Spanske Alejandro lærte norsk på 33 dager
Alejandro Figueres Munoz (28) gjør som over 2.000 andre spanjoler, og søker lykken i Norge. Han underviser høyskoleelever i Oslo. På norsk.
I klasserom PH 451på Høyskolen i Oslo og Akershus (HIOA) sitter Alejandro Figueres Munoz foran 15 ingeniørstudenter som skal lære seg å modellere bygg.
- Her står det «Copy to clipboard». Vi kommer til «Switch windows», og dette er filen vi har opprettet, sier Figueres. Han reiser seg og peker på skjermen. Deretter forlater han plassen sin og går for å hjelpe studentene enkeltvis.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Du må gjøre det en gang til fra bunnen av. Det er enklere, råder Figueres en kar på bakerste rad.
Studentene til den spanske ingeniøren er godt fornøyd med læreren sin:
- Alex er veldig flink. Han er pedagogisk og tar seg tid til alle, sier Sondre Sanna (22).
- Kjempebra, nikker sidemannen, Oscar Widestam (21).
Tredjeårsstudent Arne Sangnes (23) er ansatt som hjelpelærer. Også han er imponert:
- Elevene følger godt med. Jeg tror det er forventning til egen prestasjon som gjør Alex mest spent, sier han.
Allerede i 2008 begynte Alejandro (Alex) Figueres Munoz å tenke på å forlate hjemlandet sitt.
Arbeidsledigheten har steget hvert eneste kvartal siden krisen begynte det året. Eurokrisen, utløst av den globale finanskrisen, har ført til høy arbeidsledighet i mange europeiske land.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Men Spania ligger verst an av alle de 27 EU-landene, også når det gjelder ungdomsledighet. Over halvparten av unge spanioler som ikke studerer eller går på skole var uten jobb i første kvartal i 2013.
I januar i år var Figueres ferdig med ingeniørutdannelsen ved Universidad Politecnica de Valencia. Måneden etter var han i gang med å forberede sitt nye liv.
Planen var å følge i kjæresten, Maria Teresa, sine fotspor, lære seg norsk og flytte til Norge. Hun hadde tatt et norskkurs i Spania gjennom organisasjonen «Nordic Senter» som tilbyr en yrkesrettet språkopplæring som skal gjøre studentene i stand til å kunne arbeide og fungere i Norge.
Kjæresten, som også er sivilingeniør, hadde fått seg jobb i Statens Vegvesen.
Sammen med tre andre flyttet den nyutdannede unge mannen inn i en leilighet i Alfas del Pi på Costa Blanca-kysten i Alicante. De tre første dagene lærte klassen staving og setningsoppbygning.
- Verb må alltid være på andre plass på norsk, ler Figueres.
Norsklæreren flyttet inn med elevene og var sammen med dem «hele tiden». I tillegg kom språkhjelpere på døren i åtte-tiden om morgenen for å lage frokost, lære elevene å lage matpakke på norsk vis, og snakke norsk med dem. Etter de første dagene med grammatikk fulgte fire temauker. Den første handlet om «barndom».
- Vi var som en barnehage og lærte om forholdet mellom barn og foreldre, forteller Figueres. Det gjorde inntrykk på ham at en kunne få penger fra staten om en ikke ville benytte barnehageplassen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Uken etter var han og medelevene «blitt ungdommer». De lærte om livet på ungdoms- og videregående skole i Norge. Deretter skulle de få innsyn i det norske samfunnet, og var derfor for anledningen «blitt trettiåringer» i full jobb. Den siste uken «var» elevene pensjonister:
- Vi besøkte et sykehjem i Spania med eldre nordmenn og snakket med folk i Sjømannskirken.
Hver dag var det undervisning i fem timer. Resten av tiden måtte elevene snakke norsk.
- Vi lærte at det er viktig for nordmenn å gå på tur og spise kvikklunsj. Vi måtte spise grøt og fårikål og lage vafler, flirer ingeniøren.
Da han kom til Norge var Figueres overrasket over hvor mye han hadde lært. Fremdeles kan han se på TV og tenke: «Ja, de sa til oss at det der er vanlig». Som eksempel viser han til en reklame for hurtigruta.
- Da jeg så den tenkte jeg: «Det der lærte jeg om i Spania».
Han opplever ikke at det er stor avstand mellom ham selv og menneskene han treffer på gaten:
- Jeg fikk vite om hvordan ting fungerte her, og da var det lettere å flytte hit og bli del av det norske samfunnet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Den siste dagen i mars satte Alejandro Figueres Munoz seg på flyet til Norge og forlot hjemmet i Valencia som han hadde bodd i hele livet. Drammen var reisemålet og jobbsøking stod på programmet.
Som en ekte nordmann brukte Figueres nettstedet finn.no.
