ANSVAR: Erling Birkedal, helt til høyre, vil ha sterke fellesråd med ansvar for alle ansatte. Selv om Kirkerådet stemte dette ned, kan han få flertall sammen med Levende Folkekirkes folk på Kirkemøtet. Her sammen med preses Helga Haugland Byfuglien og Egil Morland.

Arge motstandere blir kirkeordningsvenner?

Kirkerådet går for å styrke de kirkelige fellesrådene, men vil at bispedømmene fortsatt skal være prestenes arbeidsgiver. Men på Kirkemøtet kan tidligere motstandere velte vedtaket.

Kirkerådet har på sitt møte denne uken diskutert saken Veivalg for fremtidig kirkeordning. En svær sak som har vært på høringer og frem og tilbake i systemet.

LES: Valgmenigheter må selv ta regningen

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Et av punktene som Kirkerådet skulle stemme over var arbeidsgiverlinja i den norske kirke. I dag er det bispedømmerådene som er presters arbeidsgivere, mens fellesrådene har ansvar for de fleste andre.

Et forslag som viderefører denne løsningen fikk flertall i prøveavstemningen i Kirkerådet. Men både Erling Birkedal, som ble anbefalt av Levende Folkekirke under årets kirkevalg, og Kristin Gunleiksrud Raaum, som er styremedlem i Åpen Folkekirke, stemte for en løsning hvor fellesrådene får økt ansvar, deriblant arbeidsgiveransvaret for prestene.

Samarbeid

Erling Birkedal ser ikke bort fra at det på Kirkemøte kan bli stemmesamarbeid mellom ham og delegater tilhørende Åpen Folkekirke.

– Det ser jeg absolutt for meg som en mulighet. Mange i Åpen Folkekirke vil være enig med Raaum og meg om dette. Saken er på ingen måte avgjort etter dette møtet i Kirkerådet. De fleste av de som sitter her fikk ikke fornyet tillit i kirkevalget og sitter derfor ikke i Kirkemøtet, sier han.

– Mange av kirkerådsmedlemmene argumenterte for at de egentlig ville stemt som deg, men at de ønsket et bredt forlik og å gi fra seg et klart råd til Kirkemøtet. Hva tenker du om det?

– Det er ikke helt konsekvent. Mange mener at forslaget som jeg stemte for og det som fikk flertall er likt, men det er det ikke. Det som er klart er at forslag B, som ville gitt bispedømmerådene alt arbeidsgiveransvar, nå er lagt dødt. Det fikk ingen stemmer.

Usikkert

Kristin Gunleiksrud Raaum vil ikke forskuttere hva delegatene fra Åpen Folkekirke vil stemme. Organisasjonen skal ha et årsmøte på nyåret, og da vil mange spørsmål bli besvart.

– Det er ulike oppfatninger av kirkeordningspørsmål i Åpen Folkekirke. Men det vi ønsker en ordning som ivaretar helheten i kirken. Vi ønsker en styrking av både fellesrådene og den geistlige linjen, sier hun til Dagen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Endret

En av de som hadde beveget seg i sitt standpunkt, var Jon Olav Olsen fra Agder og Telemark. Han mente forslaget som ble vedtatt ikke er et utvannet kompromiss.

– Jeg synes Erling Birkedal argumenterer godt, men jeg er uenig med konklusjonene. Det blir feil å kalle C for skinnforslag, det er et reelt forslag. Jeg har stått på B, men vil være med å støtte noe som kan få bred oppslutning. Vi har alle sammen vært utsatt fra lobby og påvirking. Det er bra. Men det går an å komme frem til et standpunkt på selvstendig grunnlag likevel, sa han i debatten.

Heller ikke Egil Morland fra Bjørgvin stemte for det han i utgangspunktet hadde tenkt.

– Store fellesråd er kontraproduktivt med mitt kirkesyn. Jeg tror det er lettere for en menighet å knyttes til en biskop de kjenner enn et svært fellesråd.

Ordning

«Veivalg for fremtidig kirkeordning» er en stor sak som siden 2013 har gått sin gang i kirken.

Målet er å meisle ut ordninger etter stat kirke-forliket.

Kirkemøtet skal vedta saken på sitt møte i 2019 eller 2020.

Les også
SkolegudstjenesteEngasjér deg!
Les også
Dypt uenig i dom mot IMI-kirken
Les også
Byrådet utsetter avvikling av sykehjemsprestene
Les også
Valgmenigheter må selv ta regningen
Les også
Oslo byråd fjerner sykehjemsprester