Markerer den internasjonale holocaustdagen i Oslo
Mandag ettermiddag deltar blant andre kongen, kunnskapsministeren, Det Mosaiske Trossamfund og representanter fra grupper rammet av holocaust på den nasjonale markeringen av holocaustdagen.
- Markeringen av den internasjonale holocaustdagen har på kort tid blitt en tradisjon som mange vil delta på. Det blir en stille, fredelig og stemningsfull minneseremoni, sier arrangør og direktør for Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) Guri Hjeltnes.
Alle som vil er velkomne til markeringen, som starter på Akershuskaia i Oslo presis klokken 15. Første del av markeringen finner sted ved minnesmerket over deporterte norske jøder utenfor murene ved Akershus festning, «Erindringens sted» av Antony Gormley.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Dette er en av flere minnemarkeringer som skjer i Norge denne dagen.
Jøder, romfolk og romani deltar
Romaniartist Raya Bielenberg åpner minnemarkeringen med sang, før direktør for HL-senteret Guri Hjeltnes ønsker velkommen. Deretter vil jødiske barn tenne fakler og minnes sine besteforeldre.
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen holder hovedtalen. Deretter vil representanter for grupper som ble rammet av eller drept under holocaust holde hver sin korte appell, blant andre fra norske jøder, rom, funksjonshemmede, homofile, romanifolket og politiske fanger.
Markeringen avsluttes med sang ved kantor Reuven Sternlieb fra Det Mosaiske Trossamfund.
Kong Harald vil være til stede ved markeringen, som i år også er et hovedarrangement i Grunnlovsjubileet 2014.
Andre del av markeringen skjer i Fanehallen i Akershus festning fra cirka klokken 15.45. Denne er også åpen for alle, og det blir servert suppe.
- I Fanehallen vil forfatter og forlagsredaktør Håkon Harket fortelle om grunnlovens paragraf 2, som forbød jøder adgang til riket, forteller Hjeltnes.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Få overlevde
Før andre verdenskrig bodde det cirka 2.100 jøder i Norge, ifølge HL-senterets nettsider.
Den norske stat ga minnesmerket på Akershuskaia i oktober 2000.
Åtte stoler står der til minne om jødene som ble arrestert og deportert høsten 1942 og våren 1943. 772 jøder ble deportert fra Akershuskaia og Filipstadkaia i Oslo disse årene. Av dem overlevde kun 34. Totalt ble 230 familier utslettet, ifølge leder for Det Mosaiske Trossamfund, Ervin Kohn.
- Den norske holocaust har hittil ikke vært en del av den offisielle norske krigsfortellingen. Vi håper den blir det, sier Kohn til NTB.
De norske jødene markerer først og fremst deportasjonen av de norske jødene 26. november 1942, forteller han.
- Men det skulle bare mangle at vi markerer den internasjonale holocaustdagen også, uttaler Kohn, som skal delta på mandagens markering.
Jødeparagrafen
DMT-lederen mener det er viktig at det norske storsamfunnet nå tar et oppgjør med paragrafen som forbød jødene adgang til riket.
- Norge har ikke tatt et oppgjør med paragraf 2 etter 1814. Stortinget hoppet over paragraf 2 i rammeverket for Grunnlovsjubileet 2014, og den har ikke vært nevnt hittil i talene jeg har hørt, uttaler Kohn til NTB.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Han påpeker at Norge fortsatt har to lover som er problematiske for jøder. Den ene påbyr at dyr må bedøves før avliving, noe som umuliggjør kosherslakt.
- Det er forbudt å slakte på jødisk vis i Norge. Vi må importere alt kjøttet vårt. Vi har også kun rett til fri for å markere to helligdager i året. Det er litt knapt. Da har man ikke vært flink til å ta vare på sine religiøse minoriteter, sier Kohn, med klar adresse til den norske stat.
Dagen
