Tenker på sine framtidige barnebarn

Norge kan ikke tillate alskens gentester bare fordi de tilbys i utlandet, mener den nye Bioteknologinemndas yngste medlem, Birgit Skarstein.

- Vi er nødt til å forholde oss til hvilket samfunn vi ønsker oss, sier Birgit Skarstein.

Hun er kjent som deltaker i «Ingen grenser», der hun i rullestol forserte ulendt terreng i Femundsmarka.

Birgit Skarstein ble lam fra livet og ned etter epiduralbedøvelse da hun ble operert etter en ulykke. Nå satser hun på å bli med i Paralympics i roing, og er blitt medlem av Bioteknologinemnda.

Kromosomfeil

Mandag møtte hun nemnda for første gang på Sem Gjestegård i Asker for å bli kjent og legge slagplanen for de neste fire årene.

Nemnda skal blant annet ta stilling til den omdiskuterte blodprøven NIPD, som Universitetssykehuset i Nord-Norge har søkt om å få bruke innen fosterdiagnostikk.

Blodprøven kan fortelle om fosteret har kromosomfeil som Downs syndrom.

9. januar sa nemndsleder Kristin Halvorsen (SV) til Dagen at hun er skeptisk til screening av fostre for å «jakte på avvik».

Tenker på barnebarna

Gravide har en god stund kunnet sende blodtester utenlands for å få vite om fosteret har alvorlige sykdommer.

Men bare fordi teknologien finnes, skal den ikke nødvendigvis bli lovlig i Norge, mener Birgit Skarstein.

- Samfunnet vi har i dag har ikke tatt høyde for alle de nye mulighetene, for eksempel med blodtesten. Det er vårt ansvar å se på hva vi ønsker oss for framtiden. Jeg må tenke over hvilket samfunn det er jeg vil ha for mine barnebarn, sier hun.

Skarstein er kjent for sin deltakelse i TV-programmet «Ingen grenser», og var fram til i høst leder for paraplyorganisasjonen Unge Funksjonshemmede.

Vanskelig spørsmål

Hun synes at det er særlig vanskelig å ta stilling til hvor vidt det er greit å teste fosteret for sykdommer som Downs syndrom, for så å kunne ta abort.

- Det er problematisk, men samtidig et kjempevanskelig spørsmål. Jeg mener at alle har en verdi, men jeg har også stor respekt for enkeltmennesket som sitter i den situasjonen. Det har stor påvirkning på ens liv, sier Skarstein.

Tidlig ultralyd

I fjor vår stanset Senterpartiet den rødgrønne regjeringens revidering av Bioteknologiloven, og med det et forslag om å gjøre tidlig ultralyd til et offentlig tilbud for alle. I dag gjelder det kun kvinner i risikosonen.

Den blå regjeringen har i samarbeidsavtalen med KrF og Venstre slått fast at «Det innføres ikke et offentlig tilbud om tidlig ultralyd eller et tilbud om NIPD-blodprøve til alle gravide». Regjeringen viser til at det ikke er dokumentert noen helseeffekt ved tidlig ultralyd.

Truer menneskeverd

Jordmord og tidligere stortingsrepresentant Sonja Sjøli (H) er også med i nemnda. Hun er bekymret for at den bioteknologiske utviklingen truer fosterets menneskeverd.

- Den medisinske og teknologiske utviklingen, for eksempel med tidlig ultralyd, kan både gi trygghet og være en trussel mot menneskeverdet, sier Sonja Sjøli, og fortsetter:

- Her er det vår oppgave å finne gode løsninger for å ta vare på menneskeverdet og gi trygghet for mor og barn.

Konservativ respekt

- Når begynner menneskeverdet?

- Jeg står bak abortloven. Fosteret øker gradvis i verdi. Jeg vil ikke utdype dette utover det foreløpig, sier Sjølie.

- Er det i debatten rom for det kristenkonservative synet om at livet starter ved befruktningen, og at abort er galt?

- Jeg har respekt for det ståstedet, og det må være en del av diskusjonen. Samtidig forventer jeg respekt for at vi kan ha andre standpunkter. Gode etiske debatter gir de beste løsninger for samfunnet og den enkelte, sier Sjøli.

DAGEN