Strides om professor-krav

Det blåser opp til strid om hvilken kompetanse NLA Høgskolens neste rektor må ha. - Det er ikke noe krav han skal være professor, mener Terje Skjerdal. NLA-professor Kåre Berge er dypt uenig.

Kom­pe­tan­se kan vise seg å bli sen­tralt når sty­ret ved NLA Høg­sko­len man­dag trer sam­men for å plan­leg­ge an­set­tel­sen av ny rek­tor.

I går gikk søk­nads­fris­ten ut, og det er ukjent om noen av søk­na­de­ne på styre­le­der Knut Espe­lands bord er ut­styrt med ordet «pro­fes­sor».

- I ut­gangs­punk­tet må man ta sikte på pro­fes­sor­kom­pe­tan­se eller i hvert fall en med dok­tor­grad, sier GT-pro­fes­sor Kåre Berge.

- At han er en god leder er vik­ti­ge­re enn at han har en dok­tor­grad, sier første­ama­nu­en­sis Terje Skjer­dal, en av to re­pre­sen­tan­ter for de an­sat­te i høg­skole­sty­ret.

Ikke krav

Knut Espe­land opp­ly­ser at det først skal opp­nev­nes en til­set­tings­nemnd i sty­rets midte som skal inn­stil­le kan­di­da­ter til et sam­let styre. Han kan fore­lø­pig ikke si noe om når sty­ret vil gå ut med in­for­ma­sjon om sø­ker­ne, og vil hel­ler ikke si hvem eller hvor mange som har søkt.

An­satt­re­pre­sen­tant Terje Skjer­dal er noe mer snakke­sa­lig.

- Må sko­lens neste rek­tor være pro­fes­sor eller ha en dok­tor­grad, Skjer­dal?

- Det er ikke ab­so­lut­te krav, og det er jeg enig i at det ikke skal være, sier Skjer­dal og fort­set­ter: - Jeg ser fram til å se sø­ker­lis­ta, men sty­ret er ikke for­plik­tet til å holde seg til den. Det kan være andre kan­di­da­ter i til­legg, sier Skjer­dal som ikke har noen fa­vo­ritt til stil­lin­gen.

Drømme­kan­di­dat

Skjer­dal opp­ly­ser at det har vært dia­log i sty­ret om ut­lys­nings­teks­ten. Der bru­kes ord som «ut­vik­lings­ori­en­tert, be­slut­nings­dyk­tig, ty­de­lig og sam­len­de» om den som blir sko­lens øvers­te dag­li­ge leder.

Det søkes etter noen som har «evne til å lede og vi­dere­ut­vik­le en sam­men­satt høg­sko­le på en in­spi­re­ren­de måte» og som skal ha «det øvers­te fag­li­ge, per­so­nal­mes­si­ge, ad­mi­ni­stra­ti­ve og øko­no­mis­ke an­sva­ret».

Det vises sam­ti­dig til at virk­som­he­ten byg­ger på kris­ten tro «slik den er ut­trykt i Bi­be­len og Den nors­ke kir­kes be­kjen­nel­ses­skrif­ter».

Mer spe­si­fikt etter­spør man en som opp­fyl­ler ett eller flere av føl­gen­de krav: Første­kom­pe­tan­se på ett av NLA Høg­sko­lens fag­om­rå­der, er­fa­ring fra un­der­vis­ning og forsk­ning, er­fa­ring som leder og med team­le­del­se, inn­syn i ut­dan­nings- og forsk­nings­po­li­tikk, so­si­al og re­la­sjo­nell kom­pe­tan­se, be­slut­nings­styr­ke, prio­ri­te­rings- og gjen­nom­fø­rings­evne og stor ar­beids­ka­pa­si­tet.

- En «Drømme­kan­di­dat» vil skåre på topp på alle kva­li­fi­ka­sjo­ne­ne, sier Skjer­dal som ikke for­ven­ter at slike folk fin­nes.

Et ideal

Kåre Berge er leder for forsk­nings­for­bun­det ved NLA Høg­sko­len men pre­si­se­rer at siden for­bun­det ennå ikke har tatt stil­ling, ut­ta­ler han seg som van­lig an­satt. Han er stren­ge­re enn Skjer­dal an­gå­en­de kom­pe­tanse­krav.

- En kan na­tur­lig­vis dis­ku­te­re ulike kva­li­fi­ka­sjo­ner, men at det skul­le holde med en mas­ter­grad er helt uten­ke­lig. En leder må selv­sagt ha en kris­ten le­gi­ti­mi­tet, men også en fag­lig bak­grunn i det virk­som­he­ten dri­ver med. Ved­kom­men­de skal tross alt lede et ar­beid som hand­ler om forsk­ning og un­der­vis­ning på et nivå opp på mas­ter­grads­nivå, og det kan bli ak­tu­elt med dok­tor­gra­der etter hvert.

Men også Berge inn­ser at vir­ke­lig­he­ten kan kreve at en firer på kra­ve­ne og for­står om man må inngå kom­pro­mis­ser, men fast­hol­der at en må stre­be etter høy­es­te fag­li­ge kom­pe­tan­se.

- Jeg tror ikke man kan være en god leder sim­pelt­hen ved å ha le­der­kva­li­fi­ka­sjo­ner. Det fin­nes så mange ek­semp­ler fra næ­rings­liv og det of­fent­li­ge som viser at hvis ikke du har den fag­li­ge for­ank­rin­gen, er du hel­ler ikke en god leder. Tan­ken om at fordi man har le­der­ut­dan­ning eller er­fa­ring, så skal en være en god leder, har jeg ingen tro på, sier Berge.

Mo­der­ne rek­tor

Terje Skjer­dal er opp­tatt av at sko­len får en rek­tor som er sam­len­de for de rundt 200 an­sat­te.

- Ved­kom­men­de må ha stor for­stå­el­se for hvor­dan en mo­der­ne høg­sko­le dri­ves. At han er en god leder, er vik­ti­ge­re enn at han har en dok­tor­grad, sier han og un­der­stre­ker at det er ulike syn på dette blant de an­sat­te.

- Om ikke idea­let sva­rer til det som er mulig, får en dis­ku­te­re det, men jeg tror det er vik­tig å legge lista høyt når det gjel­der kom­pe­tan­se, sier Berge.

Slik er det også blant stu­den­te­ne, mel­der deres leder Ca­mil­la Kris­ti­ne Aust­lid Her­man­sen:

- Mange stu­den­ter øns­ker en ster­ke­re kris­ten pro­fil på sko­len, andre vil be­hol­de da­gens pro­fil. Men vi har vært igjen­nom en fu­sjon og skal til­pas­se oss en helt ny in­sti­tu­sjon, sier Her­man­sen. Hun leder sko­lens stu­dent­par­la­ment som vil vur­de­re rek­tor­kan­di­da­te­ne når det blir klart hvem som har søkt.

Dagen fikk i går ikke til­gang til sø­ker­lis­te­ne. Av de opp­lag­te kan­di­da­te­ne Dagen kjen­ner til er det kun Rolf Kjøde som ikke av­vi­ser at han har søkt. Da vi ring­te NLA-pro­fes­sor Odd­var Johan Jen­sen i går, gjen­tok han at han ikke har søkt.

- Kom­mer du til å søke i løpet av dagen?

- Jeg re­gist­re­rer at jeg blir nevnt blant kan­di­da­te­ne, og det må jeg jo re­flek­te­re over. Jeg har ikke noen kom­men­ta­rer ut­over dette, sier han. DAGEN