RAPPORT: F.v. statsråd Anniken
...
RAPPORT: F.v. statsråd Anniken Hauglie da hun fikk rapporten av utvalgsleder Bjørn Myskja. Foto: Silje Rognsvåg
Sender samvittigheten på høring
Del
Arbeidsminister Anniken Hauglie ønsker seg flest mulig innspill når hun nå sender Samvittighetsutvalgets rapport på høring.

Hvor går grensene for hva folk kan få fri for på grunn av samvittigheten sin?

Arbeidsminister Anniken Hauglie ønsker seg flest mulig innspill når hun nå sender Samvittighetsutvalget s rapport på høring.

Alle kan bidra, og fristen for å gi innspill på regjeringens nettside er 1. mars 2017.

– Vi vil se hva høringsinstansene kommer med før vi eventuelt følger rapporten opp videre, sier Hauglie til Dagen.

Dagen kjenner til at det er svært viktig for KrF at rapporten skulle sendes på høring og ikke bare legges i en skuff. Få dager før landsstyremøtet hvor KrF skal skal ta stilling til hvem de vil samarbeide med etter valget, velger Høyre å sende rapporten ut på høring etter KrFs ønske.

– Det er viktig for saken at det kommer innspill fra ulike aktører i arbeidslivet. For KrF er det viktig at arbeidslivet ikke er intolerant, men legger tilrette for ulike verdisyn og ivaretar ulike ansatte best mulig samtidig som arbeidslivets oppgaver skal ivaretas, sier Olaug Bollestad , KrFs 2. nestleder og helsetalskvinne.

– Fornuftig

Statsråden fikk rapporten om samvittighetsfrihet i arbeidslivet overrakt 6. september av utvalgsleder Bjørn Myskja . Verken han eller Hauglie foreslår noen konkrete lovendringer, men peker på utvalgets råd til hvordan man praktisk kan legge til rette for samvittighetsfrihet på den enkelte arbeidsplassen.

Det gjelder alt fra å følge barn til skolegudstjeneste og lese bønner for pasienter på sykehjem, til å sende asylsøkere ut av landet og evaluere elever i skolen.

– Jeg tror det er en fornuftig tilnærming at dette er noe som løses mellom den enkelte arbeidstaker og dens sjef. Samvittighetsfrihet er noe som er vanskelig å lovregulere, sier statsråden.

Reservasjonsdebatten

Samvittighetsutvalget ble til i fjor som en følge av den heftige debatten om reservasjon for fastleger mot å henvise til abort i 2014. Oppgaven har vært å se på hvor vidt samvittighetsfriheten strekker seg i møte med arbeidslivet.

– Jeg regner med at mange vil ha meninger om rapporten, sier Hauglie.

– Blir det aktuelt å sende saken til Stortinget?

– Det kommer an på tilbakemeldingene, men det er for tidlig å si.

Tre kriterier

Hun roser utvalget for deres tre kriterier for å vurdere reservasjon fra bestemte arbeidsoppgaver:

1) Bygger ønsket på en dyp og viktig samvittighetsoverbevisning?

2) Kan reservasjon finne sted uten at det er inngripende for tredjepart?

3) Er reservasjon gjennomførbart i praksis uten for store ulemper for arbeidsgiver og kollegaer?

– Her er det snakk om skjønnsmessige vurderinger, sa utvalgsleder Bjørn Myskja til Dagen i september.

Dilemmaet oppstår når arbeidsgiver skal ivareta medarbeideres samvittighetskvaler, samtidig som innbyggernes behov skal dekkes.

– Kriteriene er en klok tilnærming som vil skape mindre konflikt enn en del alternativer, mener Hauglie.

Lokal reservasjon

Samtidig anbefaler utvalget at det fortsatt er lovfestet reservasjonsrett mot å utføre abortinngrep og vigsle likekjønnet eller fraskilte par. Ved en eventuell framtidig innføring av aktiv dødshjelp bør helsepersonell også få reservasjonsrett mot dette.

Spørsmålet er om kriteriene utvalget foreslår kunne åpnet for lokale reservasjonsmuligheter mot å vise til abort eller gi prevensjonsmidler.

Bollestad påpeker at det med denne rapporten «hadde vært mulig å legge tilrette for felleslister i fastlegeordningen innenfor dagens lov og fordele oppgaver mellom legene og samtidig ivareta pasientenes behov».

Det samme mener organisasjonen Menneskeverd, som likevel ikke tror debatten om legereservasjon mot å henvise til abort vil blusse opp igjen.

– Den debatten tror jeg er ferdig. Hadde utredningen kommet i forkant, hadde vi hatt et annet rammeverk for å diskutere reservasjon. Men slik debatten ble, tror jeg verken Bent Høie eller en kommende helseminister har lyst til å ta den opp igjen, sa Maria V. K. Aanje til Dagen da rapporten kom i september.

Omkamp?

Heller ikke statsråd Hauglie ønsker seg tilbake til reservasjonsdebatten. Hun var ikke i regjeringen i 2014.

– Jeg tror det er veldig få som ønsker seg en omkamp på den debatten, for å være helt ærlig. Utvalgets rapport er svar på hvordan vi skal møte den type spørsmål, sier hun.

– Tror du KrF vil gripe sjansen til en omkamp om legers reservasjonsmulighet?

– Det var en viktig sak for KrF, som de fikk inn i samarbeidsavtalen. I og med at saken er brakt på bordet av dem, vil det være viktig for oss hvordan de vurderer den. Det ville overraske meg om de vil ha en ny runde, men det må KrF svare på selv, sier Hauglie.

– Ønsker KrF omkamp, Bollestad?

– Rapporten er en del av saken og løsningen. Nå skal den på høring, så skal en finne plass for samvittighetsspørsmål innen arbeidslivet. Derfor er dette ikke en omkamp, men en rapport som skal hjelpe oss til å finne ut hvordan vi skal ha plass for samvittighet i arbeidslivet, da også innen helse, sier KrFs 2. nestleder.