Torturskader gir sjelden svar

Advokat Cecilie Schjatvet sier at det er vanskelig å vurdere asylsøkeres historie.

– Vi tar ikke stilling til hva som har skjedd der ute i verden, men hva vi kan bevise, sa advokat Schjatvet under konferansen om asylsøkeres rettsikkerhet, i Røde Kors lokaler, tirsdag.

Advokat Schjatvet er en kjent advokat og har blant annet samarbeidet med Norsk Folkehjelp og Advokatforeningen om å tilrettelegge for enslige, asylsøkende mindreårige.

Torturskader

Hun forteller at det er sjelden at det blir lagt frem bevis som kan brukes til asylsøkernes fordel. Spesielt gjelder dette i saker som gjelder tortur, som er svært vanskelig å bevise. På tross av synlige skader på kroppen, blir ikke dette alltid tatt hensyn til.

– Man kan ikke hevde at disse skadene forklarer denne asylsøkerens historie. Dermed blir det sjelden at man har forklarende bevis i asylsaker, sa hun til de fremmøtte på Røde Kors-konferansen tirsdag.

Hun forteller at bevisene kan gi en indikasjon på hva som har skjedd, og hva som kan skje i fremtiden. Men de kan sjelden bevise hva som faktisk har skjedd. Dette fører, ifølge henne, til at beviser fra torturskader i alt for liten grad blir hensyntatt i asylsøknadsprosessen.

Likt som i andre rettsformer

– Selv om det kan virke særlig vanskelig i asylfeltet, så er det mye likt det man gjør i alle andre sakskomplekser hver dag i norske rettssaker, sa Schjatvet under konferansen.

Vurderingen av asylsøkernes troverdighet og den juridiske kabalen er vanskelig å legge, men ikke umulig, mener hun.

Troverdighetsvurdering med en hard klo

– Jeg sa en gang at UDI bruker en hard klo når de vurderer troverdighet. Det jeg mente da, var at å vurdere troverdighet det er et juridisk spørsmål. Når man er på jussens område, så har man med et normativt fag å gjøre. Vi jurister forholder oss ikke til, og svarer ikke på et spørsmål om hvordan verden er der ute, men vi svarer på hvilke slutninger vi kan trekke av saksdokumentene, forklarte Schjatvet.

Hun mener en slik fremgangsmåte gjør at saksbehandler aldri ser det hele bildet.

– Hvis man da er uforsiktig, for påståelig og for selvsikker i UDI, så kan man da gripe med en for hard klo, sier Schjatvet.

– Hvis troverdighetsvurderingen er et empirisk spørsmål, altså noe man selv kan få et svar på, da ville andre enn jurister være bedre egnet til å foreta troverdighetsvurderinger. Altså hvis dette er et empirisk spørsmål. Men svaret er nei, hevdet Schjatvet.

En mager trøst

Hun understreket overfor forsamlingen at å bruke normativ jus er en styrke i asylbehandlingen.

– Det kan være en slags trøst å ha jussen. Slik at man i UDI kan slippe å bli skeptisk og ikke tro på forklaringer.

Hun understreker at jussen kan være til hjelp for asylsøkerne også. Slik at de slipper å føle at alt hviler på det første intervjuet med de norske myndighetene, og dermed hvor godt han eller hun klarer å forklare seg.

– Da kan det være godt å lene seg tilbake på jussen der man har noen prinsipper og kriterier til hjelp når man skal vurdere en asylsøkers situasjon, sier hun.

Hun påpeker at temaet rundt troverdighetsvurderinger, ikke var så sterkt for 20 år siden. Men at det da ble avgjort på en annen måte.

– Ja, troverdighet er viktig, men det behøver ikke være avgjørende, sier Schjatvet.

Konferansen ble arrangert av blant annet Redd Barna, Antirasistisk Senter og Norsk Folkehjelp.