Snart blir de vertsfamilie for flyktninger

Familien Kjosavik har fått blandede tilbakemeldinger etter at det ble kjent at de solgte huset for å bli vertsfamilie for flyktninger.

Jan Kjosavik, gift med Monica og pappa til Albertine (13) og Adele (16), er barne- og familiepastor i menigheten, og kontaktperson for arbeidet med innvandrere. Han forteller at noen blir sinte, og synes familien er idioter som selger huset sitt for å hjelpe flyktninger. Spesielt fordi det er nok av eldre og pleietrengende i Norge som trenger hjelp. Men de aller fleste tilbakemeldingene er positive.

Det var Fædrelandsvennen som først omtalte nyheten om familien som er tilknyttet Filadelfia menighet i Kristiansand.

– Jeg forholder meg ikke så mye til de negative reaksjonene. Det er egentlig trist, synes Kjosavik.

Fra tanke til handling

Før sommeren solgte familien på fire huset på Hånes og flyttet inn i en leilighet i Tordenskjoldsgate. Bygget er eid av Filadelfia, som driver et utstrakt sosialt arbeid, og arbeidet blant flyktninger er en del av dette. Om ett år håper de at de sju andre leilighetene skal være ferdig oppusset, og at huset skal være fullt av flyktninger. Kjosavik understreker at bofellesskapet ikke er deres prosjekt som familie, men en satsning i Filadelfia.

– Det er mange frivillige som er involvert, og flere blir det, sier han.

Vill idé

– Var det full enighet i familien om dette?

– Da Gud først kalte meg, tenkte jeg ikke at vi skulle flytte. Den tanken fikk jeg i fjor. Da jeg våknet opp om morgenen tenkte jeg at «nå skal vi flytte ned til sentrum og starte et senter for flyktninger og innvandrere».

– Da tanken var tenkt, slo det meg at dette kunne jeg ikke si til kona mi. Det var for sprøtt.

Kjosavik gikk likevel rett til kona og sa det som det var, og svaret var høyst uventet. Hun så på ham og sa: «Det tror jeg vi skal gjøre».

Da de kort tid senere fortalte det til barna, var de overrasket.

– De er vant til at det kommer noen ville idéer innimellom, men ikke så ville, sier han.

Bønn

Prosessen fra tanke til handling har tatt noen år, og har blitt «unnfanget» i bønn. Det er en lang historie, men Kjosavik opplever veldig konkret at det er Gud som har gitt han og familien et kall til å bo tett på flyktningene. Etter planen skulle bygget de bor i selges, men da Kjosavik delte sine tanker med ledelsen, besluttet de å beholde det.

Kjosavik understreker at de ikke bygger et menighetsfellesskap, men et bofellesskap for mennesker som har fått opphold i Norge, og som får bostøtte. I arbeidet med innvandrere har han lært at det kan ta fra et halvt år til ett år før en flyktning får tildelt kommune. Deretter tar det omtrent like lang tid før de får et sted å bo.

– Jeg har vært med asylsøkere rundt for å finne bolig. Det er vanskelig, fordi mange ikke ønsker å leie ut til dem, opplyser han.

Tanken bak de åtte leilighetene i Tordenskjoldsgate er at det skal være lett for flyktninger å få et sted å bo. Det er i all hovedsak toromsleiligheter, så det er ikke store familier som kan bo der.

– Min tanke er at vi skal bo i hver vår leilighet, men spise noen fellesmiddager sammen. Mitt håp er at vi skal kunne hjelpe dem med papirer, og kanskje tilby ekstra norskopplæring. Vi ønsker som familie å modellere norsk kultur for dem, i alt fra søppelhåndtering til hvordan man er mot barna sine. I tillegg jobber vi med å prøve å opprette et firma som kan gi dem arbeidstrening. Vi ser for oss at mennesker blir boende der et par år, og at de har fått en startpakke som gjør det lettere å bli inkludert i samfunnet.

Midtøsten

Som Filadelfias kontaktperson for innvandrere har Kjosavik jobbet mest med folk fra Syria, Iran, Irak og Afghanistan. Men det har også kommet folk innom fra afrikanske land.

– Jeg har holdt Alphakurs for dem. I tillegg har vi hatt bibelgruppe en dag i uken. En gang i måneden har vi internasjonal middag, der alle tar med litt mat hver. Da spiser vi og leker og har det kjekt sammen.

Kjosavik ser for seg at det må være en gjensidig respekt for andres tro blant de som flytter inn i en av leilighetene.

– Personlig har jeg stor glede av å være sammen med utlendinger - særlig fra Midtøsten. Jeg trives veldig godt sammen med den gruppen. Og drømmen er å kunne gi dem starthjelp slik at de lett kan komme seg videre. At de skal kunne få jobb og et nettverk rundt seg.