Men samvittigheten min får du aldri

Samvittigheten er hellig, forkynte den store filosofen og teologen Thomas Aquinas på 1200-tallet. For kristne står samvittighetsfriheten i en særstilling blant menneskerettighetene.

- Hvor fundamental er samvittighetsfriheten?

- Det kommer an på hvordan du tenker, svarer Njål Høstmælingen, jurist og direktør ved International Law and Policy Institute.

- Ut fra filosofien er retten til liv og retten til tanke- og samvittighetsfrihet grunnlaget for alle de andre menneskerettighetene. Hvis du ikke lever, har du ikke behov for rettigheter, og hvis du ikke kan ha en fri tanke, etableres ikke menneskerettighetene, og da har du ikke bruk for dem.

- Men ut fra jussen blir samvittighetsfriheten en rettighet på linje med de andre. Den blir ikke beskyttet på annen måte enn for eksempel retten til privatliv og retten til å slippe tortur, fortsetter Høstmælingen.

Hellig

Filosofen Henrik Syse oppfatter samvittighetsfriheten som en fundamental menneskerett.

- Den henger nøye sammen med tros- og ytringsfriheten. Det handler om ditt grunnleggende frihetsfelt, sier han og mener nettopp denne rettigheten har en spesiell stilling i kristen tradisjon.

- Kampen for samvittighetsfriheten går helt tilbake til de første martyrene. Når kristne ble utsatt for tvang, var de først og fremst forpliktet på Guds ord, sier Syse, som er seniorforsker på fredsforskningsinstituttet PRIO.

Syse minner om filosofen og teologen Thomas Aquinas som så på menneskets forhold til samvittigheten som hellig.

- Han mente at en alltid skulle lyde samvittigheten, også om det senere skulle vise seg at en tok feil, sier Syse og utdyper:

- Samvittigheten ble, i hvert fall i teorien, ansett som en viktigere autoritet enn staten. Når en var forpliktet overfor samvittigheten, var det fordi dette var en måte å være forpliktet overfor Guds ord på. Samvittigheten ble sett på som en evne eller gave vi er gitt for å lytte til Guds røst gjennom en samtale med oss selv.

LES OGSÅ:Henrik Syse: - Moro å være bibelskolelærerBibelpris til Henrik Syse
Dissentere og frikirker

Samvittighetsfriheten fikk stadig trangere kår da kirken ble statskirke på 300-tallet. Kirken som før hadde blitt forfulgt, ble i mange tilfeller selv en forfølger.

- Fra kirkens ståsted gav det ikke mening «å ha rett til å ta feil». Da gav det heller ikke mening å kjempe for samvittighetsfrihet for alle mennesker. Kirkens sannhet måtte komme først, mente mange. Verdier som toleranse, tankefrihet og ytringsfrihet måtte underordnes denne sannheten. At religionsfrihet skulle være del av kirkens tenkning, er i historisk perspektiv en svært moderne idé, og i filosofien fikk ikke tanken om at individet har rettigheter egentlig gjennomslag før på 1600-tallet, tilføyer Syse.

- Dermed er det først og fremst dissentere og frikirkemenigheter som gjennom tidene har slåss for samvittighetsfriheten og mot at flertallet skulle få diktere dem. Kampen for samvittighetsfriheten er dels en arv fra kristne og andre religiøse minoriteters kamp og dels en arv fra opplysningstiden. I dag utgjør samvittighetsfriheten heldigvis en grunnleggende del av kirkens syn på menneskets rettigheter.

Grunnstein

Frihet for tanke, samvittighet, religion og overbevisning ble først slått fast i artikkel 18 i Verdenserklæringen for menneskerettigheter og senere i en rekke internasjonale og regionale konvensjoner.

I sin bok «Internasjonale menneskerettigheter», skriver Njål Høstmælingen at tanke- og samvittighetsfrihet i all hovedsak vil si at man skal være forskånet fra uønsket påvirkning eller indoktrinering.

Man kan for eksempel ha krav på vern mot sterkt invaderende forkynnelse fra trossamfunn, sterkt manipulerende reklame eller indoktrinering fra myndighetene.

- Samvittighetsfriheten blir ofte fremstilt som en grunnstein i demokratiet. Er du enig?

- Ja, i den grad at demokratiet bygger på at du får lov til å tenke de tankene du vil uten å bli for hardt presset og også å handle i forhold til det. Det er en grunnstein i demokratiet å akseptere at folk har ulike tanker og meninger.

- Mange av menneskerettighetene henger sammen med hverandre, påpeker Høstmælingen.

- Et viktig skille er at tanke- og samvittighet er noe som skjer inni deg, mens du i de andre rettighetene gir uttrykk for tankene dine. Idet du begynner å snakke om tankene dine, beskyttes de like gjerne av ytringsfriheten, religionsfriheten, demonstrasjonsfriheten eller retten til privatliv. dagen