– Alle er kassable

Niels Christian Geelmuyden er journalist, forfatter og skribent.

– Den har medvirket til en gradering av menneskeverdet. Da jeg skrev bok om Børre Knudsen var det et kjernepunkt i det han formidlet: Man kan ikke gradere menneskeverd uten å nedgradere alt menneskeverd.

Jeg er ateist, så for meg spiller ikke Gud noen rolle, men å gradere menneskeverdet får konsekvenser for hvordan vi forholder oss til hverandre og naturen. Jeg frykter at det menneskesynet som ligger til grunn for abortloven fremmer overgrep. Voldtekter og overgrep mellom mennesker har dessverre tiltatt, ikke avtatt, etter abortloven.

2. Hva har de største utfordringene vært med abortloven?

– Den åpner for et sorteringssamfunn. Man sorterer bort arveegenskaper som ikke anses ønskelige, og skreddersyr sine barn mer og mer. Jeg opplever at det er i slekt med nazifisering av livet. I 1930-årenes Tyskland snakket man om samfunnsverdien ved å fjerne mennesker «som vegeterer til ingen nytte». Nå gjør man det i stor skala.

Da jeg jobbet med boken om Børre Knudsen gjorde det inntrykk å tenke at det lovmessig ikke er noe til hinder for at alle fostre kasseres. Abortloven praktiserer ingen prosentbegrensning. Alle mennesker er i henhold til loven kassable i sitt gry. Det er innsiktsvekkende at en blåveis bak søppelkassen har sterkere rettsbeskyttelse enn et foster.

3. Hvilke alternativer er det til dagens abortlov?

– Jeg er enig med Børre Knudsen i at nemnder er en dårligere løsning enn at kvinner velger selv. Alternativet til å ta liv har alltid vært å la det være, men jeg ser at unntak bør gjøres når voldtekt og overgrep har funnet sted, eller morens liv er i fare.

4. KrF ønsker å erstatte dagens abortlov med en lov som sikrer livsrett for ufødt liv, uten å gå tilbake til nemndsystemet. De vil at avgjørelser som knyttes til liv og helse skal tas i dialog mellom pasient og lege. Hva tenker du om det?

– Jeg har ikke engasjert meg i lovspørsmålet, men i andre beslektede problemer. Børre Knudsen nevnte at den store konflikten i vår tid står mellom humanisme og teknokrati, mellom mennesker som setter livet fremover alt, og de som setter andre hensyn først. Når mennesker og andre livsformer reduseres fra å være mål til å bli redskaper, går det fort feil på mange samfunnsområder.

Jeg vil støtte et forslag som gir bedre rettsvern for det ufødte liv, men det er ikke den veien det går. Saken blir regnet som tapt. Jeg vet ikke hva som skal til for å snu utviklingen.