«Crazy ordning», sier statsviter

Høy valgdeltakelse er ikke nødvdendigvis positivt, sier Svein Tuastad ved Universitetet i Stavanger. Han mener det er underlig at ikke-kristne kan bestemme retningen i et trossamfunn.

– Når man skal stemme over noe, må man vite noe om det man stemmer over. Men slik kirkevalget er nå, så er det mange som ikke går i kirken til vanlig som stemmer. Det betyr i praksis at mange ikke-kristne bestemmer retningen for trosutfall i et trossamfunn, sier Tuastad til KPK.

Han mener at høy valgdeltakelse i kirkevalget ikke nødvendigvis er positivt.

– For hvem er det som da egentlig stemmer?

Lett å mobilisere

– Forhistorien til kirkevalget slik det er i dag, finner vi tilbake i tid da stat og kirke skulle løsrives. Da økte demokratiet i kirken etter en reform politikerne presset fram, og kirkevalget ble lagt tidsmessig samtidig som det ordinære valget. Det førte til to til tre ganger økt valgdeltakelse, fra cirka fire prosent deltakelse i befolkningen til cirka 12 prosent, sier Tuastad.

Han tror at denne gang ble valgdeltakelsen økt enda mer.

– Objektivt sett er kjønn, rase og seksualitet diskrimineringsformer. Slik mange ser det nå, diskriminerer kirken de homofile, det er den siste diskrimineringen som samfunnet tillater. Derfor er det lett å mobilisere vanlige folk til å delta i valget mot dette, sier Tuastad.

Rundt 70 prosent av det norske folk er medlemmer i Den norske kirke.

– Av disse er mange passive medlemmer som bruker kirkens «tjenester» som dåp, vigsel og gravferd. Mange av disse vil nok reagere på å være en del av en «klubb» som skal «hetse homoer» og stenge dem ute fra kirkelig vigsel, mener Tuastad.

– Men prinsipielt har kirken rett til dette.

– Hvis jeg stikker fingeren i været og spår utfallet av valget, vil jeg si at det blåser i liberal retning. Slik jeg ser det, er det sannsynlig at flere liberale enn konservative vil klare å mobilisere stemmer. De kristenkonservative synes å være i mindretall i befolkningen. For min del synes jeg ikke det er greit at sånne som meg skal bestemme.

– Åpen konflikt

Misjonssambandets Espen Ottosen sier det alltid har vært en spenning mellom den store medlemsmassen i Den norske kirke og den aktive, gudstjenestefeirende menighet.

– Vi har nå fått en struktur i kirken som har gjort denne spenningen til en åpen konflikt. Jeg tror Åpen folkekirke vil vinne frem. De har mobilisert nå, og jeg tror de vinner valget tydelig. Kirkevalget har fått en bredere mediedekning enn noen gang, og det vil undre meg om dette ikke har effekt, sier Ottosen.

Han sier at siden Kirkemøtet stemte imot likekjønnet ekteskap i fjor, har Åpen folkekirke varslet at de vil sørge for å få saken om likekjønnet ekteskap i kirken gjennom ved neste korsvei.

– De har gjort denne saken til kirkevalgets store sak, og det er den som dominerer valget.