Bekymret for pressefriheten
Journalistene i Democratic Voice of Burma visste at det ikke ble lett da de flyttet kontoret sitt fra Oslo til Yangon for to år siden. Dét ble det ikke heller.
– Hvis du ser på overflaten har det skjedd mye positivt i Burma de siste årene. At Democratic Voice of Burma (DVB) har flyttet tilbake, bekrefter det positive inntrykket, sier redaktør Aye Chan Naing, som konsekvent bruker det gamle navnet på landet.
I det siste er likevel myndighetene blitt beskyldt for å sette pressefriheten i revers. Også Aye Chan Naing mener at utviklingen er bekymringsverdig:
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Den største utfordringen er at de fleste av de udemokratiske lovene som tidligere ble brukt for å kneble journalister, aktivister og opposisjon, fremdeles gjelder, sier han til Dagen.
– Regjeringens ønske om å demokratisere landet går fremover, men dette blir ikke fulgt opp med endringer i lovverket. At de for tiden ikke bruker disse lovene til å arrestere aktivister, betyr ikke at de ikke kan bruke dem.
Som eksempel nevner han studentdemonstrasjonene i Yangon for en måned siden, da flere titalls studenter ble arrestert. Politiet hjemlet arrestasjonene blant annet i en lov fra 1905 som forbyr folk å overnatte hjemmefra uten å melde fra til lokale myndigheter.
– Hvis den demokratiske prosessen skal gå fremover, må alle undertrykkende lover avskaffes med det samme, og folkets demokratiske rettigheter må beskyttes av lovverket, sier Naing.
Slutt på sensuren
Under militærjuntaens styre måtte alt redaksjonelt innhold godkjennes av myndighetene før det kunne publiseres. I 2012 ble det slutt på forhåndssensuren. Da la regjeringen ned det offentlige sensur-kontoret. Samtidig ble det lettere for medier å få lisens.
Myndighetene har imidlertid ikke sluttet å reagere på innhold de ikke liker.
– Vi ser en økning i rettssaker mot journalister, redaktører og utgivere. Flere er blitt arrestert i det siste, sier Aye Chan Naing.
Fremdeles forsiktige
Redaktøren i den legendariske radiostasjonen mener likevel at det var et riktig valg å flytte kontoret, etter å ha sendt i over 20 år fra Norge.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Det er jo her historiene våre er, ikke i Norge.
– Tidligere måtte reporterne våre arbeide i det skjulte. Hvis de sa at de jobbet for oss, ville de bli arrestert med det samme. På den tiden våget ikke folk å snakke med reporterne uten å skjule ansiktet.
Myndighetene og offentlig ansatte ville ikke snakke med stasjonens journalister i det hele.
– De ville aldri kommentere spørsmålene vi stilte og svarte aldri på e-postene våre.
– Slik er det heldigvis ikke lenger. I dag kan vi lage mye mer fargerike reportasjer og rapportere direkte fra stedene der nyhetene skjer. Vi må være forsiktige i forhold til lovverket, men foreløpig har det ikke påvirket vårt valg av saker.
Ytringsfrihet
Redaktøren mener at respekten for grunnleggende menneskerettigheter er blitt bedre i landet.
– Vi ser en generell forbedring. Blant annet nyter folk mye større ytringsfrihet og forsamlingsfrihet enn før.
– Et av de største problemene når det gjelder beskyttelse av menneskerettighetene, er at Burma mangler et uavhengig rettsvesen. Politikken er fremdeles hevet over loven.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Tidligere denne måneden sa nestleder for DVB, Khun Maung Win, ifølge bladet Journalisten at det i verste fall kan bli snakk om å flytte tilbake til Norge igjen.