- Vi fikk vite om det på kurset, og det var der jeg fant jobben på Høyskolen i Oslo og Akershus.
Den unge ingeniøren sendte av gårde sin CV og ble innkalt til intervju. Som referanse brukte han norsklæreren sin i Spania, Grethe Reigstad Tennebø. Hun skrøt av eleven sin som i tillegg til egen læring dessuten tok på seg å være hjelpelærer for medstudenter. Jobben ble hans.
I rom PR 824 har Figueres i dag sitt eget kontor på høyskolen. «Alejandro Figueres Munoz. Overingeniør. Bygg og energiteknikk» står det på et skilt ved døren. Flere timer i uken har den unge spaniolen undervisning i datafag for ingeniører. I tillegg veileder han studenter og forbereder programmet for våren.
Rett over gangen for Figueres kontor sitter Ann Karin Lassen, høyskolelektor i byggfaglig innføring. Hun er imponert over kollegaen.
- Alex underviser alene i klasserom med norske elever. Det er modig gjort. Han viser dedikasjon og innsatsvilje og er nysgjerrig på å sette seg inn i norsk byggeskikk og metoder.
Alejandro Figueres Munoz kunne ha undervist på engelsk som sin forgjenger, men han er opptatt av at det står i fagplanen at undervisningsspråket er norsk.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Jeg foretrekker det. I Spania ville jeg ha likt at vi ble undervist på vårt språk.
Norsklæreren som Figueres møtte i Spania var Grethe Reigstad Tennebø. Hun har undervist mange spanjoler som vil prøve lykken i Norge. Hun mener et komprimert «språkbad» der undervisning skjer i reelle situasjoner er hemmeligheten bak effektiv læring:
- Vi bestilte reise på reisebyrå, handlet i butikk og besøkte aldershjem, forteller hun. I fire intensive uker bodde Tennebø sammen med de spanske elevene sine i Nordic Senter i Alicante. I perioden fikk de bare lov til å snakke spansk i en halvtime daglig. Flere av de tidligere elevene hennes har nå funnet seg jobb i Norge. Noen i helsevesenet, andre i oljeindustrien og atter andre som lastebilsjåfører.
- Ingeniørene var de som ble plukket først, sier hun.
Tennebø flyttet selv hjem igjen til Sandane i Sogn og Fjordane etter et år i utlendighet. Hun regner Alejandro Figueres Munoz for å være blant stjerneelevene hennes og brukte den unge ingeniøren som hjelpelærer.
- Han hadde et pedagogisk talent som han ikke var klar over selv, mener hun.
Tilbake i sin gamle jobb som ungdomsskolelærer har hun gjort umiddelbare forandringer.
- Nå aktiviserer jeg elevene i større grad. Jeg bruker mindre bøker og leker mer.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Ungdomsskolelærerener opptatt av å få ungdommene opp av stolene, bruke nye læringsarenaer og variasjon. I engelsktimene kaster hun ball med elevene ute samtidig som hun stiller dem spørsmål. Hun opplever at de blir aktivisert på en helt annen måte i språklæringen. For henne selv blir det dessuten kjekkere å undervise. Hun ser iver og motivasjon i blikket til de unge spanskelevene sine:
- Jeg danser litt salsa med dem, ler Tennebø.
Eva Thue Vold arbeider med språktilegnelse og tidlig språklæring på sin arbeidsplass ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. Hun tror det er nokså uvanlig å lære seg et språk på 33 dager:
- Det var veldig raskt, ler hun.
Det er første gang Thue Vold hører om noen som begynner i arbeid og bruker et nytt språk så fort.
- Det er nytt for meg, sier hun.
Thue Vold kjenner ikke til Nordic Senter sitt kurs, men tenker at fenomenet «språkbad» ligner på teknikken «Emersion». Den er vanlig blant annet i tospråklige samfunn som det kanadiske, forteller hun:
- Det innebærer at eleven lever og oppholder seg i det nye språkmiljøet og kommuniserer bare på språket som skal tilegnes.
Et realt språkbad fungerte i alle fall for Alejandro Figueres Munoz som ikke ser for seg noen retur til Spania med det første:
- Jeg skal bo her i Norge, slår han fast.
DAGEN
Språkopplæring
Spanias befolkning har minsket i kjølvannet av den økonomiske krisen. I oktober i fjor hadde rundt en million mennesker forlatt landet.
Nesten 2.000 spanioler er bosatt og sysselsatt i Norge, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå for 2012.
For første gang siden 1976 passerte ledigheten seks millioner i første kvartal i 2013.
57 prosent av unge spanjoler som ikke studerer eller går på skole var uten jobb i første kvartal.
Nordic Senter i Alicante i Spania tilbyr et «språkbad», en yrkesrettet norskopplæring over 33 dager som skal hjelpe arbeidsinnvandrere til å jobbe og fungere i Norge.
