Bergen-Voss: Vegard og Sara Hansen har flyttet til Voss for å starte menighet.

Lokker unge kristne til ekstremsport-bygd

Urban pinsemenighet overtar gammel pinsekirke på Voss, men mangler unge folk.

Voss er bygda som framfor alt er kjent for ski og ekstremsport. Her fra kommer også OL-vinnere som Kari Traa, Egil Gjelland og Lars Bystøl. Samtidig beskrives bygda som en kirkegård for frimenigheter. Mange frikirker har prøvd å starte menighet på Voss, uten å lykkes.

Nå har Salt Bergenskirken tatt over pinsemenigheten Sion Voss, en menighet med 26 eldre medlemmer, og et oppmøte på rundt halvparten. Pinsemenigheten fra 1921 startes på nytt, og blir en del av Salt-familien. Lederskapet erstattes med helt nye folk, hvor de fleste kommer fra Salt Bergenskirken.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det er i alle fall målet.

Rekruttering

For øyeblikket er det bare menighetens kommende pastorpar, Vegard og Sara Hansen, som har flyttet fra Bergen til Voss.

Nettopp dette er en av de viktigste grunnene til at man tilbyr en 17 dagers disippeltreningsskole med skikjøring på programmet.

– Vi ønsker å rekruttere unge folk til bygda, forteller Hansen.

Basen for oppholdet er Aurotunet, et gårdsbruk 250 meter over havet med utsikt over Vossebygda.

Foruten slalombakker, frister Salt med toppturer og vindtunnel i tillegg til bibelundervisning med blant annet gründer og daglig leder Øystein Gjerme.

Prislappen er 9.000 kroner.

SKIBYGD: Voss er bygda som framfor alt er kjent for ski og ekstremsport. Bildet er fra freestyle-VM i Myrkdalen for tre år siden.

Tradisjonelle folk

Til nå har fem personer meldt seg på disippeltreningsskolen. Hansen tror ikke det vil være mange som flytter til Voss for å være med i et start-team i den nye menigheten. Men han håper på noen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Det viktigste for oss er uansett å komme i kontakt med kristne på Voss som ikke er aktive i andre menigheter, eller folk som er nysgjerrig på kristen tro. Lokale vossinger, rett og slett, sier Hansen.

– Mange har prøvd å etablere frimenigheter på Voss uten å lykkes. Hva tror du er grunnen til det?

– Vossinger er tradisjonelle folk. Så kanskje frimenigheter representerer noe som er nytt og ukjent. Noe man møter med skepsis, sier Hansen.

Han legger til at Den norske kirke blir en god del besøkt i bygda, spesielt ved høytider og markeringer.

Overtar etter onkel

I det nye lederskapet må de gamle vike for de nye. Det har ikke tidligere forstander Bjarne Gjerme noe imot.

– Vi har tapt en generasjon. Nå var vi der at det måtte unge krefter til. Da tenker jeg at det er helt greit at de eldre ikke er med i lederskapet. Vi har litt oppsyn med eiendommen og huset, så vi er med som rådgivere og hjelper til praktisk, sier den tidligere forstanderen, som forøvrig er onkel til Øystein Gjerme, lederen av Salt-nettverket.

– Kommer de eldre til å fortsette i menigheten?

– Vi eldre ønsker ny vekst og framgang for Guds rike. Jeg kommer til å fortsette, sier Gjerme.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Lokalet til Sion Voss ble innviet av T.B. Barratt i 1933. Da var det drøyt 300 mennesker til stedet. Allerede fra 1909 ble det holdt pinsemøter på Voss.

Etter at Salt har engasjert seg i restarten av Sion Voss har oppmøte økt til rundt 30 personer. Målet er å samle 50 personer ved oppstart i høst.

Les også
Misjon i et etterkristent land
Les også
Laber interesse for nytt trossamfunn
Les også
Konservativ eller liberal - hvem velger du?