BEHOV: - De åndelige behovene
...
BEHOV: - De åndelige behovene må ivaretas uavhengig av hvilke tradisjon pasienten tilhører, sier Olaug Bollestad. Foto: Audun Braastad, NTB Scanpix
Sendte sine
 sykepleiere
 på troskurs
Del
KrF–politiker Olaug 
Bollestad mener pasienter ikke blir ivaretatt hvis deres åndelige behov ikke blir møtt. Som leder i helsevesenet tok hun grep 
for å bøte på mangelen.

I gårsdagens Dagen fortalte to forskere på sykepleie om sine ferske forskningsarbeider om åndelig omsorg for pasienter.

– Mange har en tanke om at det er kirken som skal gi åndelig omsorg og trekker seg dermed unna. sa Liv Skomakerstuen Ødbehr som jobber ved Høgskolen i Hedmark. Hun har snakket med 31 pleiere som arbeider med demente om temaet. Flere av dem var usikre på hva hun mente med åndelig omsorg. Noen beskrev det som pinlig og skamfullt å gå inn på slike emner.

Liknende signaler oppfatter førsteamanuensis Tove Giske ved Haraldsplass Diakonale Høgskole. Hun har nettopp publisert en vitenskapelig artikkel basert på intervjuer med 22 sykepleiere.

– De unge sier at det er mer tabu å snakke om tro enn om seksualitet, sa Giske.

Hun poengterte at sykepleieetikken pålegger pleiere å ivareta pasienters åndelige behov.

Sendt på kurs

Stortingspolitiker Olaug Bollestad har selv bakgrunn som sykepleier og har tidligere jobbet som leder for et akuttmottak.

– Da sendte jeg ansatte til kurs på Misjonshøgskolen for at de skulle få økt forståelse for hva tro betyr for mennesker, sier Bollestad.

På sykehjem og andre institusjoner mener hun det er helt avgjørende å tenke helhetlig om hvert enkelt menneske.

– Vi ivaretar ikke pasienten om vi ikke også ivaretar hans eller hennes åndelige behov. Vi politikere må tørre å stille spørsmål om det behovet ivaretas, sier Bollestad.

Eksistensielt

Som sykepleier hendte det at hun ble bedt om å lese noe oppbyggelig for pasienter. Det syntes hun var uproblematisk.

– Jeg tror mange er redde for å bli tatt for evangelisering, sier Bollestad.

Hun understreker at en slik frykt er helt ubegrunnet når pasienten tar initiativ. Tvert imot mener hun at ikke minst ledelsen ved forskjellige helseinstitusjoner burde være enda mer bevisste på å legge til rette for at pasienter kan få den oppfølgingen de ønsker, også fra prest, sjelesørger eller andre eksterne aktører.

– Vi har stille rom og kapell på flyplasser og sykehus, påpeker Bollestad. Hun synes det er underlig om man ikke enda tydeligere prioriterer at mennesker får dekket eksistensielle behov også på et sykehjem, der de faktisk bor.

Lokalt ansvar

Fra akuttmottaket husker Bollestad godt første gang en muslim døde.

– For meg var det viktig å håndtere dette med respekt, forteller Bollestad.

Hun påpeker at de fleste pasienter i Norge har en tilknytning til et kristent kirkesamfunn, men at omsorgen for de åndelige behovene må ivaretas uavhengig av hvilken tradisjon pasienten tilhører.

– Er det nødvendig å gi noen rikspolitiske signaler om betydningen av åndelig omsorg?

– Vi må hele veien snakke om hele mennesket, sier Bollestad, og understreker at dette ikke bare handler om de eldre.

– Åndelige behov må være en del av helse- og omsorgstjenestene. Lokalpolitikere må etterspørre om disse blir møtt, sier hun.