Bønn for Raymond

– Har du bedt noen gang, Raymond Johansen? – Ja. For å si det sånn: Jeg har flydd mye i Afrika.

Oslos byrådsleder skapte latter i en lydhør forsamling i Filadelfiakirkens bønnekjeller fredag morgen da han fortalte om tilløp til en eksistensiell krise i etiopisk luftrom.

Flydrama i Afrika

Johansen har en fortid som generalsekretær iFlyktninghjelpen og har fartet mye rundt på Afrikas Horn. Det hendte reisene foregikk under vilkår som gjorde det naturlig å påkalle alle gode, himmelske krefter.

LES:Kirke. Nei, det har de ikke tenkt på

Flyreisen han viser til, skjedde med et toseters fly i retning Etiopias hovedstad.

– Vi fløy inn mot Addis Abeba, og det brygget opp til et forferdelig uvær. Da piloten begynte å gråte, forsto jeg at det var tid for å be til høyere makter. Og det hjalp åpenbart, sa Johansen – med et smil han neppe hadde under de tunge afrikanske skyene.

Første Filadelfia-besøk

Johansen var gårsdagens spesielt inviterte gjest under Bønneuka for Oslo som startet onsdag.

Johansen forteller til Dagen at han aldri før har vært i Norges største pinsemenighet, Filadelfiakirken.

– Det var vel på tide, da?

– Ja, det kan du si, sier Johansen som er imponert over størrelsen både på bygningen og virksomheten i menigheten. Han har som fersk sjef for hovedstadspolitikken behov for å pløye ukjent mark og møte befolkningsgrupper han ikke har hatt all verdens kontakt med før. Det fikk han god anledning til i går.

Fra arrangementet i regi av Bønn for Oslo fikk han også med seg en spesialutgave av Bibelen, som en gave fra bønneuka og Bibelselskapet. Fattigdoms- og rettferdighetsbibelen har nesten 3000 vers som er markert med gult, fordi de handler om de svakeste blant oss.

Johansen (A) forteller at det ikke lå igjen noen bibel i hyllene etter forgjengeren Stian Berger Røsland (H). En slik gave har Johansen aldri mottatt før, forteller han til Dagen.

Trenger frivillighet

Det var ikke mye snakk om kirke eller tro da Johansen tilkalte pressen for å fortelle hva Arbeiderpartiet, SV og Miljøpartiet De Grønne skulle foreta seg i posisjon – noe Dagen påpekte på hele forsiden.

I går fortalte Johansen at det ikke sto utfyllende om alt i byrådserklæringen, men at det er viktig for byrådet å satse på frivilligheten, herunder kirkelige aktører.

– Uten frivilligheten stopper Oslo, erklærte han og la sterkt vekt på kirkelige aktørers innsats.

Frivillighetsbyråden skal videreutvikle frivilligheten og sørge for at ressursene i dette feltet blir utnyttet, sa Johansen som mante til kamp mot ensomheten som ofte rammer eldre mennesker. Mens Oslo får stadig flere innbyggere over 90 år, kjemper flere av dem mot sosial isolasjon.

– Mange føler mer tomhet i sjelen enn i lommeboka, sa han og appellerte til kirker og menigheter samtidig som han anerkjenner den innsatsen de allerede gjør.

– Vi må vise at vi er opptatt av livssyn og verdirelaterte spørsmål, erkjente han og utropte kampen mot ensomheten som et viktig verdipolitisk spørsmål.

– Men hva med vedlikeholdet av kirker og kutt i budsjettet for sykehusprestene? spurte Erik Andreassen.

– Jeg er veldig for sykehusprester, men vi mener at det skal være statens ansvar å finansiere dem, ikke kommunens, sa Johansen som tok til orde for at lavt besøkte sognekirker kanskje ikke skulle vedlikeholdes som før, men at det skulle satses mer på færre kirkebygninger.

Finner ro i kirken

Johansen framsto ellers ikke som kirkeaktiv, men det er til Guds hus han søker når han må finne ro for tanken.

– Når jeg har reist, er det ofte kirker jeg oppsøker for å få ro. Det er alltid mange som skal påvirke tankene, og jeg får mange synsinntrykk. I kirken får jeg fred til å tenke mine egne tanker og den roen og energien jeg trenger. Om dette er religiøst eller ikke, kan andre få ha tanker om, sa Raymond Johansen.

– Hvis du kunne be én bønn for Oslo som du visste ville bli positivt besvart, hva ville det være? spurte Andreassen.

– Da ville jeg bedt for alle de ensomme, at de skulle få noen å snakke med og dele tankene sine med, sa byrådslederen som først fikk applaus og deretter forbønn selv fra en samlet forsamling – på veien tilbake til maktens høye saler.