Norgesrekord i godkjente friskoler

Aldri har noen utdanningsminister vært så flittig med godkjenningsstemplet. Kristin Clemet har allerede rukket å godkjenne 18 nye privatskoler. Det er like mange som Trond Giske sa ja til i hele sin tid som utdanningsminister.

Etter åtte måneder som utdanningsminister har Kristin Clemet (H) rukket å si ja til 18 nye privatskoler. Dette er like mange som forgjengeren Trond Giske (Ap) godkjente totalt i sin tid som utdanningsminister. I tillegg har hun godkjent like mange søknader om å utvide elevtallet på skoler som allerede er i drift.

Kristin Clemet er fornøyd så langt, men synes det bør være en selvfølge at utdannings- og forskningsdepartementet behandler friskolenes søknader raskt og effektivt.

- Jeg mener forvaltningen skal arbeide effektivt med alle typer henvendelser, derfor har jeg pushet på departementet om å også svare friskolene raskt, sier Kristin Clemet til Magazinet.
Aller helst hadde Clemet sett at jobben med å godkjenne friskoler ble fraskrevet departementet, slik de har gjort det i Sverige.
- For eller mot privatskoler, som statsråd har jeg en lov å forvalte. Tidligere har de gjort altfor mye politikk ut av spørsmålet om private skoler, og store bunker med søknader har blitt sittende fast i departementet. Jeg sjekker bare hvorvidt en skole godkjenner lovens krav eller ikke, sier Clemet.

Mye skjønn
En undersøkelse fra utdannings- og forskningsdepartementet viser at bare åtte av søknadene om å starte private grunnskoler eller videregående skoler har fått tommelen ned av Kristin Clemet. Til sammenlikning behandlet forgjengeren Trond Giske (Ap) 40 søknader i sine 19 månedene som utdanningsminister. 18 av disse fikk ja, mens 22 fikk nei. Tallene tyder på Bondevik-regjeringen tolker privatskoleloven langt mer liberalt enn Stoltenberg-regjeringen gjorde.
- Betyr ikke dette at loven gir rom for skjønn?
- Loven gir betydelig rom for skjønn. Tidligere regjeringer har brukt dette skjønnet nærmest til å trenere flest mulig søknader. Derfor har jeg gjort mitt for å redusere skjønnselementet i loven, sier Clemet.
Departementet har kommet med et høringsforslag om ny friskolelov. Clemet kan ennå ikke si om det blir snakk om store endringer eller bare små justeringer.

Lovet raskt svar
Bondevik-regjeringen hadde på forhånd lovet å behandle alle søknader om friskoler raskt. Målsetningen var at de ikke skulle bruke mer enn tre måneder på en søknad der alle papirer var i orden. En oversikt fra Utdannings- og forskningsdepartementet viser at det i snitt har tatt rundt fem måneder å behandle søknader om nystart, utvidelse eller endring av undervisningsopplegget for privateskoler.

Torgeir Flateby, leder i Friskoleforbundet, er svært fornøyd med innsatsen til Kristin Clemet. Han mener departementet klarer å gi raske svar fordi de har effektivisert behandlingsprosessen.
- Clemet har gitt kommunen og fylkeskommunen to måneder på seg til å komme med en høringsuttalelse. Parallelt med dette behandles saken i departementet. Tidligere måtte departementet vente lenge på høringen før de kunne gjøre noe som helst. Og da er det klart at behandlingen skjer raskere, sier Flateby til Magazinet.

Blant utdanningsministerne det siste tiåret, er det ingen som kommer opp mot Kristin Clemets 18 godkjente skoler på åtte måneder. Som nevnt tidligere godkjente Trond Giske totalt 18 skoler i hele sin tid som utdanningsminister. Jon Lilletun sa ja til 11 skoler fra høsten 1999 til våren 2000, men totalt ble det bare 17 friskoler på KrF-mannen. Fra 1993 til 1997 godkjente Gudmund Hernes og Reidar Sandahl til sammen 17 skoler. Det gir Kristin Clemet en soleklar Norgesrekord i antall godkjente skoler på kortest tid.

Rakel E. Berntzen