Dronning vitner om sin Jesus-tro

Mange utsagn om tro fra dronning Elizabeth er samlet i en ny bok. Norsk London-prest mener hun er preget av personlig fromhet og kallsbevissthet.

22. april fyller britenes overhode 90 år. I den forbindelse utgis boken «The Servant Queen and the King She Serves» (Tjenerdronningen og kongen hun tjener).

Dronningen har selv skrevet forordet.

«Jeg har vært - og forblir - veldig takknemlig til dere for deres forbønn og til Gud for hans trofaste kjærlighet. Jeg har virkelig sett hans trofasthet», skriver hun.

Lavkirkelig

Sjømannsprest i London, Torbjørn Holt, er ikke overrasket over at dronningen medvirker i en slik bok.

– Det var det absolutt grunn til å forvente. Hun er jo over lang tid kjent som en troende kristen, sier Holt til Dagen.

Han påpeker at dronning Elizabeth aldri har lagt skjul på sin egen posisjon.

– Hun er relativt lavkirkelig og har en veldig forankret fromhet.

Jesus som anker

Med sine 64 år på tronen er Elizabeth II monarken som har regjert lengst i britisk historie. I denne perioden opplever hun at det er skjedd store forandringer.

«Omfanget og tempoet i endringene har virkelig vært bemerkelsesverdig» skriver hun i forordet til boken.

«Vi har vært vitne til både triumfer og tragedier». Med henvisning til de aktuelle problemene i Midtøsten sier hun at verden nå opplever «fryktelig lidelse på et nivå vi ikke har sett tidligere».

De kristne organisasjonene HOPE, Bible Society og London Institute for Contemporary Christianity (LICC) står bak boken og kaller den en «samtalestarter». Boken er tenkt som en gave som kan gis til kolleger, venner og andre man er i kontakt med.

– Dronningen beskriver Jesus som et anker og en rollemodell. Når du leser boken, håper vi du vil tenke over hvordan du kan sette ord på troen din, sier HOPE-leder Roy Crowne i omtalen av boken.

Organisasjonene oppfordrer menigheter til å gå sammen om å feire dronningens bursdag med takkegudstjenester og gatefester søndag 12. juni. Arrangørene blir også tilskyndet å dele ut boken til folk som kommer.

Skifter kirketilhørighet

Torbjørn Holt synes det er interessant å merke seg at dronningens tydelige tale om tro ikke ser ut til å være kontroversiell selv om det britiske samfunnet på mange måter er sekularisert.

– På den andre siden kan ikke nødvendigvis kirken cashe inn noen gevinst på dronningen heller, sier Holt.

Han påpeker at dronningen tilhører den anglikanske Church of England, men bemerkelsesverdig nok skifter kirketilhørighet når hun passerer grensen til Skottland. Da tilhører hun nemlig presbyterianske Church of Scotland.

– Det gjør at Church of England ikke får utnevnt biskoper når dronningen er på sommerferie i Skottland, forklarer Holt.

Former livet

Lederen ved LICC, Mark Greene, sier en presentasjonsvideo at han alltid har satt pris på varmen hun utstråler og hvordan hun tjener folket og fredens sak.

– Jeg innså plutselig - selv om det har vært opplagt hele tiden - at dronningen er en hengitt etterfølger av Jesus, sier Greene.

Han mener dette er integrert i livet hennes og har modellert livet hennes overfor familien, nasjonen og det britiske samveldet.

– Vi har gjort mange oppdagelser om dronningen og troen, og mange morsomme oppdagelser om livet hennes i et bredere perspektiv, sier Greene.

Kall til tjeneste

Torbjørn Holt mener dronningen ser på sin gjerning nærmest som et kall fra Gud. Det finner han også grunnlag for i selve innsettelsen i embetet.

– Kroningen er nærmest en sakral rite. Det er et fascinerende opplegg som det ikke er så lett å plassere, men det minner nærmest om en ordinasjon. sier sjømannspresten.

– Hennes kall framstår nesten like sterkt som et kall til å være biskop eller erkebiskop, sier han.

Tolerant profil

Selv om kirken og kristendommen har mistet mye innflytelse på den britiske befolkningen, er det stadig tradisjon for at religionen skal være synlig. Den preger både tradisjoner og institusjoner. Blant annet har 26 biskoper sete i Overhuset.

– Samtidig er holdningen til religionens plass gjennomgående pragmatisk. Den er ikke spesielt ideologisk drevet. Man er opptatt av at samfunnet skal være tolerant, sier Holt.

Han påpeker at Storbritannia er blant landene i Europa som har sterkest historisk tradisjon for å ta imot flyktninger, ofte folk som har vært religiøst forfulgt.

– Britene har aldri hatt nevneverdige problemer med pluralitet, sier sjømannspresten.

Bred respekt

Tronarvingen prins Charles har gjort et poeng av at han ikke vil være «defender of faith» - altså flertall, men «defender of the faith», som dronningen er i dag.

– Det er vanskelig å si hva forskjellen vil innebære i praksis. Prins Charles anser seg nok også som en anglikansk troende, men har vel hatt et ønske om ikke bare å bli tatt til inntekt for Church of England, sier Holt.

Han har ikke inntrykk av at andre livssyn og religioner har opplevd det som et problem at dronningen har et tydelig ståsted.

– Det vi har sett her, er heller at øvrige trossamfunn har sett ganske klare fordeler ved at Church of England har en etablert posisjon, sier Holt.

Samlende stil

– Tror du det framover blir mer utfordrende for kongehuset å beholde den kristne forankringen og samtidig representere alle?

– Det kan det jo bli. Men man kan gjøre som kongehuset har gjort i Norge og stå for en ganske åpen tilnærming til tro. De kongelige identifiserer seg som kristne, men markerer ikke bestemte standpunkt og heller i en relativt tolerant retning, sier Holt.

Han tror det kan oppleves naturlig ut fra posisjonen de kongelige har.

– Men framover tror jeg nok det kan bli mer vekt på det som samler enn det som skiller, og det kan føre til at man blir mindre tydelig.