Flere demente får dødshjelp

Stadig flere nederlendere får hjelp til å avslutte livet. Kritikere er særlig bekymret over de som gjør det på grunn av demens eller psykisk sykdom.

For første gang siden eutanasi ble lovlig i Nederland i 2002, var det i fjor over 5.000 som benyttet seg av muligheten. Økningen fra 2013 var på ti prosent.

– Det er blitt et stort tall etter hvert, men å forklare dette er ikke alltid så enkelt, sier leder Ole Peder Kjelstadli i foreningen Retten til en verdig død. Foreningen kjemper for legalisering av eutanasi i Norge.

I flere tiår før dødshjelp ble legalisert i Nederland, godtok myndighetene at dette fant sted uten å påtale det. De første årene etter at det ble tillatt, ble det faktisk rapportert om færre tilfeller, ifølge The Economist.

Sjudobling

Tallene fra den nederlandske eutanasikommisjonen viser at nesten fire av fem som fikk legehjelp til å dø, var kreftpasienter. Men gruppene som har økt mest de siste årene, er demente og psykisk syke. I 2009 var det ingen som fikk legehjelp til å dø fordi de var psykisk syke. I fjor var det 41, ifølge den offisielle årsrapporten over eutanasi i Nederland.

Antall demente som får legehjelp til å dø er nesten sjudoblet på seks år: fra 12 i 2009 til 81 i fjor. Til sammenlikning har det totale antallet eutanasitilfeller økt fra 1.626 i 2003 til 5.306 i 2014, altså knapt to og en halv gang så mange.

Villige leger

Ole Peder Kjelstadli tror økningen i antallet nederlendere som ber om eutanasi, henger sammen med at «nye grupper defineres inn».

– Jeg vil tro at det er en villet politikk, sier Kjelstadli.

– Når noe blir lov, så er det klart at flere vil benytte seg av muligheten, legger han til.

86 prosent av nederlandske leger sier at de vil vurdere å utføre eutanasi og legeassistert selvmord, viser en undersøkelse som ble offentliggjort tidligere i år.

En tredjedel ville vurdere å utføre dødshjelp for pasienter med fremskreden demens, så lenge de hadde detaljerte retningslinjer.

Selvbestemmelse

– Mener du utviklingen i Nederland gir grunn til bekymring?

– Det vi arbeider for i Norge, er en smalere gruppe pasienter som er i en terminalfase og uten muligheter til å bli helbredet. De må også kunne ta bestemmelsen selv, understreker Kjelstadli.

– Men vitner ikke utviklingen i Nederland at dette kan bli en glidebane?

– Alt er mulig, men jeg håper at Norge - som er et åpent og liberalt samfunn med et kristent og humanistisk verdigrunnlag - kan holde dette på et sånt nivå som vi snakker om, svarer han.

– Hvordan vil dere unngå det som dere mener ikke er ønskelig?

– Vi må sørge for at det er strenge regler for hvilke rutiner som skal følges, sier Kjelstadli.

Spare familien

Lege Stein Husebø har ikke tro på en slik løsning.

– Tilbud gir etterspørsel, konstaterer overlegen ved Bergen Røde Kors sykehjem, angående den økte bruken av dødshjelp i Nederland.

– En av de største utfordringene for samfunnet og helsevesenet i dag er personer som opplever at de er til byrde kan velge en slik løsning for å spare familien for denne byrden, sier Husebø til Dagen.

I oktober 1992 vakte han oppsikt i et tv-program om etiske utfordringer på helsevesenets etiske utfordringer ved livets begynnelse og slutt. Husebø fortalte at han etter gjentatte oppfordringer hadde tilført en døende kreftpasient medikamenter, som i løpet av få minutter medførte pasientens død. Husebø har understreket at han ikke angrer på det han gjorde, men heller ikke ville gjort det samme igjen. Han har markert seg som en sterk motstander av å legalisere eutanasi.

– Fallitterklæring

I stedet for å tilby dødshjelp, mener Husebø at samfunnet må forsikre for eksempel mennesker med demens om at de betyr noe, har verdi og skal få støtte og avlastning gjennom livets siste måneder og år.

– Utviklingen i Nederland og Belgia er mer enn bekymringsverdig, den er en fallitterklæring, sier Husebø.

Han legger til at Nederland er et av Europas beste land på eldreomsorg. Dermed synes han det er desto større grunn til uro over at utviklingen finner sted der. Også i Norge mener han det trengs en ny debatt.

– Vi er verdensmestre i antall sykehjemsplasser, men på bunn i forhold til å gi pasienten anledning til å være hjemme. Vi trenger en diskusjon om omsorgslønn, styrking av hjemmesykepleie og hjemmetjenester, sier han.

Endrer kriterier

Utviklingen i Nederland bekymrer også informasjonskonsulent Helene Pederstad Øien i Menneskeverd. Hun påpeker at praksisen overskrider kriteriene som ble lagt til grunn for loven som ble vedtatt i 2002.

– Når det gjelder kriteriene for hvem som innvilges eutanasi og legeassistert selvmord i Nederland, sier ikke loven noe om «sykdom», men «lidelse». Det betyr at det ikke kun er de uhelbredelig fysisk syke som får dødshjelp, men også de som lider av ulike psykiske plager som depresjon eller nedstemthet, sier hun.

Sårbar posisjon

Pederstad Øien viser også til et forslag til lovendring som ville innebære å tilby dødshjelp til alle over 70 år.

– Selv om forslaget ble nedstemt, kan det vitne om en utglidningseffekt vi mener er svært skremmende, sier informasjonskonsulenten.

Hun minner om at folk over 70 har aldri vært friskere og mer aktive enn nå.

– Samtidig er noen av dem allerede i en sårbar posisjon, og samfunnet ville gjennom en slik lov overbevise dem indirekte om at deres liv ikke lenger er verdt å leve. Det er nettopp faren for utglidning som er en av de mest tungtveiende grunnene til å si nei til legalisering av eutanasi og legeassistert selvmord, sier Pederstad Øien.