Mener kontantstøtten bidrar til barnefattigdom

Po­li­ti­ker­ne kla­rer ikke å få ned an­de­len fat­ti­ge barn i Norge. Kon­tant­støt­ten har en ve­sent­lig del av skyl­den, iføl­ge or­ga­ni­sa­sjo­nen Voks­ne for barn.

Øk­nin­gen i kon­tant­støt­ten, som Høyre/Frp-re­gje­rin­gen er blitt enige med Kris­te­lig Folke­par­ti og Venst­re om, er både «po­li­tisk og etisk helt for­kas­te­lig», fast­slår ge­ne­ral­sek­re­tær Randi Tal­seth i Voks­ne for barn over­for P4. Hun mener den bi­drar til å gjøre det vans­ke­li­ge­re å løfte barn ut av fat­tig­dom.

- Vi må sørge for at denne grup­pen også får ta del i den vel­ferds­ut­vik­lin­gen vi har skapt, sier Tal­seth.

I rap­por­ten «Barn i Norge - Barne­fat­tig­dom og uten­for­skap», som Tal­seth over­le­ve­rer bar­ne-, in­klu­de­rings- og like­stil­lings­mi­nis­ter Solveig Horne (Frp) ons­dag, fram­går det at de po­li­tis­ke gre­pe­ne som er tatt for å få bukt med barne­fat­tig­dom ikke vir­ker - og at andre fa­mi­lie- og so­sial­po­li­tis­ke grep bi­drar til å be­fes­te fat­tig­doms­pro­ble­met.

Flere fa­mi­li­er fra ikke-vest­li­ge land i lav­inn­tekts­grup­pen, økt kon­tant­støt­te og at barne­tryg­den ikke er blitt opp­jus­tert, fram­he­ves som de vik­tigs­te fak­to­re­ne bak barne­fat­tig­dom.

Vil ha mer barne­trygd

Tal­seth fast­hol­der at kon­tant­støt­ten står i en sær­stil­ling. Den ram­mer barn i fat­ti­ge fa­mi­li­er spe­si­elt hardt, for­ster­ker uten­for­skap og svek­ker in­te­gre­ring, iføl­ge rap­por­ten.

- Disse barna ram­mes spe­si­elt fordi det gjer­ne er de som har lav inn­tekt eller som står uten­for ar­beids­li­vet, som da får be­talt for å ikke bruke barne­ha­ger, sier hun.

Hun mener også kon­tant­støt­ten, som ble inn­ført i 1998 av den førs­te Bon­de­vik-re­gje­rin­gen, har vært sterkt med­vir­ken­de til at barne­tryg­den ikke er blitt opp­jus­tert siden 1996, noe som har ram­met sær­lig lav­inn­tekts­fa­mi­li­er og fa­mi­li­er med mange barn.

- Om barne­tryg­den hadde fulgt pris­ut­vik­lin­gen kunne 10.000 færre barn vært fat­ti­ge i Norge i dag. Vel­fun­ge­ren­de uni­ver­sel­le ord­nin­ger er en vik­tig for­ut­set­ning for å ut­jev­ne so­sia­le for­skjel­ler og barne­fat­tig­dom, sier Tal­seth.

KrF opp­ly­ser til NTB at de i bud­sjett­for­hand­lin­ge­ne med re­gje­rin­gen fikk opp­jus­tert be­vilg­nin­ge­ne til den na­sjo­na­le ord­nin­gen mot barne­fat­tig­dom med yt­ter­li­ge­re 15 mil­lio­ner kro­ner - til to­talt 111 mil­lio­ner kro­ner.

Uenig­het om gren­se­ne

Det pågår imid­ler­tid en de­batt i Norge om hvor­dan fat­tig­dom skal de­fi­ne­res og hvil­ke inn­tekts­gren­ser som skal leg­ges til grunn, med bak­grunn i at det nors­ke inn­tekts­ni­vå­et lig­ger ge­ne­relt høyt i in­ter­na­sjo­nalt per­spek­tiv. På begge sider av den po­li­tis­ke ska­la­en synes det å være re­la­tivt ut­bredt enig­het om be­ho­vet for en sær­norsk de­fi­ni­sjon.

Tall fra Sta­tis­tisk sen­tral­byrå viser at an­tall barn i fa­mi­li­er med ved­va­ren­de lav inn­tekt de siste årene har økt til 74.000 eller 102.000 av­hen­gig av om man leg­ger EUs eller OECDs skala til grunn.

«Selv jus­tert for kjøpe­kraft­for­skjel­ler har en norsk per­son under fat­tig­doms- eller lav­inn­tekts­gren­sen mer å rutte med enn til­sva­ren­de per­soner i andre euro­pe­is­ke land», skri­ver in­sti­tutt­sjef Tone Fløt­ten i Fafo i en de­batt­ar­tik­kel i Af­ten­pos­ten ons­dag. Hun kon­klu­de­rer med at barn i lav­inn­tekts­fa­mi­li­er har «bedre leve­kår og flere for­bruks­go­der enn fat­ti­ge barn i mange andre land». (©NTB)