VALG: En av disse blir ny lede
...
VALG: En av disse blir ny leder av Kirkerådet. Kristin Gunleiksrud Raaum (til venstre) og ­Harald Hegstad har lang erfaring fra Kirkemøtet og kirkepolitikk. Anne Enger er på sitt første Kirkemøte. Foto: Johannes Ek Reindal
Kjemper om å lede kirken
Del
En vil ha åpenhet som mantra, en annen vil åpne for valgmenigheter. Den tredje vil la biskopene føre an i teologiske spørsmål. Alle vil stemme for to vigselsliturgier. Hvem blir ny leder av Kirkerådet?

I morgen starter Kirkemøtet i Trondheim. Det er et nytt sammensatt Kirkemøte som møtes for første gang. Disse skal også velge et nytt Kirkeråd og ny leder av rådet.

Nominasjonskomiteen har innstilt tre kandidater til ledervervet; Kristin Gunleiksrud Raaum , Harald Hegstad og Anne Enger .

Dagen tok en prat med de tre, og de er alle klar over at de står på valg til et verv som er i stor forandring. Første spørsmål svarte alle samstemt på.

– Er man en åndelig leder som leder av Kirkerådet?

– Ja, svarer de tre.

LES: Kirkemøtet åpner for «proffe» dirigenter

Hegstad utdyper.

– Samtidig har Kirkerådet og dets leder en annen rolle enn biskopene. Det er viktig, og kanskje rollefordelingen bør gjennomgås.

– Hvordan vil Kirken merke det om du blir leder, Raaum?

– Jeg vil være opptatt av åpenhet. Jeg vil også følge opp det jeg opplevde under kirkevalget, nemlig det sterke signalet fra mange velgere om at de føler tilhørighet i kirken. Det forplikter meg, om jeg blir leder eller ikke.

Hegstad tror det er viktig at kirken selv tar styringen i prosessene som foregår.

– Jeg ønsker også at man bygger ned administrasjon der det er mulig, og gjør rutinene enklere. Det overordnede perspektivet må alltid være å spørre seg selv hvorfor vi er kirke. Hva er vårt oppdrag? Det må prege oss, slik at vi ikke bare blir revisorer eller administratorer.

Han er enig med Raaum i at tilhørigheten er viktig.

– Skal man føle tilhørighet til kirken, må kirken stå for noe. Mennesker må føle at budskapet er meningsfylt.

Førstereis

Anne Enger er på sitt første Kirkemøte. Det hindret ikke den erfarne politikeren å bli nominert som en av tre kandidater til ledervervet i Kirkerådet.

Hennes første inntrykk av Kirkemøtet er at det varer lenge.

– Jeg tror ikke jeg har vært borti møter som varer så lenge, sier hun med et smil.

Hun har vært i sterk tvil om hun skulle stille som lederkandidat.

– Så jeg går til dette med ydmykhet. Det er vel også et sunnhetstegn at det er flere kandidater og at vi er forskjellige.

– Hvordan vil Den norske kirke merke det hvis du blir kirkerådsleder?

– Får man ikke orden på økonomien, får man ikke systemene opp å gå, vil det være belastende for tilliten. Ikke minst medlemsregisteret og valgordningen. Samtidig er jeg opptatt av at kirken er et trossamfunn og vil lytte til biskopene i liturgiske og teologiske spørsmål. Men kirken er også mer, en samfunnsinstitusjon. I det ligger forventninger til at kirken skal levere skikkelige tjenester i hele landet.

Vigsel

Kirkevalget gav flertall for at Kirkemøtet vil innføre vigselsliturgi for likekjønnede par. Etter valget i fjor høst har mye handlet om én eller to liturgier, og om hvem som eventuelt kan bruke hvilke liturgier.

Raaum har vært klar på at hun vil stemme for at det utvikles en ny liturgi som kan brukes av alle, samt at dagens liturgi beholdes.

Enger følger Bispemøtet , som har gått inn for to likestilte vigselsliturgier.

– Jeg opplever at Bispemøtet har kommet frem til et rimelig forslag. Det er mye sårhet på begge sider. Det er viktig å kunne være samlende.

– Så du går for to liturgier slik Bispemøtet vedtok?

– Grunnholdningen min er at de tingene der er det Bispemøtet og biskopene som holder i. Jeg vil lytte.

