ENDRER BISTANDEN: Sylvi Graham
...
ENDRER BISTANDEN: Sylvi Graham, stortingsrepresentant for Høyre. Foto: CF Wesenberg
– Får mer igjen for frivillig bistand
Del
– Alle hender trengs, enten de vi skal hjelpe er ute i verden eller på veg til å komme til Norge, sier stortingsrepresentant Sylvi Graham (H).

I går skrev Dagen at tre av fire kroner som kristne bistandsaktører bruker utenfor Norge, kommer fra gaveinntekter . Bare 25 prosent er statlige midler.

LES: Kirkens Nødhjelp mener Norden svikter verdens fattigste

Graham er Høyres kvinne i underutvalget som mandag leverte sin innstilling til innretningen av bistandsbudsjettet. I utvalget sitter også Venstres Torild Skogsholm , KrFs Kjell Ingolf Ropstad og Per Sandberg fra Frp.

Høyre-politikeren er ikke så overrasket over at bistandsorganisasjonenes budsjett utenlands domineres av gaveinntekter.

– Fra min tid som ordfører i Oppegård, vet jeg at for hver krone vi ga til diakonalt arbeid i menighetene våre, fikk samfunnet igjen både i innsats og arbeid verdt mer enn den krona.

– Betyr dette at organisasjonene ikke er så avhengig av offentlig bistand som man kan få inntrykk av?

– Det er et faktum at frivillige organisasjoner klarer å få ut både frivillig innsats og penger fra private kilder. Det betyr at de også gjør mye arbeid som finansieres med andre midler enn offentlige, sier hun.

Sikrer eksistensen

– Hvis du gir én krone til frivillige, gir det mange kroner tilbake. Det at vi er med fra statlig side og støtter bistand gjennom frivillige organisasjoner vil generere ekstra inntekter fra givere, sier Kjell Ingolf Ropstad, stortingsrepresentant for KrF.

Det at tre av fire kroner fra kristen bistand utenfor Norge kommer fra gaver, mener Ropstad bekrefter at bistand gjennom frivillige organisasjoner ofte avler mer penger.

– Men betyr det at organisasjonene kunne greid seg med mindre statlig støtte?

– Dersom det statlige tilskuddet faller fra, kan det hende at mye fortsatt vil gis. Men jeg tror det statlige er med på å sikre organisasjonenes eksistens. En konsekvens av kutt er at noen organisasjoner ikke kan drive videre og mister gaveinntekter.

LES OGSÅ: Mer gaver - mindre fra staten

Ropstad understreker at han først og fremst engasjerer seg for å få til best mulig bistand.

Norge gir i dag hjelp gjennom FN, overføringer til andre stater, ved å stimulere næringslivet til å investere, og gjennom frivillige organisasjoner.

– Min påstand er at bistanden gjennom frivillige organisasjoner er den beste. Den kvalitetssikres og måles, har mulighet til å nå mennesker på en annen måte, og drives ofte billigere. Derfor bør vi prioritere mest mulig penger gjennom den kanalen, sier Ropstad.

Benekter kutt

Regjeringspartiene ønsker å bruke 4,2 milliarder kroner av bistandsbudsjettet til å dekke kostnader knyttet til flere titalls asylsøkere ankomst og integrering i Norge. Et samlet Organisasjons-Norge har kritisert det de kaller et bistandskutt, og KrF og Venstre jobber for å få flest mulig bistandskroner ut av landet.

Graham understreker at bistandsbudsjettet for neste år er rekordstort, og ligger på over én prosent av bruttonasjonalinntekt.

– Mennesker trenger hjelp enten de er på et annet kontinent eller om de har beveget seg til vårt land. Jeg tar sterk avstand fra begrepet «kutt i bistandsbudsjettet. Det er bistand uansett. Da er det viktig for meg å sikre at legitimiteten beholdes i det norske folk for å bruke så mange som over 34 mrd til bistand.

– KrF er svært uenig og kaller dette store bistandskutt. Ser du for deg at dere vil komme til enighet i budsjettforhandlingene?

– Ja, det er jeg overbevist om at vi vil klare å få til, sier Høyre-politikeren.

nyheter,bistand,bistandsbudsjett,kutt,nødhjelp,nød,hjelp,utvikling,bistandskutt,krf,budsjettforhandlinger,politikk,regjering,kostnader,asylsøkere,venstre,bistandskroner,bruttonasjonalinntekt,fn,kjell ingolf ropstad,torild skogsholm,per sandberg,sylvi graham,frivillighet,stortinget