Spanske Alejandro lærte norsk på 33 dager

Alejandro Figueres Munoz (28) gjør som over 2.000 andre spanjoler, og søker lykken i Norge. Han underviser høyskoleelever i Oslo. På norsk.

I klasse­rom PH 451Høy­sko­len i Oslo og Akers­hus (HIOA) sit­ter Ale­jan­dro Fi­gu­eres Munoz foran 15 in­ge­ni­ør­stu­den­ter som skal lære seg å mo­del­le­re bygg.

- Her står det «Copy to clip­board». Vi kom­mer til «Switch win­dows», og dette er filen vi har opp­ret­tet, sier Fi­gu­eres. Han rei­ser seg og peker på skjer­men. Der­et­ter for­la­ter han plas­sen sin og går for å hjel­pe stu­den­te­ne en­kelt­vis.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

- Du må gjøre det en gang til fra bun­nen av. Det er enk­le­re, råder Fi­gu­eres en kar på ba­kers­te rad.

Stu­den­te­ne til den spans­ke in­ge­ni­ø­ren er godt for­nøyd med læ­re­ren sin:

- Alex er vel­dig flink. Han er pe­da­go­gisk og tar seg tid til alle, sier Sond­re Sanna (22).

- Kjempe­bra, nik­ker side­man­nen, Oscar Wi­de­stam (21).

Tredje­års­stu­dent Arne Sang­nes (23) er an­satt som hjelpe­læ­rer. Også han er im­po­nert:

- Ele­ve­ne føl­ger godt med. Jeg tror det er for­vent­ning til egen pre­sta­sjon som gjør Alex mest spent, sier han.

Al­le­re­de i 2008 be­gyn­te Ale­jan­dro (Alex) Fi­gu­eres Munoz å tenke på å for­la­te hjem­lan­det sitt.

Ar­beids­le­dig­he­ten har ste­get hvert enes­te kvar­tal siden kri­sen be­gyn­te det året. Euro­kri­sen, ut­løst av den glo­ba­le fi­nans­kri­sen, har ført til høy ar­beids­le­dig­het i mange euro­pe­is­ke land.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Men Spa­nia lig­ger verst an av alle de 27 EU-lan­de­ne, også når det gjel­der ung­doms­le­dig­het. Over halv­par­ten av unge spa­nio­ler som ikke stu­de­rer eller går på skole var uten jobb i førs­te kvar­tal i 2013.

I ja­nu­ar i år var Fi­gu­eres fer­dig med in­ge­ni­ør­ut­dan­nel­sen ved Uni­ver­sidad Po­litec­ni­ca de Va­len­cia. Må­ne­den etter var han i gang med å for­be­re­de sitt nye liv.

Pla­nen var å følge i kjæ­res­ten, Maria Tere­sa, sine fot­spor, lære seg norsk og flyt­te til Norge. Hun hadde tatt et norsk­kurs i Spa­nia gjen­nom or­ga­ni­sa­sjo­nen «Nor­dic Sen­ter» som til­byr en yr­kes­ret­tet språk­opp­læ­ring som skal gjøre stu­den­te­ne i stand til å kunne ar­bei­de og fun­ge­re i Norge.

Kjæ­res­ten, som også er si­vil­in­ge­ni­ør, hadde fått seg jobb i Sta­tens Veg­ve­sen.

Sam­men med tre andre flyt­tet den ny­ut­dan­ne­de unge man­nen inn i en lei­lig­het i Alfas del Pi på Costa Blan­ca-kys­ten i Ali­can­te. De tre førs­te da­ge­ne lærte klas­sen sta­ving og set­nings­opp­byg­ning.

- Verb må all­tid være på andre plass på norsk, ler Fi­gu­eres.

Norsk­læ­re­ren flyt­tet inn med ele­ve­ne og var sam­men med dem «hele tiden». I til­legg kom språk­hjel­pe­re på døren i åtte-ti­den om mor­ge­nen for å lage fro­kost, lære ele­ve­ne å lage mat­pak­ke på norsk vis, og snak­ke norsk med dem. Etter de førs­te da­ge­ne med gram­ma­tikk fulg­te fire tema­uker. Den førs­te hand­let om «barn­dom».

