Store mål, men et godt stykke igjen

Det kan stå dårligere til med barne- og ungdomsarbeidet i Pinsebevegelsen enn man har trodd. Det kommer delvis an på hvordan tallene leses.

I pakken av målsetninger Pinsebevegelsen har laget for framtida, de såkalte 2020-målene, ligger det også at hver eneste pinsemenighet skal ha et «Levende barne- og ungdomsarbeid». Slik er det slett ikke i dag.

Da Pinsevennenes Barne- og Ungdomsutvalg ( PBU) i fjor fullførte en ringerunde til alle de da 313 pinsemenighetene, fant de ut at det ikke sto så godt til som man kunne anta eller håpte på.

Tidligere har man gått ut ifra at omkring halvparten av menighetene har hatt et slikt arbeid.

Spørreundersøkelse

Tross flere forsøk, var det bare 177 av 313 menigheter som leverte informasjon da PBU kontaktet dem. Noen få menigheter ville ikke engang svare på hva slags barne- og ungdomsarbeid de hadde.

Av de 177 – det vil si 56,5 prosent av menighetene – meldte 77 prosent at de har et aktivt barnearbeid. 67 prosent rapporterte at de har et ungdomsarbeid.

Omregnet viser PBUs tall at 43 prosent av alle menighetene har et barnearbeid, 37 prosent et ungdomsarbeid.

Eventuelt kan man velge å lese tallene på en snillere måte og gå ut ifra at de 177 menighetene er representative for alle bevegelsens 313 menigheter, selv om man ikke har informasjon fra 136 av dem. I så fall ser tallene langt penere ut. Dette er likevel en både usikker og lite sannsynlig utleggelse av materialet – og uansett er ikke Pinsebevegelsen der den ønsker å være.

Høyere mål

I stedet for å la seg slå ut av at tilstanden var verre enn man antok, er PBU på offensiven. Statistikken slår dem ikke ut, og ambisjonene er nå høyere enn før, ikke lavere. Fra en målsetning om barne- og ungdomsarbeid i 75 prosent av menighetene, er målet nå at alle skal ha det, innen 2020.

Solveig Hegdal er ungdomspastor i Sentrumskirken i Sandnes. Hun ble PBU-leder for trekvart år siden. Hun tok utgangspunkt i statistikken da hun talte under Led15 i Stokke lørdag. Hun lar seg ikke slå ut av tallenes tale.

– Vi må gå mer strategisk til verks for å nå 2020-målene. Vi er lenger unna målene enn før, og vi konstaterer situasjonen og høyner ambisjonene, sier hun til Dagen og rekapitulerer sitt sluttpoeng til forsamlingen:

– Det er riktig at barna og ungdommen er morgendagens kirke, men hvis ikke barn og unge er dagens kirke, vil det ikke være noen kirke i morgen.

Vil hjelpe

– Statistikk er én ting, strategi noe annet. Hva vil dere gjøre for å hjelpe dem som ikke har noe barne- og ungdomsarbeid? Kan ledere i små landsens pinsemenigheter med aldrende medlemmer ringe PBU og faktisk få en håndsrekning?

– Ja, de kan ringe PBU-kontoret hvis de har et ønske om å starte barne- eller ungdomsarbeid, men ikke vet hvordan de skal begynne. Men de må ha en visjon eller drøm om det. Det er et godt utgangspunkt. Små menigheter kan ikke sammenligne seg med store menigheter i byene, men må gå ut ifra det de har. Vi kan ikke lage en mal som sier at sånn og sånn må barne- og ungdomsarbeidet se ut, men vi kan hjelpe lokale ledere der de er. Der har vi forskjellige tilbud å komme med, sier Hegdal.

Hun oppfordrer til at mindre menigheter også kontakter større menigheter, for eksempel i nærmeste by, og ber om hjelp eller søker inspirasjon der. Er slikt regionalt samarbeid kan bidra til et løft i barne- og ungdomssektoren.

– Snakker vi om et fadderskapssystem?

– Du kan kalle det det, og de som allerede har et godt arbeid, har et ansvar her, mener Solveig Hegdal som viser til pinsegeneral Sigmund Kristoffersens uttalelse om at bevegelsen har et felles ansvar for å nå 2020-målene. De som allerede har ressurser, må dele dem.

Hegdal påpeker at det allerede fungerer godt med ressursdeling i en del regioner, selv om man ikke er i mål alle steder.

Påminnelse for alle

– Er den statistikken dere har lagt fram, en nødvendig påminnelse for en bevegelse som ellers vokser og får stadig flere menigheter?

– Mange vet om dette og er bevisste på at det er en tenkning i menighetene om at noen andre kan tenke på barne- og ungdomsarbeidet. «Det kan en ungdomsleder eller noen gjøre». Men alle trenger å bli minnet på situasjonen.

– Det er veldig lett at barn og ungdom blir en sånn sidesak og at vi er glade for at noen er så ivrig at jobber med dem. I min menighet i Sandnes har vi tatt dette veldig på alvor lenge før vi egentlig hadde særlig mange ungdommer. Visjonen er at vi ønsker å nå en ny generasjon, så vi startet et ungdomsarbeid selv om vi bare hadde en håndfull tenåringer, forteller Hegdal som formaner menighetene til å se på barnearbeid som noe langt mer enn barnepass.

– Vi må ha en utadretta tanke med det. Skal vi nå barn og ungdom med evangeliet, må arbeidet ha et innhold som ikke bare gjør at det blir en aktivitet. Dette er et arbeid som skal stake ut kursen for resten av livet for dem.

Optimist

– Selv om du nå har lagt fram dystrere tall enn de man la til grunn før, og lista er lagt enda høyere, er du optimist?

– Ja, jeg er veldig optimist. Jeg hadde ikke sagt ja til å være PBU-leder hvis jeg ikke hadde tro på dette. Dette er noe vi som bevegelse har lyst til å gjøre. Dette er det vi vil.