– Lite hjelp å få av kristne

I kveld forteller homofile Øivind Svendsen på NRK1 hvorfor han ikke vil leve sammen med en annen mann.

Reaksjoner etter TV-programmet (som du kan se når som helst på nett-TV):

– Denne historien rørte hjertet og skaper refleksjon. Vi mennesker kan ha så mange rare følelser. Heldigvis er det ting som er viktigere, skriver Arild Holta i kommentarfeltet nederst på denne siden. Bli med i debatten du også!

--------

Øivind Svendsen sto i sommer fram som homofil, med navn og bilde og det hele. Han fortalte om uønskede, men høyst reelle følelser: Dragningen mot andre menn.

Fra før var det bare noen få som visste.

Ikke taus lenger

Det begynte med en tekst på forsommeren i bladet Mot Målet, som utgis av Ungdom i Oppdrag (UiO). Den snappet Dagen opp, og med et lite tillegg kom teksten på trykk i avisa 26. juni med tittelen «En av de tause stemmene» – bare at han ikke var taus lenger.

Kanskje jeg aldri blir helt fri fra disse homofile følelsene her i tiden, men livet med min kjære Frelser og beste venn er så mye mer verdt enn disse følelsene.

Dette skriver Øivind Svendsen i innlegget, som du kan lese i sin helhet ved å trykke her.

Dermed ble NRK oppmerksom på Øivind som sent i kveld dukker opp i Natta, Norge med programleder Thomas Seltzer.

(Etter at programmet er vist på TV, blir det publisert og tilgjengelig på NRKs nettsider - og kan sees her.)

I serien byr Seltzer på «solskinnshistorier og måneskinnshistorier», ifølge VG.

– Det finnes fem millioner forskjellige historier i Norge, sier Seltzer.

Svendsen har en av dem – trolig i måneskinnskategorien.

Skyld og skam

Øivind har fått reaksjoner fra andre med hemmelige homofile følelser. En far og bestefar hadde bare delt sin historie med en psykolog før han delte den med Øivind.

– Han var trofast mot ektefellen, men de hemmelige følelsene var belagt med skyld og skam. Å få dele dem med en som kjente slike følelser, gjorde at skammen forsvant. Livsgleden kom tilbake. Det er denne gruppen mennesker jeg står fram på vegne av. Jeg tar en sjanse og velger å tro at jeg taler på vegne av mange. Kanskje er vi flere enn dem som har vært aktive i homolobbyen, antyder han og sier man skal være tøff for å hevde noe annet enn det som er vedtatt og politisk korrekt.

– Jeg skjønner godt alle dem som ikke har turt å bidra, eller som har gjort det anonymt av hensyn til familien og andres holdninger, sier Svendsen som ikke vil 40 år tilbake i tid til forbudet mot seksuelt samkvem med noen av samme kjønn.

– Det er ikke veien å gå. Men i slike saker går man ofte fra den ene ytterlighet til den andre. Nå har vi en utvikling som er på vei til å bikke over helt, mener han og distanserer seg fra homolobbyen som lagt et voldsomt press på alle som ikke mener det samme som dem.

Positive reaksjoner

– Er du spent på reaksjonene?

– Jeg tror ikke terrorberedskapen må høynes rundt meg, sier han og smiler.

– Jeg har utelukkende fått positive reaksjoner fra kristne, særlig fra mitt eget miljø i Oslo Vineyard og Ungdom i Oppdrag. Det har nesten bikket over i heltestatus noen ganger, og der føler jeg meg ikke hjemme, sier Svendsen som sier det er mange som lever som ham.

– En tredjedel av befolkningen i Oslo er single, og alle har jo ikke et aktivt seksualliv. Mange lever avholdende, mer eller mindre bevisst. Det gjelder ikke bare kristne, men alle typer folk, sier Svendsen som tror mange muslimer vil sette pris på det han står for.

– Ber om trøbbel

Han mener han ber om trøbbel når han nå havner i frontlinja.

– Nå får jeg testa meg selv, særlig på det jeg fronter, tror han og viser til andakten han leste forleden morgen.

– Der sto det at fienden kommer med det tøffeste angrepet når Gud har noe ekstra han ønsker å bruke deg til. Da blir det kamp, en åndelig kamp, om livet ditt, sier Svendsen som gjerne ser at mange ber om beskyttelse for ham og familien når han nå kommer i offentlighetens søkelys. På TV vil han fortelle hvordan han i en fase var fristet til å gå inn i en relasjon med en annen mann, men valgte å bryte forbindelsen.

– Jeg ønsker ikke gå den veien, sier han.

Vil ikke bli eid

Svendsen vil ikke at noen side i homodebatten skal eie ham.

– Jeg vil stå der på vegne av de tause og ikke bli eid av liberale eller konservative. Folk vet selvsagt at jeg står på den konservative siden, men det jeg kommer med, er et annet bidrag, nemlig mitt vitnesbyrd. Folk kan mene hva de vil om det, men dette er livet mitt, og det er noe annet enn et debattinnlegg. Derfor skal jeg heller ikke være med i homodiskusjonene om hvor linja skal gå. Jeg har allerede tatt konsekvensen av det jeg mener, sier Svendsen som er åpen for at folk skal kunne henvende seg til ham om de vil.

– Men blir jeg debattant, kan det øke avstanden til mennesker jeg kanskje kunne fått kontakt med, sier han.

Mer enn teologi

Svendsen har vært veldig tydelig på at han står for det klassiske synet på ekteskapet. I homofilidebatten mener han likevel at ingen av fløyene har vært mye til hjelp for homofile i hans situasjon.

Det betyr mye for ham å være i en gruppe som drives av organisasjonen Til Helhet.

– Der har jeg gjennom mange år vært sammen med menn som støtter hverandre i den samme kampen, sier han.

– Vi som kjenner på homofile følelser i våre liv, trenger mer enn teologisk støtte. Vi trenger noen som kommer opp på siden av oss og vil være medvandrere på en vei det kan være ensomt og vanskelig å gå på. Meninger er greie nok, men de hjelper ikke mye i det praktiske livet, sier han.

Tårer og gråt

Av flere timers samtale og opptak over tre dager blir det bare ti minutter igjen på fjernsynet.

– Jeg tenkte at de har ikke forutsetning for å klippe dette ned, men det er blitt en troverdig historie som formidler et godt gudsbilde, sier Svendsen. Han synes kjemien med programleder Seltzer ble god.

– Han fikk nok sansen for at jeg tør å gå en annen vei. Det er ikke alltid sånn at den veien majoriteten går, er den rette, sa jeg til ham. Han svarte med å si at det ikke finnes noe mer konformt enn det norske samfunnet, forteller Svendsen.

På TV i kveld vil du få se Øivind Svendsen gråte. TV-teamet har ikke vært redde for å ta dette med.

– Det siste som blir vist, er at jeg sitter med tårer i øynene og snakker om himmelen. Og det skjer jo ikke hver dag på NRK, sier ­Øivind.