Terroren forandret synet på imamer

I noen korte uker etter terroren 22. juli fikk norske imamer fremstå som kloke og omsorgsfulle i norske medier.

- Det flerreligiøse ble fremhevet som positivt. Norske imamer har aldri kommet så godt ut i norske medier som i denne perioden. Men det varte ikke lenge, sier religionsprofessor Siv Ellen Kraft ved Universitetet i Tromsø.

Sammen med forsker Cora Alexa Døving ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter har hun sett hvordan islam og andre religioner blir fremstilt i norsk presse siden årtusenskiftet i boken «Religion i pressen», som kommer på Universitetsforlaget fredag.

I en årrekke har «imam» nærmest vært et skjellsord i norske medier, ifølge forskerne. De muslimske bønnelederne har vært brukt nærmest synonymt med islam og stort sett vært omtalt i forbindelse med saker som omhandler kriminalitet, vold, terror eller kulturell praksis på kollisjonskurs med såkalte «norske verdier».

Ble trøstere

Det fikk et avbrudd etter terroraksjonene som rystet Norge.

- Etter 22. juli fikk imamene en samfunnsbærende rolle som trøster for folket, sier Kraft.

I mediene ble det flerreligiøse og flerkulturelle fremhevet som positivt og riktig etter terroraksjonene.

- I andre saker blir andre religioner enn kristendom fremhevet som trusler mot det norske. Etter 22. juli ble det flerreligiøse definert som det norske, sier Kraft.

Ideologisk motsvar

I ukene etter terroren valgte journalister overskrifter, illustrasjoner og perspektiver som formidlet et ideologisk motsvar til Anders Behring Breiviks terror. I dette motsvaret fikk religion en sentral rolle. Aldri før har kirken, synagogen, tempelet og moskeen blitt omtalt i så positive ordelag som i ukene etter 22. juli.

- Hva skjedde med pressens omtale av imamene etter de første ukene?

- Vi har ikke studert det systematisk, men mitt inntrykk er at det kom raskt tilbake til situasjonen før terroraksjonene, sier Kraft.

Samfunnsdebatten har endret seg etter terrorangrepene, ifølge Cora Alexa Døving.

- Det er en tendens til at politikere og debattanter er mer forsiktig med språkbruk og negative karakteristikker i innvandringsdebatten. Derimot har det kanskje hardnet til i andre medier, som Facebook og nettdebatter, sier Døving.

Religion som fellesskap

Pressen formidlet religionenes evne til å bringe folk sammen.

Det eneste religionskritiske innslaget i ukene etter terroren fant forskerne i utspillet fra Human-Etisk Forbund som kritiserte regjeringen for å velge Den norske kirke som felles sorgarena i et pluralistisk samfunn. Utspillet skapte ingen stor debatt.

Samlet sett var pressen en arena for hyllest av kultur- og religionsmangfoldet, inkludert Kirkens plass i dette, konkluderer forskerne.

- Mer nyansert dekning

Generelt har flere muslimske bidragsytere og økt kunnskap hos den enkelte journalist ført til en mer nyansert dekning av muslimer i norsk presse de siste årene. Riksaviser har journalister som har dekket islamrelaterte saker gjennom flere år, og som aktivt har søkt kunnskap om islam og muslimer. Flere av disse har også laget saker om diskriminering og fordommer mot muslimer.

Men viktigst er nok at muslimske miljø har fått sine egne talspersoner, er forskernes analyser.

Til tross for dette fungerer islam i pressen ofte som det som er annerledes og motsatt av det norske, ifølge Døving og Kraft.

Kom i nytt lys

- Jeg ble veldig overrasket, sier imam Senaid Kobilica om den positive fremstillingen han fikk i pressen.

Bildet av Kobilica som gikk side om side med sogneprest Anne Marit Tronvik gikk verden rundt som et symbol på fellesskapet mellom religioner etter terrorangrepene.

Selv ble han overrasket over den sterke symboleffekten bildet hadde.

- Jeg var ikke klar over hvor viktig bildet var. Jeg var ikke opptatt av om media ville skrive om meg og øyeblikket med presten som noe historisk. Mitt fokus var å være til stede for de sørgende, de pårørende og de unge. Alt annet kom i annen rekke.

Kobilica kommer fra Bosnia og brukte erfaringene derfra da katastrofen rammet Norge.

- Jeg vet hvor viktig det er at vi stiller opp og er med de som trenger meg, uansett religion og tilhørighet.

Mer positivt ennå

- Kjenner du deg igjen i beskrivelsen av imamer nærmest som skjellsord før terroraksjonene, men som kloke og omsorgsfulle i ukene etter terroren?

- Ja, det er tilfelle. At imamer var i dårlig lys før terroren, er hovedsaklig fordi vi ikke kommuniserer nok med vanlige folk og at de som sitter med ansvar i samfunnet ikke kjenner til imamer og deres oppgaver.

Kobilica tror at terroren som sjokkerte et uforberedt Norge har brakt nordmenn mer sammen.

- Det var nesten umulig å forestille at noe sånt skulle skje her hvor vi har god dialog på tvers av religioner og kulturer.

Imamen opplever at media fremstiller imamer i mer positivt lys etter terroraksjonene, og at den effekten vedvarer fremdeles.

- Hvordan opplever du at imamer blir fremstilt i media i dag?

- Jeg er definitivt sikker på at media etter 22. juli ser på imamer som en veldig viktig ressurs i samfunnet. Hvis vi ser hverandre som en del av løsningen og ikke problemet, er vi på god vei. Jeg tror det har skjedd under og etter 22. juli.