Vil avskaffe blasfemilover
Norge mener at blasfemilover bør avskaffes. - Slike lover kan innskrenke religions- og ytringsfriheten, sier statssekretær Gry Larsen (Ap) i Utenriksdepartementet.
En rekke anbefalinger om hvordan høyreekstremisme og hatkriminalitet skal bekjempes ble lagt frem etter en konferanse i Oslo i midten av måneden.
Til stede på konferansen var Heiner Bielefeldt, FNs spesialrapportør for religionsfrihet som blant annet tok til orde for å avskaffe blasfemilover.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Lovene svekker tros- og ytringsfriheten, sa Bielefeldt til Dagen etter konferansen og viste til at lovene virker undertrykkende på dem som vil bruke ytringsfriheten og på religiøse minoriteter.
- Støtter Utenriksdepartementet Bielefeldt i at blasfemilover bør avskaffes?
Norge støtter intensjonene bak «Rabat Plan of Action», som tar til orde for at blasfemilover bør avskaffes. Slike lover kan innskrenke både religions- og ytringsfriheten. Dette er grunnleggende prinsipper som Norge setter svært høyt, sier Gry Larsen, som fulgte konferansen.
Ytringsfrihet som fundament
Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) bad ved konferansens start om råd om hvor man skal sette skillet mellom hatefulle ytringer og oppfordring til vold går.
Fikk Utenriksdepartementet svar på hvor grensen går?
Vi har gjennom konferansen fått flere vurderinger på det. Ytringsfriheten må ligge som et fundament. I Norge har vi begrensninger i straffeloven på enkelte typer utsagn som direkte oppfordrer til vold eller drap. Vi har også rasismeparagrafen, som brukes svært sjelden. Det mener jeg er riktig, for den terskelen skal være høy, sier Larsen.
En av de siste gangene rasismeparagrafen ble brukt, var da den nynazistiske Vigrid-lederen Tore W. Tvedt ble frifunnet av Borgarting lagmannsrett for å ha kalt jøder for «ondskapsfulle mordere» og «parasitter som skal renskes ut» i et intervju. Høyesterett opphevet senere dommen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Utenriksdepartmentet vil følge opp anbefalingene og vurderer å gjøre det gjennom Organisasjonen for Samarbeid og Sikkerhet i Europa (OSSE), FNs menneskerettighetsråd og direkte med enkeltstater i Europa.
Krenkende lover
27 europeiske land har vedtatt lover som forbyr krenkende ytringer, ofte for å hindre diskriminering og beskytte sårbare grupper. Paul Coleman, juridisk rådgiver i Alliance Defending Freedom (ADF) advarte tidligere i mai i Dagen mot at sensuriveren er så stor i europeiske demokrati om at ytringsfriheten er truet.
Den britiske evangelisten Shawn Holes ble dømt til å betale 1000 pund for å ha svart følgende på et spørsmål om homofile under gateavangelisering: «de som lever i homofilt samliv, på samme måte som andre syndere som ikke omvender seg, kommer til et sted kalt helvete».
- Bør uttalelsen være lovlig?
På generelt grunnlag skal det være en høy, høy, høy terskel for å forby uttalelelser, sier Larsen, og presiserer at hun ikke kjenner det konkrete eksemplet.
Jeg mener at Noreg har funnet en riktig linje. Mye av arbeidet vi må gjøre når det gjelder hatefulle ytringer, handler ikke bare om hva skal stå i lov, men også samfunnsansvaret vi har som medmennesker til å ta til motmæle når vi ser at hatefulle ytringer mot minoriteter, sier Larsen.
DAGEN
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Blasfemilover
Blasfemilover i Pakistan blir brukt til å ramme religiøse minoriteter som kristne, ahmadiyya-muslimer og kritiske mulismer.
Senest i mars i år ble 100 hjem tilhørende kristne satt i brann i Lahore i Pakistan etter påstander om at en kristen mann hadde kommet med blasfemiske uttalelser.
Blasfemilover finnes også i europeiske land, som Hellas, for den skal beskytte Gud og den ortodokse kirke.
En ny internasjonal handlingsplan som har som mål å bekjempe oppfordring til religiøst og rasistisk hat. Den såkalte «Rabat Plan of Action», som ble utarbeidet i Marokkos hovedstad i oktober i fjor og lansert i Geneve i februar i år, går uttrykkelig inn for å avskaffe blasfemilover.
Norge har en sovende blasfemilov, som er vedtatt fjernet.
