Skole bra, men hjemme best
Del
Hjemmeundevisning har blitt et byfenomen.

Hjemmeundervisning har gått fra å være et utkantfenomen til å bli et byfenomen. Et annet særtrekk er at flere fra «reflektert middelklasse» velger å undervise barna sine.

Fra 1994 til 2000 økte norsk hjemme­un­der­vis­ning fra 40 til 400 ele­ver. Chris­ti­an W. Beck, som har dok­tor­grad i emnet, tror at tal­let lig­ger på om­trent det samme i dag. Han synes det er på­fal­len­de at tal­let øker i USA, det lan­det som har flest hjemme­un­der­vi­se­re, og han re­gist­re­rer også en øk­ning i Øst-Euro­pa. Nor­den der­imot, er i stag­na­sjon, mener han.

Mary Jack i Norsk Hjemme­un­der­vis­nings­for­bund er av mot­satt opp­fat­ning. Hun tror at an­tall hjemme­un­der­vi­sen­de fa­mi­li­er øker, sær­lig i Oslo-om­rå­det, og hun be­grun­ner det med at ca en tredje­del av deres med­lem­mer er nye hvert år.

- Vi løp hele tiden

Jack kom­mer fra USA, og er sånn sett ty­pisk for fa­mi­li­er som dri­ver hjemme­un­der­vis­ning, for i svært mange av disse fa­mi­lie­ne kom­mer mor eller far fra et annet land. Jack star­tet med å un­der­vi­se den elds­te hjem­me mens de bodde der. Da de flyt­tet til Norge, gikk begge barna på skole de fire førs­te årene for å lære seg språ­ket og for å bli kjent med folk.

- Det jeg mer­ket var at vi løp hele tiden. Mid­dag på ti mi­nut­ter eller mind­re, sent hjem fra fri­tids­ak­ti­vi­te­ter og tid­lig opp om mor­ge­nen. Vi hadde bok­sta­ve­lig talt ingen tid sam­men.

Tids­pres­set gjor­de at fa­mi­li­en ble enig om å gå til­ba­ke til hjemme­un­der­vis­ning. Jack for­tel­ler at gut­te­ne i snitt har ak­ti­vi­te­ter fem gan­ger i uken og at de er ak­ti­ve hjem­me. De leser pen­sum med stor in­ter­es­se og i fel­les­skap dis­ku­te­rer de fag og ny­he­ter.

- Ofte lærer barn best når de sty­rer egen læ­ring. Min rolle som hjemme­un­der­vi­sen­de for­el­der er å sørge for opp­læ­rings­ma­te­ri­ell og sikre at de har fått en grun­dig for­stå­el­se av stof­fet i lære­bø­ke­ne, for­kla­rer hun.

Ut­vik­lings­trekk

Chris­ti­an W. Beck ser to ty­de­li­ge ut­vik­lings­trekk når det gjel­der hjemme­un­der­vis­ning. Mens det tid­li­ge­re var et ut­kant­fe­no­men, har det i dag blitt et by­fe­n­om. I til­legg er det flere fra det han om­ta­ler som «re­flek­tert mid­del­klas­se» som vel­ger å un­der­vi­se sine barn.

- Hvor­for det?

- Det kan skyl­des at hjemme­un­der­vis­ning har blitt mer kjent i slike kret­ser og har fått le­gi­ti­mi­tet som noe man kan gjøre. En annen årsak kan være at man opp­hol­der seg len­ger på sko­len nå, og at det for noen opp­står flere mu­lig­he­ter for so­sia­le pro­ble­mer i for­bin­del­se med sko­len.

Sam­men med en kol­le­ga gjor­de Beck en un­der­sø­kel­se i 2006 om for­eld­re­nes opp­fat­ning av grunn­sko­len. Blant et re­pre­sen­ta­tivt ut­valg på 1000 for­eld­re svar­te ti pro­sent at de kunne tenke seg å ha hjemme­un­der­vis­ning for sine barn en pe­rio­de. Et kjenne­tegn for den grup­pen var at de hadde barn som slet so­si­alt på sko­len, men også det at for­eld­re­ne øns­ket mer tid med barna sine.

