Gira på misjon

Kristne må lære seg å dele både evangeliet og sine privilegier, mener Tor Erling Fagermoen. Norsk misjonsungdom er alt i gang.

Karine Norbye (19) og Håkon Rydland (18) deltar på Frontline-konferansen som startet i går og fortsetter i dag. De er alt tydelig bevisst på at de personlig skal gjøre noe for dem som kommer til Norge fra områder med nød og krig.

Fagermoen er «Europa-leder i Laget», det vil si den europeiske delen av den internasjonale kristne student- og skolelagsbevegelsen, IFES. Han er tett på skoleungdom og studenter i Norden og på kontinentet og vel kjent med utfordringene flyktningstrømmen har gitt Europa.

Det beste og verste

Hans oppdrag i kveld er å snakke om at «Gud er grensesprengende i verden». Det handler ikke primært om at Europas grenser ble overstrømmet av 1 million flyktninger i fjor, men situasjonen er likevel utfordrende både for Europas stater og kristne der.

– Europa er i forandring, blant annet på grunn av migrasjon. Dette får fram det beste og det verste i oss. Det beste er den fantastiske nestekjærligheten vi blant annet har sett i Tyskland hvor folk har stilt på dugnad for å hjelpe asylsøkere. Det har vært et enormt engasjement, både i menigheter og i samfunnet ellers. Dette er det beste i oss som sier at «nå må vi trå til», sier Fagermoen og minner om at det en gang var noen som trådte til for Norge, som USA og nabolandene våre.

– Frykt og egoisme

Når store flyktningstrømmer treffer Europa, bringer det også fram fremmedfrykten, sier han og mener noen politikere spiller på den.

– Det handler om egoisme og at vi ikke vil gi fra oss privilegier. Det er en holdning som sier at «Jeg vil ikke dele». Men jeg tror at vi som kristne nettopp skal dele og at vi skal gi fra oss privilegiene våre. Dette er en stor anledning til å vise nestekjærlighet, sier han.

Mange muslimer i flyktningstrømmen er i en spesiell situasjon.

– De opplever at de for første gang er i et land der det er anledning til å finne ut hvem Jesus er, og tall viser at mange blir kristne. Det er spennende, sier Fagermoen.

– Gira på misjon

Håkon Rydland fra Brumunddal i Hedmark har gledet seg til Frontline siden han var med for første gang for to år siden. Han deltar med glød på en misjonskonferanse der arbeidet med å nå de unådde er alfa og omega. Håkon ser alt ut til å ha staket ut kursen mot et mulig framtidig misjonærliv og går på Teft-linja på Fjellhaug utdanningssenter. Om to uker forlater han det trygge og vante for å tilbringe fem måneder i Kenya, et av Misjonssambandets misjonsfelter.

– Jeg er gira på misjon og mener vi må tenke nytt nå som mange unådde kommer hit, sier han og forteller om to nye venner i hjemtrakten på østsida av Mjøsa. De er fra Eritrea og har en kristen-ortodoks bakgrunn.

– Selv om de er kristne, har de aldri hatt en bibel, og de mangler mye kunnskap, sier Håkon som vet at flyktninger setter stor pris på nordmenn som tar kontakt. Selv øver han seg stadig i å dele troen med andre.

Karine er fra Lavangen i Troms og går på KRIK-linja på Fjellhaug og synes det er fantastisk å være sammen med så mange jevnaldrende som er opptatt av misjon.

– Vi er de som skal overta misjonsarbeidet, sier hun og sier at det ikke bare handler om fremmede land. Det kan også handle om hennes hjemlige landsdel der det kristne tilbudet er mindre enn sørpå.

– Vi har mange asylsøkere der i forhold til folketallet, sier Karine.

– Misjonssambandet vil ut til jordens ender med evangeliet. Er det noen fremmedfrykt i egne rekker?

– Ja. Vi hører ofte at vi skal ut til alle folkeslag og at Gud elsker alle, men det er ikke alltid dette stemmer overens med det vi gjør, sier Håkon. Han mener det er like viktig å snakke med tiggeren utenfor forsamlingslokalet som dem som er innenfor døra.

– Hvis vi som kristne bare er gode mot andre kristne, viser vi ikke at Gud elsker alle. Men jeg tror dette er vanskelig fordi det kan være den del fremmedfrykt blant oss, sier han.

Endre holdninger

Franske Coralie Diebold er aktivist for Europas flyktninger og blant dem som jobber målrettet for at europeiske land skal hjelpe mennesker på flukt. Hun er med i prosjektet The Refugee Campaign i regi av Den Europeiske Evangeliske Allianse, EEA, og jobber blant annet inn mot EUs organer for å skape endring.

– Den første delen av budskapet ville være at vi må starte med oss selv. Hvordan tror jeg, og hvordan ser jeg på verden og flyktningkrisen? Hvis ikke vi som kristne endrer vår holdning til «de andre», hvordan kan vi forvente at politikere skal forholde seg på riktig måte til dem som kommer? spør hun og viser at Bibelen er klokkeklar på at vi skal ta vel imot de fremmede iblant oss.

Tilbaketrukket

– Jesus var også flyktning en gang, sier Diebold til Dagen og spør om vi virkelig ser Guds bilde i dem som kommer til landet og som lider.

– Elsker vi dem slik Jesus ber oss om å gjøre? spør Diebold som mener kristne ofte ikke tenker igjennom de politiske ideene som omgir dem i samfunnet.

– Kanskje er det slik fordi vi ikke bryr oss og at vi ikke ser på politikken gjennom en bibelsk linse, sier hun og mener at mange kristne deler opp livet i en trosdel og sivilt liv. EEA prøver å gi kristne økt kompetanse når det gjelder politiske spørsmål.

– Vi kan ikke overlate den politiske tenkningen til andre, sier Diebold som mener Jesus ofte satte sitt budskap inn i den samfunnssammenhengen han talte inn i. – Men kristne trekker seg ofte tilbake fra samfunnet, kritiserer hun.

– Vil du si at det er en kristenplikt å ta imot flyktningene?

– Ja, det er mange eksempler på at dette trekkes fram i Bibelen. Det er tydelig at vi skal ta imot flyktninger, fremmede og utslåtte og være sjenerøse med dem. Det handler om rettferdighet, understreker hun.