Dødshjelp-lege etterforskes

Den belgiske legen Marc van Hoey har hjulpet 100 personer til å ta sitt eget liv. Men han kan ha gått over streken da han gav dødelig gift til en deprimert 85-åring.

I 2002 var Belgia det andre landet i Europa som åpnet for aktiv dødshjelp. Siden har tusenvis av belgiere fått hjelp til å ta sitt eget liv. Men grensen for hva som er hjelp og hva som er drap er hårfin.

– Kun pasienten kan vurdere når det ikke er lenger er verdt å leve, sier legen Marc van Hoey, ifølge den danske avisaKristeligt Dagblad.

Nå står van Hoey i fare for å bli den første «dødshjelp-legen» som blir dømt for drap.

Han er formann for interesseorganisasjonen Retten for en verdig død i Belgia og har tilbud dødshjelp siden det ble lovlig.

Spørsmålet er om en av de 100 han har «hjulpet» virkelig burde fått hjelp til å ta livet sitt. Et australsk TV-team var med da Simona de Moor (85) fikk en glassflaske med gul, dødelig drikke av van Hoey.

Kvinnen var frisk rent fysisk, men slet med depresjon og stor sorg etter datterens død tre måneder tidligere. Ingen psykiater vurderte hennes mentale helse.

Rettssak

Dokumentaren laget av TV-teamet førte til en debatt om de Moor egentlig trengte aktiv dødshjelp.

– Det er en spesiell sak, fordi den skaper debatt blant leger, psykologer og psykiatere om hva som er mulig og ikke mulig i Belgia, sier van Hoey tilKristeligt Dagblad.

Alle dødshjelp-saker må rapporteres til en nasjonal kommisjon med leger, advokater og etikere. Dersom de er i tvil om lovligheten i en sak, må den sendes til rettssystemet. Dette er den første av over 8000 saker som blir sendt videre til vurdering i belgisk rettssystem, ifølge det australske mediehusetSBS.

Påtalemyndigheten vurderer nå om begrunnelsen for aktiv dødshjelp var god nok.

Selv er legen opptatt av at både voksne og barn bør kunne velge å avslutte livet sitt framfor å lide. I 2014 vedtok Belgia å la uhelbredelig syke barn få dødshjelp. Nederland har åpnet for dette fra før, men der er det en nedre aldersgrense. Belgia innførte ingen nedre aldersgrense for dødshjelp.

Til Kristeligt Dagblad utdyper van Hoey:

«(...) i takt med de seneste års utvikling og etterspørsel etter dødshjelp synes jeg at det å bestemme seg for å be om aktiv dødshjelp er en livsbeslutning på linje med alle andre former for behandling.»

Barmhjertighet

– Jeg er veldig opptatt av at regelverket som følger denne praksisen blir overholdt til punkt og prikke, sier Levi Fragell til Dagen.

Fragell er mangeårig forkjemper for aktiv dødshjelp i Norge, og tidligere leder for foreningen Retten til en verdig død. Han kjenner også saksområdet som idligere president i den internasjonale humanistorganisasjonen (IHEU).

På generelt grunnlag sier han at man ikke kan «akseptere at noen slurver med regelverket som nå finnes».

– Det vil ødelegge respekten for det som er et barmhjertighetstilbud i spesielle saker, sier Fragell.

– Er det greit å gi aktiv dødshjelp til deprimerte?

– Jeg vil ikke gå inn for det i Norge. Vi har ikke nok erfaring til at jeg føler meg trygg på at det er riktig veg å gå. Men om det siviliserte samfunnet kommer til at det i noen tilfeller er forsvarlig, vil jeg ikke sette meg til doms over det, før jeg har satt meg grundig inn i saken.

Han mener at aktiv dødshjelp bør være lov for alvorlig syke og døende i Norge så lenge det fins et skikkelig kontrollsystem.

– Meningsløst

Morten Horn, lege og humanetiker, ermotstander av aktiv dødshjelp.

Han mener at en eventuell rettssak mot van Hoey blir det belgiske samfunnets sjanse til å si om de er fornøyde med den liberale utviklingen eller ikke.

– Samtidig blir det en test på om den belgiske loven faktisk kan brukes til å domfelle leger som forbryter seg.

Horn mener det er logisk at et samfunn som tilbyr aktiv dødshjelp for alvorlig syke også skal kunne gi det til pasienter som kun sliter med psykiske plager som depresjon.

– Det er egentlig helt meningsløst å behandle depresjon med selvmord, men samtidig er det logisk. Har du bestemt deg for at folk som vil ta livet sitt skal få hjelp, er det rart å ekskludere de deprimerte, sier Horn.

– Dette er en av grunnene til at man bør tenke seg ekstremt godt om for om man bør legalisere aktiv dødshjelp.