- Vi var som en barne­hage og lærte om for­hol­det mel­lom barn og for­eld­re, for­tel­ler Fi­gu­eres. Det gjor­de inn­trykk på ham at en kunne få pen­ger fra sta­ten om en ikke ville be­nyt­te barne­hage­plas­sen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Uken etter var han og med­ele­ve­ne «blitt ung­dom­mer». De lærte om livet på ung­doms- og vi­dere­gå­en­de skole i Norge. Der­et­ter skul­le de få inn­syn i det nors­ke sam­fun­net, og var der­for for an­led­nin­gen «blitt tretti­årin­ger» i full jobb. Den siste uken «var» ele­ve­ne pen­sjo­nis­ter:

- Vi be­søk­te et syke­hjem i Spa­nia med eldre nord­menn og snak­ket med folk i Sjø­manns­kir­ken.

Hver dag var det un­der­vis­ning i fem timer. Res­ten av tiden måtte ele­ve­ne snak­ke norsk.

- Vi lærte at det er vik­tig for nord­menn å gå på tur og spise kvikk­lunsj. Vi måtte spise grøt og få­ri­kål og lage vaf­ler, fli­rer in­ge­ni­ø­ren.

Da han kom til Norge var Fi­gu­eres over­ras­ket over hvor mye han hadde lært. Frem­de­les kan han se på TV og tenke: «Ja, de sa til oss at det der er van­lig». Som ek­sem­pel viser han til en re­kla­me for hur­tig­ruta.

- Da jeg så den tenk­te jeg: «Det der lærte jeg om i Spa­nia».

Han opp­le­ver ikke at det er stor av­stand mel­lom ham selv og men­nes­ke­ne han tref­fer på gaten:

- Jeg fikk vite om hvor­dan ting fun­ger­te her, og da var det let­te­re å flyt­te hit og bli del av det nors­ke sam­fun­net.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Den siste dagen i mars satte Ale­jan­dro Fi­gu­eres Munoz seg på flyet til Norge og for­lot hjem­met i Va­len­cia som han hadde bodd i hele livet. Dram­men var reise­må­let og jobb­sø­king stod på pro­gram­met.

Som en ekte nord­mann bruk­te Fi­gu­eres nett­ste­det finn.no.

- Vi fikk vite om det på kur­set, og det var der jeg fant job­ben på Høy­sko­len i Oslo og Akers­hus.

Den unge in­ge­ni­ø­ren send­te av gårde sin CV og ble inn­kalt til in­ter­vju. Som re­fe­ran­se bruk­te han norsk­læ­re­ren sin i Spa­nia, Grethe Reig­stad Tenne­bø. Hun skrøt av ele­ven sin som i til­legg til egen læ­ring dess­uten tok på seg å være hjelpe­læ­rer for med­stu­den­ter. Job­ben ble hans.

I rom PR 824 har Fi­gu­eres i dag sitt eget kon­tor på høy­sko­len. «Ale­jan­dro Fi­gu­eres Munoz. Over­in­ge­ni­ør. Bygg og energi­tek­nikk» står det på et skilt ved døren. Flere timer i uken har den unge spa­nio­len un­der­vis­ning i data­fag for in­ge­ni­ø­rer. I til­legg vei­le­der han stu­den­ter og for­be­re­der pro­gram­met for våren.

Rett over gan­gen for Fi­gu­eres kon­tor sit­ter Ann Karin Las­sen, høy­skole­lek­tor i bygg­fag­lig inn­fø­ring. Hun er im­po­nert over kol­le­ga­en.

- Alex un­der­vi­ser alene i klasse­rom med nors­ke ele­ver. Det er modig gjort. Han viser de­di­ka­sjon og inn­sats­vil­je og er nys­gjer­rig på å sette seg inn i norsk bygge­skikk og me­to­der.

Ale­jan­dro Fi­gu­eres Munoz kunne ha un­der­vist på en­gelsk som sin for­gjen­ger, men han er opp­tatt av at det står i fag­pla­nen at un­der­vis­nings­språ­ket er norsk.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

- Jeg fore­trek­ker det. I Spa­nia ville jeg ha likt at vi ble un­der­vist på vårt språk.

