Fullsatt kirke da Jon Michelet ble bisatt

Rygge kirke var fylt til randen da den folkekjære forfatteren Jon Michelet ble stedt til hvile fredag.

Preludiet fra filmen «Orions belte», bygget på boka av samme navn som Michelet utga i 1977, slo an tonen for bisettelsen.

Jon Michelet døde av kreft 14. april, 73 år gammel. Han var i en årrekke en av Norges mestselgende forfattere.

– Pappa, du kan aldri bli et spøkelse. Til det er du altfor til stede i alt du har etterlatt deg. Triumfferden din varte helt inn i døden. Denne flammen er uslokkelig, sa Michelets eldste datter Tania von der Lippe Michelet i sin minnetale.

Blomsterhav

Utenfor vaiet flaggene på halv stang. Inni var den vakre middelalderkirken i Rygge fylt til randen av familie, venner og kolleger fra det litterære Norge, blant dem Dag Solstad, Kjartan Fløgstad og Unni Lindell. Også kulturminister Trine Skei Grande (V) og flere politikere var til stede i bisettelsen. Et hav av blomster omkranset en dypblå kiste.

Et tilliggende kapell måtte tas i bruk for å få plass til alle.

Michelet, som i 1968 flyttet inn i barndomshjemmet på Larkollen, har selv omtalt kirken som «Rygges arvegull».

Etter debuten i 1975 med romanen «Den drukner ei som henges skal» utga han en lang rekke romaner, noveller, skuespill og sakprosa. Nedslagsfeltet var stort, fra kriminalromaner med Wilhelm Thygesen og fotballbøker skrevet sammen med Dag Solstad, til de siste årenes storverk om norske sjøfolks innsats under 2. verdenskrig. Det sjette bindet i «En sjøens helt»-serien skrev han ferdig på dødsleiet.

– Jon Michelet var en forfatter og eventyrer som satte varige spor. Det vil vi alltid være takknemlig for. Selv om han har satt punktum, vil hans historier leve videre, sa Trine Skei Grande i sin minnetale.

Ved siden av forfattergjerningen jobbet han som sjømann, bryggearbeider, journalist, TV-vert, forlagssjef i Oktober og redaktør av Klassekampen.

Gikk i skole

To av dem som gikk «i skole» hos Jon Michelet, er SV-leder Audun Lysbakken og Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

Lysbakken jobbet blant annet i Klassekampen da Michelet var redaktør.

– Han var min første sjef, jeg var matros på hans skip. Det er jeg veldig stolt av. Han lærte meg at som leder må man ha et stort hjerte, sier Lysbakken til NTB.

Også Rødt-lederen beskriver Michelet som et varmt, empatisk og raust menneske. Selv fikk han en klar marsjordre fra en av sine tidligere forgjengere.

– Michelet var mot kriger, men for veteraner. Jeg fikk klar beskjed om å jobbe for veteranene på Stortinget, sier Moxnes.

Fornyer

Musikkjournalist Arild Rønsen hadde et nært forhold til Michelet og har lest alle bøkene i forfatterens rikholdige bibliografi.

– Han fornyet krimsjangeren i Norge og greide å dra inn samfunnskritiske perspektiver i bøkene sine, sier Rønsen, som også husker godt den tida da Michelet hadde sin egen faste spalte i Klassekampen, den gangen avisa var talerør for AKP-bevegelsen.

– Han hadde en helt egen stemme som ikke alltid harmonerte med det AKP sto for på den tida, sier han.

Michelet ble to ganger tildelt Rivertonprisen for beste norske kriminalroman. En av dem, «Hvit som snø» (1980), er også kåret til den tredje beste kriminalroman gjennom tidene av Dagbladet.

Jon Michelet etterlater seg kona Toril Brekke og fire døtre.