Omskjæring og jødehat
Del
NRKs helsemagasin «Refleks» satte denne uken et kritisk søkelys på praksisen med omskjæring av små gutter.
Det ble påstått at denne praksisen kunne være skadelig, men mangelen på konkret dokumentasjon var påfallende. «Refleks» nøyde seg med å vise til en lignende debatt som pågår i Sverige.

Omskjæring av alle guttebabyer på den åttende dag er som kjent en grunnleggende bestanddel i den jødiske religionen. Det var Abraham som fikk denne befalingen av Gud om at «Alt mannkjønn hos dere skal omskjæres.» (1. Mos 17:10). Det skulle være tegnet på pakten mellom Israelsfolket og Gud. I de årene som har gått siden, har jødene nøye fulgt det guddommelige påbudet som Abraham fikk.

Millioner av guttebarn har blitt omskåret uten at det har medført problemer eller skader. Det blir derfor unektelig noe merkelig når forståsegpåere i Skandinavia plutselig begynner å bekymre seg over denne flere tusen år gamle praksisen.

Dessuten har det dessverre vist seg tidligere her i landet at offentlig debatt om emner knyttet til jødisk gudsdyrkelse lett kan få antisemittiske overtoner. Et grelt eksempel er saken omkring den jødiske slaktemetoden, schächtningen, på 20-tallet. Etter harde antisemittiske utfall i Stortinget, blant annet fra den senere statsministeren Jens Hundseid, ble den jødiske slaktemetoden forbudt. Det skjedde flere år før det samme forbudet ble innført i Tyskland samtidig med at en mann ved navn Adolf Hitler kom til makten der.

Tyskerne opphevet denne paragrafen som en del av oppgjøret med nazitiden. Men her i Norge er dette forbudet fortsatt gjeldende lov.