Søker kirke-aktive foreldre til adoptivbarn

Filippinske myndigheter vil ha flere norske adoptivforeldre, men krever kirketilhørighet og anbefaling fra en prest. Adopsjonsforum ber kristne kjenne sin besøkelsestid.

I fjor ble kun to barn adoptert fra det Sydøst-Asiatiske landet som teller 82 millioner innbyggere. Når myndighetene på Filippinene nå har gitt beskjed om at Adopsjonsforum får anledning til å sende 27 nye søknader i 2016, mot 12 i fjor, er gleden stor.

– Det er mer enn vi var forberedt på. Vi er så glade for at de er fornøyd med oss, og at de vil la flere søke, sier Øystein Gudim til Dagen. Han er daglig leder i adopsjonsforeningen som siden 1982 har formidlet adopsjon av 744 barn fra Filippinene til Norge.

Andre dører

En av disse er Christian Garth Tysse Hordvik (5), som kom til Bergen 25. januar 2012. Moren hans, Lena Haugen Tysse, forteller at det stod mellom Kina og Filippinene som adopsjonsland, men at den lange ventetiden i Kina gjorde valget enkelt.

LES:Søker foreldre til ufødt barn på Facebook

Når alt kom til alt ble det likevel nesten fire års ventetid for bergensfamilien før Christian ankom.

– Men det var glemt da vi fikk ham, sier Tysse.

Hun forteller at hun og mannen har en biologisk datter på 15 år. Etter at Tysse mistet to barn på kort tid, sent i svangerskapet, fant ekteparet ut at de ville holde andre dører åpne.

– Vi ville ikke igjennom det samme en gang til, og havnet på adopsjon.

Øystein Gudim er takknemlig for muligheten til å tilby norske familier flere barn fra øy-nasjonen.

– I en tid da adopsjonstallene verden over er gått kraftig nedover, er dette en positiv nyhet for oss i Adopsjonsforum, sier han.

Attest

Filippinene er Adopsjonsforums eneste samarbeidsland som stiller krav om religiøs tilhørighet hos søkerne. I praksis må de som ønsker seg et barn fra Filippinene være medlem av et kirkesamfunn og ha en attest fra sin lokale menighet eller anbefaling fra prest.

– Graden av aktivt kirkelig engasjement kan variere, men det teller positivt hos myndighetene på Filippinene jo mer man kan vise til av kirkelig deltagelse, forklarer Gudim.

For Lena Haugen Tysse var det enkelt «på godt og vondt». Hun og mannen tok kontakt med presten som både viet henne og mannen, døpte deres biologiske datter og forrettet ved begravelsen til de to barna som døde.

– Han var involvert i vår familie, sier hun.

Særlig i starten følte familien seg forpliktet på kravet de filippinske myndighetene stilte om religiøs tilhørighet.

– Filippinske barn kommer hit som fosterbarn først, og myndighetene krever dokumentasjon fra oss. Sønnen vår går i friluftsbarnehage med kristen formålsparagraf og vi gikk en stund i kor på bedehuset som ligger 400 meter herfra. Derfor var det naturlig og greit for oss å skrive om det, sier Tysse.

Dersom det hadde vært aktuelt for familien å adoptere på nytt, ville de valgt Filippinene igjen, uten å nøle.

– Vi har gode erfaringer med hele prosessen, sier hun.

Kvote

Gudim viser til at Filippinene primært er et katolsk land, og at noen av institusjonene foretrekker katolikker som søkere fremfor evangeliske kristne.

– Men så lenge en er med i et kristent trossamfunn, blir en akseptert.

Den oppgitte kvoten på 27 nye søknader gjelder kun frem til nyttår 2017, og Gudim gjør oppmerksom på at det tar minst et halvt år å bli godkjent i Norge.

– En har ikke ubegrenset med tid til å tenke seg om dersom en vil inn på kvoten for 2016, sier han, og anbefaler kristne familier til å bestemme seg raskt. Han minner om at søkerne må fylle de generelle kravene fra norske og filippinske myndigheter om alder, helse og ekteskapets varighet.

– Om vi ikke sender nok søknader i år, får vi ikke overført kvoten til neste år.

Ifølge informasjon på Adopsjonsforums nettside er de fleste barna som blir adoptert fra Filippinene mellom ett og tre år gamle. De er enten forlatt eller frivillig overgitt av foreldrene, og har stort sett bodd på statlige eller private barnehjem før de kommer til Norge. Noen har også opphold i fosterhjem, og begge løsninger blir vurdert til å holde god standard.

Jungeltelegraf

Adopsjonsforum har ikke midler til å annonsere målrettet etter kristne. Sosiale medier fungerer imidlertid som jungeltelegraf.

– Når vi har nyheter om adopsjon fra et land, så deles de videre av andre.

Søkere med for eksempel human-etisk bakgrunn vil ikke bli godkjent på Filippinene.

– Noen ønsker å adoptere derfra, men da sier vi at de ikke oppfyller kravene og at det finnes andre land, forklarer Gudim.