Tror ikke tiggeforbud stanser fattige
TIGGEFORBUD: Livet vil bli vanskeligere for fattige tilreisende, men sannsynligvis vil de ikke bare forsvinne, mener fader Christofóros Schuff.
Mandag vedtar Stortinget at kommunene kan innføre lokale tiggeforbud. Senterpartiet sikrer regjeringspartiene flertall, mot at det neste år også kommer et forslag om nasjonalt tiggeforbud.
I Kristiansand skinner sola på turistene som vandrer ned gågaten Markens i Kristiansand en tidlig formiddag. Butikkene har vært åpne en times tid, og noen kvinner er på plass med pappkopper ved gatehjørnene.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
En av dem går rundt med en lapp og ber om penger.
Halvveis i handlegata sitter Mihaela Dumitru (29) med et stort utvalg egenproduserte strikkeplagg til salgs. Hun har en pappkopp framme som folk kan legge penger i om de vil, men hun er stolt over å ha et arbeid i strikkingen.
– Jeg strikker for meg selv og mine barn, sier hun på gebrokkent engelsk og tar i mot en kaffe latte på restauranten «Herlig land».
Diskriminering
Dumitru er opprinnelig fra Moldova, men giftet seg inn i en romfamilie. Nå er det femte året hun og mannen er i Kristiansand for å skaffe penger til livets opphold og utdanning til tre barn.
– Hver gang jeg kommer er det ingen jobb å få, sukker hun.
Foreløpig kan tiggerne i Kristiansand slappe av. Det er politisk flertall for å vente til det nasjonale forbudet kommer, ifølge Fædrelandsvennen.
For Mihaela Dumitru oppfattes et tiggerforbud som diskriminering.
– Det er ikke bra. Jeg vet ikke hva folk vil gjøre da, kanskje stjele, jeg vet ikke. Det er vanskelig. Kanskje folk ikke vil være på gaten dersom de får jobb, sier Dumitru.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Trenger jobb
Barne- og likestillingsombudet er bekymret for tiggeforbudet.
Fader Christofóros Schuff er greskortodoks prest på Sørlandet og har nesten daglig kontakt med tilreisende rom og andre fattige tilreisende.
Han er kritisk til et tiggeforbud, som han mener forskjellsbehandler folk og ikke henger i hop med den kristne troen.
– Prinsipielt henger det ikke på greip for meg at noen som forsvarer den «kristne kulturarven» også arbeider regelrett for å forby tigging og eventuelt straffefølge dem som tigger. Tigging i seg selv er ingen god løsning, men å kriminalisere dette uttrykket for fattigdom er heller ikke løsningen. Som troende bør man heller prøve å skape alternativer, både her og der.
Presten tror de som tigger ved et forbud vil finne andre måter å tjene penger på.
– Et forbud vil gjøre en vanskelig situasjon enda vanskeligere. Hvis det faktisk skal bli et forbud, må det finnes et alternativ til tigging, for eksempel tilbud om småjobber, sier han.
To av tre nordmenn sier ja til tiggeforbud.
Kniv i Kristus
Fader Christofóros bidrar i en nyåpnet utstilling på Galleri Lista fyr med kunstverk og portretter av rom og andre fattige tilreisende.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Et av kunstverkene til presten er et stort kors med en fotomontasje av en tigger og et Kristus-ikon. Inn i hjertet av korset og personen på bilder stikker en stor kniv påskrevet «fear» og en pil med påskriften «ignorance».
– Jeg vil skape ettertanke. Det handler om å se Gud i vår neste, og å møte både konge, narkomane og en som tigger med like stor respekt for deres menneskehet, sier presten.
Også romfolk og andre tilreisende bidrar i utstillingen med håndverk og egne bilder fra sin hverdag og det de ser på som vakkert.
– Jeg håper at prosjektet kan bidra til forandring. Kanskje får jeg en jobb, sier Dumitru.
Tiggeforbud
Norge hadde nasjonalt forbud mot tigging fram til 2005. Med finanskrise og åpne grenser til Øst-Europa ble etter hvert fattige tilreisende fast inventar i gatebildet.
I fjor innførte Stortinget kommunale muligheter for å begrense tigging, som registrering av tiggere, forbud mot overnatting og meldeplikt.
Mandag går Stortinget inn for kommunalt tiggeforbud.
