Tror på profeti om forestående russisk invasjon

Fremstående norske bønnefolk har vært samlet ved grensen til Russland for å be Gud beskytte Norge.

Det siste året skal kristne i inn- og utland ha fått drømmer, profetier og kall til å be for Norges grenser. En av dem er Solfrid Quist Natvig, som har reist mye som forkynner i Ungdom i Oppdrag. I et bønnebrev skriver hun at hun opplevde at Gud kalte henne til å dra til den norsk/russiske grensen for å be. I et kapell som ble reist som grensevern mot Russland ba hun i vår sammen med 20 andre for Norge og nabolandene. Blant de 20 var evangelist Håkon Fagervik, forkynner Leif Braathen og åtte russere som hadde reist over grensen for å treffe den norske gruppen.

«Det ble en flott avrunding av bønnestunden i Kong Oscars IIs kapell da vi tok nattverd sammen med våre russiske trossøsken og velsignet hverandre», skriver hun.

LES: Advarer mot domsprofetier

Alvor

Natvig vil ikke nøre opp under en frykt for at Russland skal angripe Norges grenser, men sier det er en kjensgjerning at Russland ruster opp, og at vi i Norge har rustet ned over lang tid.

– Jeg skulle ønske at mange flere kristne ville stå i bønn for landet vårt. Jeg tror mange ikke forstår alvoret i den tiden vi lever i. Guds folk må søke Gud i bønn. Det er det som kan bringe forandring, først og fremst, sier hun.

Evangelist Steinar Harila, som har reist mye i Russland, opplyser til Dagen at han har fått flere mailer fra folk som skriver at de går bønnevakt ved grensen. Selv har han vanskelig for å forstå at Norges grenser skal være truet.

– Russerne bidro til å få tyskerne ut av Finnmark under krigen, og trakk seg deretter ut selv. Relasjonene mellom Russland og Finnmark har vært gode, påpeker han.

Harila forteller at han har god kontakt med politiske miljø i Russland, og kan ikke med sin beste vilje forstå at et eventuelt angrep fra russisk side blir aktuelt.

Påfallende

Bjørn Olav Hansen i Nasjonalt bønneråd synes det er påfallende at flere i inn- og utland har fått det på sitt hjerte å be for Norges grenser. Nylig la han ut det han omtaler som en profetisk advarsel om å be for landet, og gjengir en drøm som er gjenfortalt av en kvinne fra Kenya. Hun ber mye for Norge, og i drømmen skal hun ha hørt en stemme som sa: «Norge trenger å vokte grensene sine». Hennes konklusjon er at dette er en advarsel fra Gud.

«La oss ta dette på alvor og be til Herren for Norge og Norges grenser. Vi lever i en svært alvorlig tid. Gud taler til sitt folk, og det profetiske ordet går i oppfyllelse rett foran våre øyne. Det er en tid for å reise bønnealtrene over hele dette landet», skriver Hansen på bloggen sin.

– Har du inntrykk av at der er en del kristne som er urolige for at landet vil komme under angrep om kort tid?

– Jeg vet ikke om det er en utbredt frykt. Men på den nasjonale bønnekonferansen på Grimerud i februar ble det delt ting fra flere som vi regner som veldig pålitelige, og som opplevde at de hadde fått ord om å huske å be spesielt for landets grenser. Vi har vært litt forsiktige i forhold til hvordan vi skulle håndtere det. Det siste vi vil er å spre frykt, men samtidig er det viktig å ta på alvor noe av det som har kommet fram, og å prøve det. Nasjonalt bønneråd oppfordrer derfor til å be for Norges grenser samtidig som vi vil velsigne nasjonene som grenser til landet vårt, sier Hansen.

LES: Menigheter lover bort profetier

Inderlig bønn

I et bønneopprop skriver Gunnar Brudeli at «nå må alle Guds barn gå inn for Gud i inderlig bønn for Norge og for Norden».

Han skal ha fått flere henvendelser fra bønnemennesker om at de er vekket opp til en alvorlig nød for situasjonen.

«En sier følgende: «Ja, vi trenger å stå i bønn for Norge nå. Også for andre nasjoner som grenser til Russland. Det er ingen tvil om hva fienden er ute på. Vi har et mektig redskap i bønn, og vi må be om at kristenfolket i landet vårt våkner opp.» En annen sier: «Russland har planer om å angripe Norge i september/oktober.. angrepet kan forhindres ved at vi ber...»

Blander roller

Terje Hegertun, professor ved Menighetsfakultetet, har lite sans for profetier som gir en tidsangivelse, fordi han tror at det ligger utenfor kirkens kompetanseområde.

– For det første blandes roller sammen ved at enkelte tiltar seg en status jeg vanskelig kan se at det er teologisk dekning for. Det er en grunn til at det er landets myndigheter som har ansvaret for etterretning og sikkerhet, ikke kirken. Å snakke om konkrete angrep og til og med anføre en bestemt dato, tjener ikke til noe annet enn å skape frykt. Det forutsetter jo at det finnes en fiende som per definisjon har bestemt seg for å angripe vår nasjon. Dermed rettes det en alvorlig anklage mot et av våre naboland, sier han.

Hegertun legger til at i den nye pakt skal profetier være til oppbyggelse, og ikke skape frykt.

– De kristne skal be forbønner, ikke motbønner, understreker han.

Bjørn Olav Hansen maner også til forsiktighet når det gjelder tidsbestemte «profetier».

– For meg er det viktig å finne ut hvem som har kommet med profetien. Det er mange rare ting som oppstår i vår tid, og mye er på grensen til å være overspent og lite troverdig. Derfor vil jeg råde til å sjekke ut hvem som kom med profetien og hvilken bakgrunn vedkommende har. Så må en prøve om det er noe som kommer fra Gud. Personlig ville jeg nok vært veldig forsiktig med å tidfeste når det skal skje.

Hansen understreker at han ikke ønsker å nøre opp under et hat til russerne, men at vekten ligger på å be for landet og velsigne våre naboer.

Omsorg

På spørsmål om hvordan vi skal forholde oss til slike «profetier», svarer Hegertun at vi først og fremst skal se dem som uttrykk for omsorg for land og folk.

– Alle oppfordringer til å be, også for «konger og folk i ledende stillinger» som NT uttrykker det, er av det gode, innfelt som det er i de fleste kirkers forbønnsliturgier. De bønnenettverk som er etablert i kristen-Norge holder denne dimensjonen ved kirkenes liv levende. Tanken om at Gud verner og vokter nasjonen går for eksempel som en rød tråd gjennom norske nasjonal- og fedrelandssalmer, sier han.

Les også:

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.