Mener KRLE bereder grunnen for svindlere
Humanetiker Lars Gule vil ha religionsundervisningen ut av skolen. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) mener slik undervisning bør være selvsagt.
Kristendomsfaget var selve utgangspunktet for at skolegang for alle ble innført i 1739. Undervisningen skulle forberede barna på kristen konfirmasjon.
Kristendomsfaget fikk etter hvert en mindre sentral rolle, men besto helt til 1997 da det ble erstattet av KRL, som den rødgrønne regjeringen erstattet med RLE i 2008. I 2015 innførte den sittende regjeringen KRLE.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
LES:Oppfordrer til sivil ulydighet mot KRLE
«Ekstreme kristne»
Lars Gule vil skrote hele faget. Den tidligere generalsekretæren iHuman-Etisk Forbund hevder dette må til for å bekjempe det han kaller «religiøs deskriptiv ekstremisme». Med det mener han blant annettro påhelbredelse vedbønn.
– Det finnes absolutt ingen vitenskapelig holdbare bevis for helbredelse ved bønn. Det er snakk om tro når folk sier de blir helbredet. Vi kjenner ingen etterprøvbare eksempler, sier Gule til Dagen.
Han arbeider som førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
LES:Kristendomsaksjonen i 1965 i perspektiv
Ingen gudstro
«Kristen ekstremisme» var tittelen på en kommentarartikkel han skrev i Klassekampen tidligere denne måneden. Utgangspunktet varNRKBrennpunkts dokumentar «Pengepredikanten» omJan Hanvold ogTV Visjon Norge. Lars Gule mener svake grupper rammes når det forkynnes tro på helbredelse. Han gir skolevesenet medansvar for at denne troen finnes.
– Når du driver med religionsundervisning fra første klasse, kan du ikke ha en kritisk og distansert fortelling omGud,skapelse, syndflod og så videre. Da driver man med et narrativ - noe som framstilles som en del av virkeligheten, sier Gule til Dagen.
– Da har du allerede beredt grunnen for overtro. Det er ikke skolens oppgave.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Men er det skolens oppgave å lære barna at deikke skal tro på Gud?
– Skolen har ikke noe med å lære barn å tro på Gud eller ikke tro på Gud. Derimot har skolen noe med å lære barnaetikk, og det kan de lære fra første klasse. Når de kommer opp i ti-tolvårsalderen, kan man snakke om hvordan deres religion eller livssyn ser på forskjellige spørsmål, sier Gule.
LES:Troen døde i en sykkelulykke
Kristen begrunnelse
Lars Gule understreker at han mener kristne eller muslimske friskoler må få undervise i samsvar med sitt verdigrunnlag, men mener trosdimensjonen ikke hører hjemme i den offentlige skolen.
– Men er det ikke naturlig at skolen avspeiler den sentrale rollen kristendommen har hatt i å prege norsk kultur?
– Kristne får mase om så mye de vil om at verdiene våre har et kristent opphav, men ved å insistere på en kristen begrunnelse som den riktige, krenker de jo oss humanister, muslimer og så videre, som har andre begrunnelser, sier Gule.
– Mener du at elever ikke bør lære omreligion?
– Jo, men det må komme inn der det er naturlig i andre fag. I historie kan man lære om hva som skjedde da kristendommen kom til Norge - både at Olav den hellige hogg hodet av folk han ikke likte og at Den katolske kirke startet sykehus og fattigforsorg. Både det positive og det negative må formidles, sier Gule.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Tilsvarende mener han det i norsk er naturlig å omtale kristendommens innflytelse på norske forfattere og kultur. I samfunnsfag mener han man må ta opp hvordan kristendommen har påvirket debatter.
– Det er mange muligheter til å ta opp religion på en rasjonell måte og med kritisk distanse, sier han.
Det samme gjelder for islam, buddhisme og andre religioner.
Kritiserer Støre
– Hvem er det du sikter til når du skriver om ekstreme kristne?
– Det er for eksempel de som forteller at de har vært med på å vekke opp døde eller inviterer predikanter som hevder slikt. Det kan være Sarons Dal, Oase, Visjon Norge og Norge Idag. Slike deskriptivt ekstreme miljøer bør man holde seg langt unna og ikke stille opp for å si at de gjør en bra og viktig innsats.
– Stigmatiserer man ikke dermed grupper man ikke er enig med?
– Det avhenger av i hvilken grad man legitimerer det de står for eller kommer med motforestillinger og kritikk.
– Jonas Gahr Støre deltok i Sarons Dal i fjor sommer. Burde han ikke gjort det?
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Nei, han burde ikke stille opp i slike sammenhenger.
– Burde ikke Knut Arild Hareide gjøre det heller?
– Kristne som vil bli tatt på alvor, bør ikke legitimere overtro. Hareide setter seg jo ikke ned på Stortinget og sier at hvis vi bare ber, så løser alle problemene seg. Han er en praktisk og pragmatisk politiker som leter etter løsninger. Da er det meningsløst at han i neste omgang deltar i miljøer som tror at alt kan løses ved bønn.
LES:Vil ha mer religion i skolen
Sekularisering
– I norsk sammenheng er jo karismatisk kristendom en relativt beskjeden størrelse, men internasjonalt er den svært stor. Oppfordrer du ikke politikere til å isolere mange nye landsmenn?
– Når bevegelsen er så stor, er det desto viktigere at politikerne holder seg langt unna.
– En fersk undersøkelse viser at bare en av fem studenter tror på Gud. Er det noe som tyder på at KRLE-faget egentlig skaper gudstro?
– Nei. Det er fordi de rasjonelle argumentene imot gudstro og sekulariseringen fører til at tro betyr stadig mindre for stadig flere. Problemet er når det finnes mennesker som blir lurt av religiøse sjarlataner, sier Gule.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Han påpeker at skepsisen til tro er større blant studenter og mennesker med høy utdanning enn i befolkningen forøvrig.
– Men en del får inn tanker, også via skolens undervisning, om at det nok er noe åndelig eller mer mellom himmel og jord enn de kan forstå. Grunnen er dermed beredt for at et mindretall kan bli et lett bytte.
LES:KRLE - en styrking av kristendom i skolen
Forsvarer religion
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) har hatt ansvaret fra RLE til KRLE, som var en del av både regjeringsplattformen og samarbeidsavtalen med støttepartiene Venstre og Kristelig Folkeparti.
– Jeg mener det er selvsagt at elevene skal lære om religion i skolen. I et stadig mer mangfoldig samfunn, er det viktig for at vi skal forstå hverandres religion og livssyn bedre. I Norge er det også naturlig at vi lærer mer om kristendom enn andre religioner, fordi kristen og humanistisk arv og tradisjon har spilt en avgjørende rolle for formingen av det norske samfunnet, sier Røe Isaksen i en epost til Dagen.
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
Artikkelen fortsetter under annonsen.
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
