Senterpartiets muligheter

Enten Senterpartiet samarbeider til høyre eller til venstre, vil de måtte innta en rolle som korrektiv, skriver Dagen på lederplass.

KrFs sen­tral­styre­med­lemKarl Johan Hal­la­rå­ker spør i da­gens avis om det er på tide å se nær­me­re på for­hol­det tilSen­ter­par­ti­et.

KrFs gamle al­li­anse­part­ner har til­hørt venstre­si­den siden 2005, men det skul­le ikke være umu­lig for par­ti­et å vende til­ba­ke til sine gamle sam­ar­beids­ka­me­ra­ter.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det skal bli spen­nen­de å se hva det eks­tra­or­di­næ­re lands­mø­tet om drøyt to må­ne­der kan bane vei for. Ba­sert på sig­na­ler fra par­ti­ets fyl­kes­lag, vir­ker det mest sann­syn­lig atMarit Arn­stad over­tar parti­le­der­ver­vet etterLiv Signe Na­var­sete.

Arn­stad har hatt en høy stjer­ne i par­ti­et lenge. Hun var som kjent olje- og energi­mi­nis­ter al­le­re­de iKjell Magne Bon­de­viks førs­te re­gje­ring. Men hun har ikke øns­ket seg til topps i par­ti­et.

Det er ennå ikke helt av­klart om Arnstad fak­tisk er å regne som kan­di­dat. Uan­sett om det blir hun ellerTryg­ve Slags­vold Vedum som tar over, kan vi i hvert fall håpe på en annen til­nær­ming til ikke-so­sia­lis­tisk side.

Det har vært be­teg­nen­de å se hvor vik­tig det har vært for Na­var­sete å skape et inn­trykk av at det varKrF ogVenst­re som i sin tid brøt sen­trums­sam­ar­bei­det da de i 2001 gikk i re­gje­ring med Høyre.

I rea­li­te­ten er det i dette sel­ska­pet ogsåSen­ter­par­ti­et har hørt hjem­me i et­ter­krigs­ti­den. Da par­ti­et brøt med Høyre i for­kant av EU-av­stem­nin­gen i 1994, banet de vei for et Ap som ikke er ve­sent­lig mind­re EU-venn­lig enn Høyre.

MedFrem­skritts­par­ti­et inne i den bor­ger­li­ge var­men, opp­le­ver nok Sen­ter­par­ti­et av­stan­den til sine gamle ven­ner i Høyre, KrF og Venst­re len­ger enn før. Og den sam­funns­struk­tu­ren Sen­ter­par­ti­et har mye av sitt ut­gangs­punkt i, er i stor end­ring.

Fak­tisk kan det se ut for at be­folk­nings­ut­vik­lin­gen er en enda stør­re ut­ford­ring for Sp enn for KrF. Ned­trap­pin­gen av land­bru­ket kom­bi­nert med ur­ba­ni­se­ring gjør det vans­ke­li­ge­re å være dis­trik­te­nes tal­s­per­soner.

I en tid med store og raske end­rin­ger, er det ikke desto mind­re stort behov for noen som evner å tenke len­ger enn til neste sving. Her har Sen­ter­par­ti­et en vik­tig tra­di­sjon å ta vare på.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Par­ti­et be­sit­ter en sunn trygg­het i sin egen og vår fel­les nors­ke his­to­rie, og kan både i ver­di- og næ­rings­spørs­mål være et kon­struk­tivt kor­rek­tiv. De siste åre­nes in­ter­ne stri­dig­he­ter er nok også et ut­trykk for at par­ti­et be­fin­ner seg i en vans­ke­lig skvis. Det er fore­lø­pig lite som tyder på at denne vil for­svin­ne.

Vi leg­ger ikke skjul på at vi håper den mer næ­rings­venn­li­ge og verdi­kon­ser­va­ti­ve fløy­en i par­ti­et vil vinne frem, og at par­ti­et vil be­ve­ge seg bort fra so­sia­lis­te­nes grep.

Enten Sen­ter­par­ti­et sam­ar­bei­der til høyre eller til venst­re, vil de måtte innta en rolle som kor­rek­tiv.

Ur­ba­nis­te­ne har stort rom i både Høyre ogAr­bei­der­par­ti­et. Et styr­ket sen­trum vil der­for i stør­re grad kunne bidra til en for­nuf­tig ny­an­se­ring av de mest yt­ter­lig­gå­en­de stand­punk­te­ne både på høy­re- og venstre­si­den.

Karl Johan Hal­la­rå­ker kan med for­del ar­bei­de for et tet­te­re sam­ar­beid mel­lom KrF og Sp. Det vil kunne bidra til at da­gens po­li­tis­ke fler­tall både blir ster­ke­re for­ank­ret og får en bedre po­li­tisk pro­fil.