tre månedene.

Da blir USAs foreløpige bidrag småtterier. Amerikanerne har lovet Etiopia 176.000 tonn mat som skal dekke behovene til over fire millioner den nærmeste tiden, ifølge USAs offisielle føderale radio- og TV-kanal, Voice of America (VOF).

97 millioner dollar brukes på dette, ellers bare en brøkdel av hva USA bidrar med i støtte til Etiopia på permanent basis.

Haster

Foreløpig er få mennesker døde av matmangel, men dyrene har begynt å dø. Tid er nå en kritisk faktor i et kappløp mot sulten.

– Det tar tid å få fram forsyninger. Det tar tre måneder fra man bestiller maten til den kan deles ut, sier Kari Øyen, seksjonsleder for Øst-Afrika i Kirkens Nødhjelp.

Dårlig infrastruktur i tørkeområdene gjør det delvis vanskelig å få hjelpen fram.

Øyen sier Afar-provinsen nord for hovedstaden Addis Abeba er kjerneområdet for tørken, men også de østlige delene av Amhara og Tigray samt lommer i andre regioner er rammet. Det samme gjelder naboland som Somalia, Djibouti og Eritrea samt andre land vestover i Sahel-beltet. Men Etiopia er det mest folkerike landet i regionen, så tørken og dens konsekvenser er mest synlig der.

Sårbart

På den etiopiske landsbygda lever folk utsatte liv. Slår avlingen feil, er det kort vei til stupet.

– El Niño har gjort livet mer uforutsigbart, sier Øyen og forteller at uteblitt regn i regntiden i mars og april i fjor har skapt problemer. Avlingene ble mindre, og noen har måttet spise av såkornet for å overleve. Når da såtiden kommer, blir avlingene mye mindre. Hvis heller ikke regntiden i august og september blir normal, slår katastrofen inn. Selv med gode avlinger i år, vil det være lite mat å tære på helt fram til oktober-november. Innen den tid vil mange få alvorlige vansker.

Normalt kan en familie selge noen dyr for å spe på økonomien, men når dyrene er svake og tynne, får de mindre for dem.

– Men dødstallene er ikke høye ennå?

– Vi er i en tidligere fase nå enn ved katastrofen for 32 år siden, men det er ikke mye å gå på.

Felles norsk innsats

Fire store norske organisasjoner er allerede inn i de hardest rammede områdene i Etiopia. KN jobber mest i det østlige Amhara.

– Vi jobber først og fremst med å sikre rent vann til husdyr og mennesker, sier Kari Øyen.

KN samarbeider med Flyktninghjelpen, Norsk Folkehjelp og Utviklingsfondet om en søknad til Utenriksdepartementet om støtte til strakstiltak. De har bedt om 56 millioner kroner til vann, mat og såkorn og håper på snarlig svar.

Imens har Kirkens Nødhjelp slått hull på sparegrisen og tatt penger fra sitt krisefond for å komme i gang.

– Men dette er ikke stort, sier Øyen, som sier det er avgjørende at man klarer å opprettholde forsyningslinjene.

– Kan det bli like ille nå som for 32 år siden?

– Jeg tror vi er bedre rustet nå enn på 80-tallet. Vi har bedre systemer globalt, så hvis vi klarer å tenke flere tanker på en gang, får vi gjort det som skal til, sier hun.