Teksten på Sven Olav Høiviks Facebook-side.

Prestejakt på Facebook

Det gode liv på landet og kreative metoder for presterekruttering hjelper ikke alle steder. Den norske kirkes prestemangel avhjelpes heller ikke nødvendigvis når boplikten oppheves ved månedsskiftet.

Mandag 1. september er det slutt på boplikten for prester. Da etableres en ny tjenesteboligordning for prestene i Den norske kirke. Den er ment å virke rekrutterende, men ikke alle tror den nødvendigvis vil ha en slik effekt.

Arbeidsgiver skal tilby tjenestebolig i områder hvor det er vanskelig å få prester, og det er eieren av de norske prestegårdene, Opplysningsvesenets fond, som har ansvaret for å skaffe bolig der det er behov.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Ingunn Aarseth Høivik, sokneprest i Rissa og Hasselvik i Sør-Trøndelag, jakter for tiden en god kollega etter at den andre presten der har flyttet. Hun tror det er få prester som vil kjøpe bolig og etablere seg langsiktig i bygde-Norge når investeringen neppe gir god avkastning i boligmarkedet.

Savner prest

Derfor må det ekstra lokkemidler til for å få søkere til prestestillinger i slike strøk, og mannen hennes, Sven Olav Høivik, har nylig forsøkt å hjelpe til – via sosiale medier.

I Rissa, på nordsiden av Trondheimsfjorden, har prestefamilien Høivik tatt Facebook i bruk for å vekke innsatstrangen hos mulige aktuelle kandidater til lokal prestetjeneste:

«Hallo, finnes det en kristen familie som kan tenke seg å tjene Gud og mennesker (og seg selv) sammen med oss i Rissa? Prest is missing, 2. gangs utlysning er på veg. Hilsen Familien Høivik», skriver Sven Olav Høivik på sin Facebook-profil.

Ropet på Facebook kommer midt imellom to utlysningsrunder der den første ikke fristet mer enn to søkere, og ingen av dem var ferdigutdannet ennå. Derfor står man nå foran en ny utlysning.

Imens skal den ene av søkerne fra runde nummer en være vikar i stillingen som ble ledig da den ene av de to sokneprestene forlot Rissa denne uka.

AKTIV FAMILIE: Alle er i ilden når sokneprest Ingunn Aarseth Høivik, døtrene Ingjerd (16) og Audhild (15), sønnen Tormund (11) og mannen Sven Olav Høivik er på gudstjeneste i Rissa.

Aktiv familie

Dermed er det bare én fast prestefamilie på skansen i Rissa nå. Ingunn Aarseth Høivik (48) har vært sokneprest på stedet i to omganger, først fra 1999 til 2009, og deretter fra 2013 og fram til nå.

Hun og mannen har tre barn, og alle fem deltar i menighetslivet. Sven (51) er lege, men vikarierer som organist når det trengs.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Jeg er musiker av lidenskap, sier han og forteller at han varierer mellom salmer, barnegospel og klassisk.

Også resten av familien er aktive. Slik blir det på landet. Særlig når det dels er tynt med aktive kristne i Fosen-bygdene ellers. Barna Ingjerd (16) og Audhild (15) er sentrale i å starte opp et nytt barnearbeid i menigheten, og sønnen Tormund (11) er lydtekniker med mer.

Sven forteller hvor bra det hadde vært med en prestefamilie til som kunne vært med på omtrent samme måte. Når den ene familien nå er dratt, oppstår en slags krise for den som er igjen. Dermed grep han til Facebook for å spre ryktet om Rissa og den ledige stillingen.

På Facebook

– Har oppfordringen gitt respons?

– Den er blitt delt av tre-fire stykker, sier Sven.

Ingunn forteller at metoden ikke er helt uvanlig. Hun kjenner flere andre tilfeller der Facebook er benyttet for å gjøre folk oppmerksomme på ledige prestestillinger.

Dette bekreftes også ved bispedømmekontoret i Nidaros. Flere andre prester har brukt samme metode.

Stort behov

I et bispedømme med dels store utfordringer på prestefronten, er det ikke i Rissa det er aller verst.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Men det er stort behov for oss, og folk er kjempetakknemlige for å ha oss her. Som familie får vi bidra. Vi får tjene. På den måten blir vi også selv betjent, og det er et fantastisk sted å vokse opp for barna. Vi får brukt oss selv, reklamerer han.

Rissa er et flott sted å starte en prestekarriere, mens man på steder som bibelbeltets store byer, Stavanger og Bergen, vil vasse i kristne i kø, mener han.

– Her har vi en takknemlig tjeneste. Her er det bruk for oss. Hvis det er Gud presten vil tjene, så er det til oss hun eller han skal, ikke noe annet sted, agiterer han. – En kristen familie gjør en stor forskjell på bygda. Og det spiller en stor rolle om vi får med oss en familie i tjenesten, for det kan bli for tungt over tid, sier han til Dagen.

Positiv til Facebook

Stiftsdirektør Gunn Karlsaune bekrefter at det er stillinger i Nidaros med få søkere. Vanskeligst er det i Namdal prosti og Orkdal prosti, men på Fosen, der Rissa ligger, er det også utfordringer.

Personalsjef Steinar Skomedal i Nidaros sier bispedømmet hele tiden har ubesatte prestestillinger. I Høylandet ved Namsos fikk de ny prest i fjor – etter fire sammenhengende år uten fast prest. I Lierne, på Hitra og på Frøya har det vært ledige stillinger omkring et års tid. For tiden er det ni ledige stillinger i Nidaros.

– Vi får tilsettinger i 5-6 av dem på septembermøtet i Bispedømmerådet, sier Skomedal som frykter at bildet man nå ser, vil bli enda mer markert de kommende årene når store prestekull pensjoneres.

Samtidig er det nettopp pensjonister som bidrar til at kabalen faktisk går opp. De fyller vikariater og bidrar sterkt til at hjulene går rundt i menighets-Norge.

Skomedal konstaterer at utkantstrøkene rammes hardest når det er knapt med prester.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Og det er en kjensgjerning at det er vanskeligere lenger nord i landet enn sørpå, sier stiftsdirektør Karlsaune.

– Tror du bruk av Facebook kan virke positivt?

– Det kan jo muligens ha en effekt ved at man derigjennom får kontakt med kolleger og kan framsnakke arbeidsplassen og det kollegiale fellesskapet. Det er positivt, mener stiftsdirektøren.tiftsdirektøren.

Boplikten

1. septembr har ikke Den norske kirkes prester lenger plikt til å bo i sine tjenesteboliger.

De er heller ikke forpliktet til å bo i distriktet der de tjenestegjør.

Kulturdepartementet ser dette som er tiltak for å kunne skaffe flere søkere til prestestillinger i «rekrutteringssvake områder», som det heter i et rundskriv fra mars.

Opplysningsvesenets fond har i stor grad ansvaret for å tilby boliger til prestene, og flere prestegårder av kirke- og kulturhistorisk verdi bør etter departementets mening fortsatt tilbys som presteboliger.

Les også
Protest mot at presteboligen kan bli solgt
Les også
Problemer i kø når boplikten avviklesBoplikt avvikles
Les også
Biskop ber prest slutte med selfie-stunt i vielser