FIKK RETT: Asle Toje var blant
...
FIKK RETT: Asle Toje var blant de som tidlig observerte den store avstanden mellom eliten og befolkningen i USA og vest-europeiske land. Foto: Lars Akerhaug
Han varslet om Trump-sjokket
Del
Asle Toje mener elitens motvilje mot den kristne kulturarven og vår nasjonale tilhørighet har vært uheldig 
for USA og Europa.

Utenriksforsker Asle Toje er ikke overrasket over Donald Trump s valgseier eller Brexit -sjokket i Storbritannia tidligere i år. Han mener Akersgata-mediene forstår like lite som det politiske etablissementet i USA .

– Da Trump vant, hastet kommentatorene med å trekke slutninger om at dette var økonomisk opprør. Men problemet er at det egentlig bare er en tredjedel av Trumps velgere som er fattige. To tredjedeler av Trumps velgere gjør det ganske greit, selv om flertallet bor i områder som er rammet av økonomisk nedgang. Men dette er ikke lavinntektsgrupper, påpeker Toje.

Ingen revolusjon

Han er ikke enig med representanter for kommentariatet i Akersgata i Oslo, som har utbasunert at Trumps valgseier var en «revolusjon».

– Det er bare tull. Det er et valg. Dette er ikke en revolusjon.

– Betyr det at du mener norske medier svartmaler Trump?

–Tja. Det at rett person tapte valget betyr ikke at rett person vant. Trump vil ha betydelige tilkortkommenheter som amerikansk president og leder av den frie verden. Han mangler en del av de personlige og intellektuelle egenskapene og erfaringene som vi venter i en amerikansk president.

Ingen skadefryd

Toje var en av de som tidlig observerte den store avstanden mellom eliten og og befolkningen i USA og vest-europeiske land, som ham mener ledet til Brexit og Trumps valgseier.

– Jeg har ofte rett. Grunnen til det er at jeg til forskjell fra mange av mine norske kolleger bruker mye tid på å snakke med vanlige folk, ikke bare andre forskere. De trendene som betyr noe, kommer nedenfra. Tankene fra eliten som hvert år samles i Davos om at deres ideer og tanker skal spre seg som ringer i vannet ut gjennom samfunnet, er et system som ikke tar høyde for demokratiet, mener han.

I 2016 ga Toje ut en revidert og nyoppdatert versjon av «Jernburet», en sakprosabok der han gjennom samtaler med vanlige mennesker fra Kaliningrad ved Østersjøen til Burgas ved Svartehavet viser hvordan det liberale demokratiet utfordres av konkurrerende ideologier.

Liberalismen har hvilt på en oppfatning av at masseinnvandring, eurovalutaen og frihandel skulle lønne seg, hevder Toje. Men slik er det ikke:

– Fraværet av reell økonomisk vekst får en del folk til å konkludere at liberalismens har ikke levert varene. De sa at det skulle føre til økonomisk vekst, men har ingenting å si til oss om hvor vi er på vei som samfunn.

Neppe i Norge

Han tror imidlertid at sjansen er liten for at en leder som Trump skulle vinne gjennomslag i Norge.

– Ideologiske villfarelser har i liten grad slått gjennom i Norge, på samme måte som i Storbritannia. Her er Norge annerledes enn de fleste andre europeiske land, sier Toje og peker blant annet på fremgangen til Sverigedemokratene i vårt naboland, Marine Le Pen i Frankrike og nasjonalistpartiet Fidesz i Ungarn.

– Verdigapet mellom eliten og det brede lag ligger i at eliten bekjenner seg til en postmoderne og a-religiøs liberalisme som på mange måter er er amoralsk. Man har ekstrem stor takhøyde, så lenge man følger lover og regler. Men for store deler av befolkningen i Europa betyr kristen kultur og religion nasjonal tilhørighet veldig fortsatt mye. Og mange som meg bekymrer seg for hvordan statskirken har utviklet seg til en politisk pressgruppe som synes å være mer opptatt av spørsmål som ligger fjernt fra Bibelen. Ting som ligger nærmere Bibelen har de ingen mening om.

– Dette er enda mer uttalt i USA enn i Europa.

– Er det sterke engasjementet om skolegudstjenester et symptom på dette?

– Det kan se slik ut. Dette har pågått i lang tid uten at det har bekymret så mange. Så har vi fått en religion som krever særbehandling, og mange føler en intens uvilje ved å se at kristne skal tåle alt det som muslimer ikke trenger å tåle. Det blir jo også spesielt når vi ser at våre medier tar helt ulike standpunkt når det gjelder islam og kristendommen.

Fortsatt i statskirken


Han er bekjennende kristen. Asle Toje er oppvokst med lavkirken på morssiden og høykirken på farssiden, så han er godt kjent med både høykirkelighet og det lavkirkelige. Bestefaren var «himmellos» og reiste land og strand rundt for å dele evangeliet, men noen mørkemann var han ikke.

Det er heller ikke Toje.

– Bestefar hadde stor forståelse for det å være menneske. Som kristen har det i stor grad formet mitt akademiske virke. Politikkens mål må alltid være å levere flest mulig goder for så mange som mulig. Man har et særlig ansvar for å se etter de som sliter mest og de som ikke blir hørt og lider. I dag blir disse fortalt at de ikke vet sitt eget beste. Clinton kalte dem håpløse tilfeller. Dette tror jeg ikke stemmer. Jeg tror på demokratiet og at borgerne selv er i stand til å vite sine egne interesser.

I en spalte i Morgenbladet fortalte Toje om presten som valgte å spille bongotrommer under dåpsseremonien til sønnen. Saken ble svært god lest og delt av mange. Men folkekirkemedlem er han fortsatt og har ingen planer om å bli noe annet.

– Det ville være svært vanskelig for meg å forlate statskirken, selv om jeg også trives godt blant de lavkirkelige. Som kristen er jeg nok annerledes. Jeg tilber gjerne i den kirken som er nærmest når klokkene kimer, katolsk, protestantisk eller anglikansk, men føler meg nesten aldri nærmere Gud enn på bedehuset i Aunedal.

-----

Les oppdaterte nyheter om USA og Donald Trump