LES OGSÅ: – Bedehusbevegelsen må stå på egne bein

Harald Hegstads primærstandpunkt er at det ikke er teologisk grunnlag for å innføre vigselsliturgi for homofile. Han har likevel støttet Bispemøtets forslag.

– Samtidig er det viktig å si at Kirkemøtet skal ha en reell samtale om dette, mye er fortsatt uavklart. For eksempel hvordan de to liturgiene skal utformes i praksis. For meg avhenger mye av dette på at biskopene klarer å holde seg samlet.

– Er det et demokratisk problem at valget for leder av Kirkerådet skjer uten en kandidat som holder fast på at det ikke skal innføres vigselsliturgi for likekjønnede?

Raaum svarer.

– Jeg vil gi Hegstad honnør for en tydelig forpliktelse på den demokratiske prosessen. Han er tydelig på hvor han står, samtidig som han viser stor respekt for valget og resultatet. Det er en ryddighet som viser vei for hvordan vi må leve med dette spørsmålet.

Selv håper Hegstad å kunne signalisere sitt standpunkt i avstemningsprosedyren på Kirkemøtet.

Enger skyter inn at hun ikke klarer å henge med på alle nyansene i saken de to presenterer.

– Men det kommer vel etterhvert, sier hun.

Finansiering

Anne Enger er opptatt av at kirken skal ha gode rammer og ordninger for driften. Derfor er økonomi og finansiering noe hun brenner for.

– Kirken er nødt til å se på organisering, byråkrati og nye inntektsmuligheter. Staten må og vil bidra, men kirken må innstille seg på at det blir trangere tider.

Hegstad er enig i at den offentlige finansieringen av kirken fortsatt er viktig og må opprettholdes. Men han tror kirken i langt større grad vil bli avhengig av gaver og frivillig innsats.

– Samtidig må alternative former for menighetstilknytning diskuteres, som for eksempel valgmenigheter. Dette for å beholde grupper som ellers vil vurdere å forlate kirken.

– Hva er en valgmenighet, spør Enger.

– En menighet som er tilknyttet Den norske kirke men ikke knyttet til soknestrukturen, forklarer Hegstad.

– Jeg er veldig territoriell, jeg da, ler Enger.

– Jeg og. Men vi kan ikke sitte på vår høye hest slik at vi støter fra oss grupper. Vi må ha sikkerhetsventiler, svarer Hegstad.

– En forutsigbar økonomi vil kunne frigjøre krefter til å «gå og fortelle», som er tema på årets kirkemøte. Det er veldig viktig å se sammenhengen mellom tydelig formidling av budskapet, en aktiv folkekirke og en forutsigbar økonomi, sier Raaum.

Partiet

– Enger, du har uomtvistelig en sterk kobling til Senterpartiet. I arbeidet med å skille stat og kirke har partiet inntatt en restriktiv holdning og ikke ønsket et klart skille. Tror du det kan bli en ulempe for deg i kampen om ledervervet?

– Jeg vet ikke om min partibakgrunn har noe å si. Jeg mener staten har vært god for kirken. Nå er vi i en situasjon hvor landet er flerreligiøst og pluralistisk. Da kan vi ikke holde oss med en statsreligion. Min partitilhørighet er vel kjent. Det får være som det er.

Dåp

Antallet døpte går ned i Den norske kirke. Antall medlemmer henger nøye sammen med dåpstall. Hegstad sier nedgangen bekymrer, men at man som trossamfunn ikke må se seg blind.

– Vi må ta innover oss trosfriheten i det å ville døpe barnet sitt eller ei. Det må ikke kirken problematisere. Vi må ha et budskap som taler til mennesket. Det er ikke nok å vise til at dåpen er tradisjon. Dåpen må gi mening for folk. Kirken kan ikke ta noen ting for gitt lenger i dagens samfunn.

LES MER: Kirken reklamerer for dåp på trikk, buss og T-bane

Raaum er enig.

– Dette gir oss en unik mulighet til å formidle hvorfor dåpen er viktig. Tidligere har det vært nok å si at dåpen er en gave, dåpen er tradisjon. Det gir ikke nødvendigvis lenger noen mening til et ungt, nybakt foreldrepar i dag. Vi må jobbe knallhardt med å formidle hva dåpen handler om.