Ser håp for Europa

Historiker Jeff Fountain er overbevist om at Europa ikke er ferdig som et kristent kontinent hvis menigheten gjenoppdager verdensdelens kristne røtter.

Fountain er leder for Ungdom i Oppdrag i Europa og initiativtaker til det evangelikale nettverket «Hope for Europe». Han kommer fra New Zealand, men har bodd i Nederland siden 1990. Sist uke var han på besøk i Bergen.

– Det er vanlig å tro at håp er det samme som luftig ønsketenkning, også blant kristne, sa han til seminardeltakere i Kristkirken.

Men han påpekte at det kristne symbolet for håp er ankeret og at dette ikke akkurat er luftig.



Nye europeere

Fountain mener den kristne menighet burde være håpets representant i verden, men registrerer at mange europeiske kristne ser mot framtiden med pessimisme.

– Beskrivelsen av det etterkristne Europa oppfattes ofte mer som en forutsigelse enn en virkelighetsbeskrivelse, og det blir feil, hevder han. I stedet vil han møte utfordringene offensivt:

– For vel ti år siden gikk vi inn i det postmoderne. Hva slags europeere produserer denne strømningen? Som Kristi legeme gjør vi en altfor dårlig jobb med å analysere «markedet». Vi har en tendens til å gjøre det vi alltid har gjort.



Stjålet fortid

Historikeren hevder at alt som har «post» til fornavn, går over.

– Som håpets folk burde vi spørre oss hva som kommer etterpå, slår han fast.

– Vi må se på Guds framtid for Europa. Vi må se at Fienden har sjålet fra vår framtid ved å stjele fra vår fortid.

Fountain mener menigheten kan vinne tilbake sin gudgitte kreative fantasi om den blir klar over hvor mye kristendommen har formet vår del av verden. Men han vil ikke flykte til det som var:

– Teologen Jürgen Moltmann har sagt at den kristne kirke er en pil skutt ut i verden for å vise veien til framtiden, men vi viser ofte veien til fortiden. Vi må spørre oss selv: Hva slags inkarnasjon av evangeliet er vi for det 21. århundre?



Endret misjonsmark

Fountain synes det er klokt å tenke over hvilke mennesker menighetene skal nå med evangeliet. Selv har han modellert fire typiske europeere:

1) Den post-kristne. Tyske Karl (32), som er døpt og konfirmert i en luthersk sammenheng, men ga opp troen da han begynte på universitetet. Jobber nå i en bank. Hans viktigste mål å bli millionær før han fyller 35.

– Vi kjenner mange som Karl. Hvordan kan vi finne effektive måter å presentere evangeliet for dem? I England og Nederland har Alpha-kurs vist seg å være en god mulighet, kommenterer Fountain.

2) Den post-kommunistiske. Russiske Olga (46) er alenemor og bor i en av de standardiserte boligblokkene fra Stalin-tiden. Hun er skuffet over utviklingen i Russland etter kommunismens fall og har begynt å lengte tilbake til Sovjet-tiden, da hun i det minste hadde det hun trengte.

– Vi har ikke mange mennesker som Olga i vår del av Europa, men de utgjør en stor del av misjonsmarken. En av utfordringene er at de gjennom det kommunistiske systemet er lært opp til å ikke tenke selv.



Nå muslimene

3) Den post-moderne. Kathrin (23) bor i Praha, men kunne bodd i hvilket som helst land. Hun er mer påvirket av Madonna, Michael Jackson og MTV enn Karl Marx. Målet hennes er å ha det gøy nå. Hun tenker at hun ikke vet noe om framtiden og tror ikke at vitenskapelige framskritt skal løse alle problemer.

– Karismatisk kristendom kan ha en appell overfor slike mennesker fordi den er åpen for følelser og opplevelser. Noen kristne er skeptiske til postmodernismen, men denne tankeretningen er ikke mindre bibelsk enn den modernismen. Og Paulus sier at han ble alt for alle for å vinne noen, påpeker Fountain.

4) Post-migranten. Mustafa (19) tilhører flertallet av ungdommer i Amsterdam som ikke har etnisk nederlandske foreldre.

– Det sekulære Nederland som begynner å bli redd for slike som Mustafa, har ikke annet å si enn «ut med muslimene». Hva er et kristent svar? Vi har en helt annen mulighet enn tidligere til å nå muslimene, mener Fountain.


DM