Utryddelsen av svakhet
Historien om nazistenes massedrap på utviklingshemmede kan brukes som bakteppe til dagens samfunnsdebatter.
Barn med tegn til misdannelser eller mentale lidelser ble nøysommelig ført inn på egne lister. Foreldrene ble fortalt at deres barn ble tatt fra dem for å motta den nyeste formen for behandling. Men slike barn var i virkeligheten for dyre i drift for Hitlers samfunn.
Helseadministrasjonen i den tyske delstaten Preussen satte opp regnestykket og konkluderte at det ville koste dem 537 mark i året å ta vare på en med lærevansker, 950 mark for et mentalt sykt barn med opplæringsvansker og hele 1500 mark for hvert blinde og døve barn. Og disse ressursene, mente nazistene, burde heller bli frigjort til den arbeidende befolkningen i krigsårene.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det er psykologspesialist Per Johan Isdahl som i det nye heftet «Liv uten livets rett», utgitt av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, beskriver nazistenes massedrap av pasienter med misdannelser eller mentale lidelser før og under andre verdenskrig i detaljer.
Fremdeles pågår internasjonal forskning om temaet, og arkiver fra både Øst- og Vest-Tyskland er de siste årene satt i sammenheng og har gitt et mer helhetlig bilde av overgrepene. For Holocaust fulgte i fotsporene på et massedrap av handikappede voksne og barn.
Selv om disse mordene lenge har vært kjent, er de kaldblodige detaljene likevel en skremmende lesning selv for kjennere av krigshistorien.
Menneskenes verdi ble omgjort til et spørsmål om evne til arbeid, og medisinske drap ble i 1939 stemplet som nødvendig for den tyske folkehelsen. Helsepersonell måtte fylle ut registreringsskjemaer ved fødsler, og barn født med mentale problemer eller misdannelser ble kategorisert. Skjemaene ble så sendt til en komite, bestående av tre eksperter, som ved hjelp av et pluss- eller minustegn i margen avgjorde barnets rett til liv eller død.
LES OGSÅ LEDER: Grunnleggende menneskerett
- Utryddelsen skjedde i ly av vanlige barneavdelinger på sykehus og ved at foreldrene ble oppfordret eller tvunget til å gi fra seg barna til det offentlige, skriver Isdahl i heftet.
Og som med alt annet nazistene foretok seg var alt systematisert, og 30 drapsposter ble åpnet over hele Tyskland. Her fikk ofrene overdoser av medisiner eller ble utsultet.
Men også voksne pasienter led samme skjebnen. Det avgjørende kriteriet for liv og død var den enkeltes evne til å arbeide, og i første omgang ble omlag 7500 mennesker valgt ut til «barmhjertighetsdøden». Nazistene mente de slik kunne spare det tyske samfunnet for nesten 20 millioner norske kroner.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Adolf Hitlers livlege, Dr. Karl Brandt, tok for første gang i bruk en effektiv metode som lot drepende gass komme ut av vanlige dusjhoder blant uvitende pasienter.
De ideologiske strømningene som lå bak forsøket på utryddelsen av pasientene fantes imidlertid i flere land i Europa. Den internasjonale eugeniske bevegelsen involverte biologi i planleggingen av et nytt idealsamfunn, og kun barn som kunne skape det «perfekte» samfunnet skulle bæres frem, med den nordiske bonde-typen som ideal.
Mennesker med diagnoser på alt fra psykisk utviklingshemming til arvelig epilepsi og alvorlig alkoholisme ble derfor tvangssterilisert, og der fantes forbudsregler om hvem som kunne inngå ekteskap.
- Eugenikerne omtalte sitt prosjekt som «rasehygiene». I mellomkrigstiden var eugenikken en sterk elitistisk, transnasjonal bevegelse rettet mot samfunnets «uønskede», skriver Isdahl.
Han forklarer at de rasehygienske programmene ikke var mer utbredt i Tyskland enn i andre land på kontinentet i 1933, men at nazistene gav dem fritt spillerom til å prøve ut sine teorier i praksis. For at ikke arvelige sykdommer skulle overføres til neste generasjon, ble omlag 350 000 personer til sammen tvangssterilisert.
Isdahl har også skrevet om sin forskning på temaet som en kommentar til flere av dagens samfunnsdebatter.
- Det kan være en påminnelse på hvor lett det er å sette til side folk som er forskjellige, og at vi kontinuerlig må være årvåkne for hva som skjer i samfunnet, sier han til Dagen.
For selv i vår tid stilles det spørsmål ved hva det skal koste å holde et menneske i live, selv om man i dagens Norge har valgt å betale for det. På tross av at samfunnet og den vitenskapelige konteksten er helt annerledes i dag, har noen også brukt heftet som bakgrunnsstoff for debattene om fostervannsprøver og sorteringssamfunnet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Isdahl mener historien gir rom for å reflektere rundt forholdet mellom enkeltindividet og staten.
- Hva kan staten tillate seg å gjøre overfor en enkeltperson? spør han engasjert.
Da utryddelsesaksjonen av pasienter ble avviklet, var over 70 000 mennesker drept. Det var leger og psykiatere som sto sentralt i utformingen av programmene, som ble starten på en nedslakting av arbeidsuføre pasienter, jøder, sigøynere og homofile. Da nazistene tok over makten, fjernet de systematisk de legene som ikke sympatiserte med deres ideologi. På den måten ble legeprofesjonen gjennomsyret av Hitlers sympatisører.
LES OGSÅ LEDER: Grunnleggende menneskerett
Isdahl understreker at slike massedrap ikke fant sted i Norge.
- Nazistene tenkte på det, men gjennomførte det ikke. Det ville vært umulig overfor befolkningen og legestanden som ikke var nazifiserte.
Han er imidlertid opptatt av at kunnskapen han har gravd frem om overgrepene skal gis videre til dagens helsestudenter. Den kan fungere som et bakteppe til etiske dilemmaer man møter i dagens helsesektor.
- Jeg ønsker at historien skal bli en del av opplæringen, og håper at dette blir kjent for stadig nye generasjoner av helsearbeidere.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
(Dagen)
Liv uten rett
I heftet «Liv uten livets rett: Nazistenes medisinske massedrap på mennesker med mentale funksjonshemminger 1939 til 1945» skriver Per Johan Isdahl om hvordan eugenikken slo ut under Nazi-Tyskland.
Isdahl mener dagens legestudenter har godt av å kjenne til overgrepene som et bakteppe til etiske dilemmaer i dagens helsesektor.
Heftet kan fritt lastes ned eller bestilles fra Holocaustsenterets nettsider.