- I liten grad var det pe­da­go­gis­ke ar­gu­ment som lå bak, og for de fær­res­te var det re­li­giøst mo­ti­vert. Det siste for­und­ret meg, for i for­bin­del­se med en dok­tor­grad fire år før, oppga rundt 30 pro­sent re­li­giø­se motiv for å gjøre det.

Iføl­ge Beck er lov­giv­ning og prak­sis om­trent lik i Norge, Dan­mark og Fin­land. Sve­ri­ge der­imot, er i en sær­stil­ling. I den nye skole­lo­ven for tre år siden ble ret­ten til hjemme­un­der­vis­ning svært inn­skren­ket. Der er det ikke len­ger mulig å ha un­der­vis­ning hjem­me på re­li­giøst og fi­lo­so­fisk grunn­lag.

Et kon­kret ek­sem­pel fra Sve­ri­ge er Do­mi­nic-sa­ken. I juni 2009 ble den syv år gamle gut­ten tatt fra for­eld­re­ne da de skul­le reise til mo­rens hjem­land, India, for å jobbe med bi­stand. Gut­ten ble plas­sert i fos­ter­hjem med den be­grun­nel­se at for­eld­re­ne hadde dre­vet hjemme­un­der­vis­ning for søn­nen og ikke sendt ham til skole.

Delt un­der­vis­ning

Også i Norge fins der ek­semp­ler på fa­mi­li­er som har fått trøb­bel med barne­ver­net. En fa­mi­lie Dagen har snak­ket med, og som øns­ker å være ano­nym, for­tel­ler at de har lagt vekt på å ha et godt for­hold til skole, skole­sjef og barne­vern, for at de ikke skal opp­le­ve det samme. I pe­rio­der har de delt un­der­vis­ning mel­lom skole og hjem, men har nå gått over til å bare un­der­vi­se søn­nen hjem­me.

- Det vi ser er at in­ter­es­sen for fa­ge­ne går ned når han går på skole, og grun­nen er tro­lig at han ikke ser for­bin­del­sen mel­lom det han lærer og hva det skal bru­kes til. Hjem­me er si­tua­sjo­nen helt mot­satt. Der må jeg nes­ten brem­se ham, for­tel­ler faren.

Han tror ikke alle skal få un­der­vis­ning hjem­me, men mener at deres gutt har spe­si­el­le behov fordi han all­tid har lig­get foran fag­lig.

- Vi hadde en be­kym­ring som gikk på den so­sia­le biten, men det var ikke nok til å sende ham på sko­len. Forsk­ning viser dess­uten at barn som blir hjemme­un­der­vist er bedre so­sia­li­sert. Det er også vår er­fa­ring.

Faren leg­ger til at han kom­mer fra et annet land, og at de øns­ker fri­het til å reise.

- Som del av min sønns opp­læ­ring, men også fordi jeg job­ber ulike ste­der, sier han.

Moren, som er norsk, opp­le­ver at mange er nys­gjer­rig på hjemme­un­der­vis­ning og tror at flere kom­mer til å velge det frem­over. Hun kjen­ner godt til for­hol­de­ne i Sve­ri­ge der for­eld­re er fra­tatt mu­lig­he­ten til å un­der­vi­se barna hjem­me og har selv en venn­in­ne som har blitt po­li­tisk flykt­ning sam­men med sin sønn på grunn av det.

Hun er li­ke­vel ikke for­nøyd med det nors­ke sys­te­met, der det er opp til den en­kel­te kom­mu­ne å av­gjø­re hvil­ken hjelp og støt­te de får som un­der­vi­ser barna selv. Noen ste­der gir kom­mu­nen skole­bø­ker og støt­te på ulike måter, mens andre får mot­satt be­hand­ling og opp­le­ver store pro­ble­mer.

Hvor lenge gut­ten skal fort­set­te med hjemme­un­der­vis­ning er uvisst.

- Vi har ikke be­stemt at vi skal fort­set­te til han er er fer­dig med skole. Den av­gjø­rel­sen tar vi hvert år, for­tel­ler faren.

 

(Dagen)