Norsk­læ­re­ren som Fi­gu­eres møtte i Spa­nia var Grethe Reig­stad Tenne­bø. Hun har un­der­vist mange span­jo­ler som vil prøve lyk­ken i Norge. Hun mener et kom­pri­mert «språk­bad» der un­der­vis­ning skjer i re­el­le si­tua­sjo­ner er hem­me­lig­he­ten bak ef­fek­tiv læ­ring:

- Vi be­stil­te reise på reise­byrå, hand­let i bu­tikk og be­søk­te al­ders­hjem, for­tel­ler hun. I fire in­ten­si­ve uker bodde Tenne­bø sam­men med de spans­ke ele­ve­ne sine i Nor­dic Sen­ter i Ali­can­te. I pe­rio­den fikk de bare lov til å snak­ke spansk i en halv­time dag­lig. Flere av de tid­li­ge­re ele­ve­ne hen­nes har nå fun­net seg jobb i Norge. Noen i helse­ve­se­net, andre i olje­in­du­stri­en og atter andre som laste­bil­sjå­fø­rer.

- In­ge­ni­ø­re­ne var de som ble pluk­ket først, sier hun.

Tenne­bø flyt­tet selv hjem igjen til Sanda­ne i Sogn og Fjor­da­ne etter et år i ut­len­dig­het. Hun reg­ner Ale­jan­dro Fi­gu­eres Munoz for å være blant stjerne­ele­ve­ne hen­nes og bruk­te den unge in­ge­ni­ø­ren som hjelpe­læ­rer.

- Han hadde et pe­da­go­gisk ta­lent som han ikke var klar over selv, mener hun.

Til­ba­ke i sin gamle jobb som ung­doms­skole­læ­rer har hun gjort umid­del­ba­re for­and­rin­ger.

- Nå ak­ti­vi­se­rer jeg ele­ve­ne i stør­re grad. Jeg bru­ker mind­re bøker og leker mer.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Ung­doms­skole­læ­re­rener opp­tatt av å få ung­dom­me­ne opp av sto­le­ne, bruke nye læ­rings­are­na­er og va­ria­sjon. I en­gelsk­ti­me­ne kas­ter hun ball med ele­ve­ne ute sam­ti­dig som hun stil­ler dem spørs­mål. Hun opp­le­ver at de blir ak­ti­vi­sert på en helt annen måte i språk­læ­rin­gen. For henne selv blir det dess­uten kjek­ke­re å un­der­vi­se. Hun ser iver og mo­ti­va­sjon i blik­ket til de unge spansk­ele­ve­ne sine:

- Jeg dan­ser litt salsa med dem, ler Tenne­bø.

Eva Thue Vold ar­bei­der med språk­til­eg­nel­se og tid­lig språk­læ­ring på sin ar­beids­plass ved In­sti­tutt for læ­rer­ut­dan­ning og skole­forsk­ning ved Uni­ver­si­te­tet i Oslo. Hun tror det er nokså uvan­lig å lære seg et språk på 33 dager:

- Det var vel­dig raskt, ler hun.

Det er førs­te gang Thue Vold hører om noen som be­gyn­ner i ar­beid og bru­ker et nytt språk så fort.

- Det er nytt for meg, sier hun.

Thue Vold kjen­ner ikke til Nor­dic Sen­ter sitt kurs, men ten­ker at fe­no­me­net «språk­bad» lig­ner på tek­nik­ken «Emer­sion». Den er van­lig blant annet i to­språk­li­ge sam­funn som det ka­na­dis­ke, for­tel­ler hun:

- Det in­ne­bæ­rer at ele­ven lever og opp­hol­der seg i det nye språk­mil­jø­et og kom­mu­ni­se­rer bare på språ­ket som skal til­eg­nes.

Et realt språk­bad fun­ger­te i alle fall for Ale­jan­dro Fi­gu­eres Munoz som ikke ser for seg noen retur til Spa­nia med det førs­te:

- Jeg skal bo her i Norge, slår han fast.

DAGEN

Språkopplæring

Spanias befolkning har minsket i kjølvannet av den økonomiske krisen. I oktober i fjor hadde rundt en million mennesker forlatt landet.

Nesten 2.000 spanioler er bosatt og sysselsatt i Norge, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå for 2012.

For første gang siden 1976 passerte ledigheten seks millioner i første kvartal i 2013.

57 prosent av unge spanjoler som ikke studerer eller går på skole var uten jobb i første kvartal.

Nordic Senter i Alicante i Spania tilbyr et «språkbad», en yrkesrettet norskopplæring over 33 dager som skal hjelpe arbeidsinnvandrere til å jobbe og fungere i Norge.

Les også
- Europa kan miste to generasjoner