Nedlagte bedehus vekker reaksjoner
Nedlagte bedehus tas i bruk som restauranter, eneboliger og moskeer. – Et hus er kristent så lenge det drives kristent arbeid i det, sier bedehushistoriker Johannes Kleppa.
Gamle Hop bedehus i Bergen har vært benyttet som industrilokaler og handelsbygg. Nå blir bygget tyrkisk moské.
Salget av den gamle, gulmalte trebygningen som ikke har vært brukt som bedehus på førti år, har satt følelser i sving blant kristenfolket.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– At et hus som ble reist for et kristent formål, skal brukes til en annen religion, skjærer meg i hjertet. Men livet går videre. Et bygg er et bygg, sier generalsekretær Erik Furnes Indremisjonsforbundet til Bergens Tidende, som først meldte om saken.
Ifølge avisen skal moskeen i Nesttunvegen ha blitt kjøpt for 4,2 millioner kroner og skal pusses opp på dugnad. Det skal lages rom for koranundervisning og leksehjelp. Kvinnene skal ha sin inngang gjennom hoveddøren, mens det er planlagt at mennene vil bruke det som i dag er garasjeporten. Den formelle åpningen blir i 2017.
– Mindre behov
Johannes Kleppa, tidligere redaktør i Dagen og bedehushistoriker, sier at et hus er et kristent hus så lenge det drives kristent arbeid i det.
– Følelsesmessig er det klart jeg reagerer, men tenker man saklig og sindig på det så er det ikke lenger kristent og kan brukes til hva som helst.
– Det er 40 år siden bygget ble brukt som menighetslokale. Kan man i det hele tatt snakke om at det er et bedehus?
– Det er helt på grensen. Det er et poeng i å få frem at det har blitt drevet næringsvirksomhet i lokalet. Når bedehus ikke kan brukes, så blir de solgt til noe annet. Om de da brukes til det ene eller det andre har jo med tanke på huset ikke så mye å si, sier Kleppa.
Han mener at det «opplevelsesmessig er stor forskjell på at det går over fra industribygg til moské, i stedet for fra bedehus til moské».
Likevel hevder Kleppa at det sier noe om åndssituasjonen i landet totalt sett.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Mens det blir mindre behov for bedehus og kirker, så er det stadig behov for flere moskeer - og de fylles opp.
Bedehus til salgs
Et raskt søk på nett viser at flere nedlagte bedehus er blitt solgt. Kjøperne er alt fra ungdomskorps til restauranteiere.
Tidligere MF-professor, Bernt T. Oftestad, sier at det er problematisk å benytte tidligere menighetsbygg for formål som strider mot kristen lære.
– Dette er jo et generelt problem som nå går innover oss på mange steder og på mange måter.
Oftestad synes det er særlig problematisk å benytte tidligere menighetslokaler inn i annen religiøs virksomhet:
– Når du selger eller anvender det til en annen religion som ikke bare er annerledes men direkte anti-kristelig, da kommer man inn på spørsmålet om hva det betyr å innvie noe.
Han peker på tradisjonen i Den norske kirke, og det strenge regelverket for hva kirkebygg kan brukes til:
– Det var en regel om at det ikke måtte være i strid med, eller undergrave, det kristne budskapet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Mange under samme tak
Mens noen bedehus blir stående tomme, er andre mer populære enn noen gang. Dagen skrev i forrige uke om Tertnes bedehus som har fire menigheter under samme tak. Til tider må man sette opp skillevegger siden det foregår flere møter samtidig.
– Mange bedehus står tomme, og her forstyrres vi at av folk roper til Gud, det er det beste luksusproblemet vi kunne hatt, sa pastor i Passion, Daniel Gjerland Sæbjørnsen til Dagen.
