Frykter liten forandring for iranere

– Jeg frykter at avtalen ikke er tilstrekkelig for iranske konvertitter, sier seniorrådgiver Jon Ole Martinsen i NOAS.

SeniorrådgiverJon Ole Martinsen iNorsk Organisasjon for Asylsøkere, NOAS, frykter atden nye avtalen mellom KrF og regjeringen om konvertitter vil føre til liten forandring for iranske konvertitter.

– En hovedutfordring i Iran-sakene er ikke om de er reelle konvertitter, men det vi omtaler som risikoterskelen, sier Martinsen.

LES:KrF og regjeringen har inngått konvertittavtale

Dagen snakker med ham i lunsjpausen i et møte i Utlendingsnemnda, hvor han bistår en iransk konvertitt som skal overbevise om at det er farlig å bli returnert til Iran hvis man er kristen. Han har i en årrekke fulgt konvertittsaker tett og representert mange konvertitter iUNE.

Returneres

I dag legger UNE til grunn at det ikke er farlig å returnere en kristen til Iran hvis han eller hun ikke går inn i en lederposisjon i en uregistrert husmenighet eller driver utadrettet misjonerende virksomhet.

Praksisnotat om religiøs forfølgelse fra UNE

Martinsen viser til at både Danmark og England har endret asylpraksisen slik at kristne konvertitter fra Iran nå får asyl.

– Jeg har gjennomgått praksisen fra sommeren 2015 i Danmark. Alle fra Iran som har blitt trodd på at de er reelle konvertitter, har fått beskyttelse i Flyktningnæmnda. I England sier utlendingsmyndighetene at en konvertitt høyst sannsynlig skal gis beskyttelse. Siste dom fra Europeiske menneskerettighetsdomstolen peker på at en reell konvertitt vil være i fare for forfølgelse, sier Martinsen, som stiller spørsmål ved hvorfor Norge ikke har same praksis.

– Ikke tilstrekkelig

I januar i år gjorde UNE en gjennomgang av 400 asylvedtak i konvertittsaker fra totalt 20 land fra perioden 2013 til 2015. Av disse var 300 konvertitter fra Iran og 50 fra Afghanistan.

– Hvordan vil denne avtal­en slå i praksis for konvertitter fra Iran, som er den største ­gruppen?

– Jeg frykter at avtalen ikke er tilstrekkelig. Nå har regjeringen fått rett til å instruere UNE. Den kan de bruke til å si at UNE skal som hovedregel gi beskyttelse hvis det er en reell konvertitt. I dag hjelper det ikke at konverteringen er reell, så lenge man ikke får beskyttelse, sier Martinsen.

LES OGSÅ:Setter sin lit til Listhaug i konvertittsakene

– Det er ikke vanlig at regjeringen instruerer i slike saker?

– De gjorde det i Storskogsakene i høst hvor de langt på vei instruerte om at Russland er et trygt land. Hvis Listhaug virkelig står bak at ingen kristne skal sendes til forfølgelse, burde hun komme med en slik instruksjon.

– Hjelper afghanere

Derimot er han langt mer positiv når det gjelder asylsøkere fra Afghanistan som påberoper seg å være kristne. Flere saker har skapt sterk uro i Kristen-Norge etter at afghanere ikke blir trodd når de sier at de har blitt kristne. Og her er situasjonen annerledes enn i Iran-sakene: Blir de trodd som kristne, får de asyl i Norge. Afghanistan blir regnet for å være for farlig for kristne til at de kan returneres.

– Her er det helt klart positivt at vi får mer faglighet inn i beslutningene, sier Martinsen.

Han er også positiv til at asylsøkerne skal få ha med seg vitner inn i nemndmøtene og til at det skal opprettes en ressursgruppe med kristne som kan være med å vurdere troverdighet.

– Det vil også være positivt å få flere fagkyndige blant lekmedlemmene i nemnda, sier han.

– Kan det også føre til at noen som i dag blir trodd som kristne, blir avslørt som ikke-kristne?

– Det er viktig at det blir fattet riktige avgjørelser. Hvis det er personer som forsøker å undergrave systemet ved å oppgi uriktige opplysninger om tro, er det viktig at det blir avdekket av en faglig god vurdering, sier Martinsen.