Makt i første akt
Del
Solveig Horne skal bestemme rammene for norske småbarnsforeldre de kommende årene. Vi fotfulgte henne de første dagene i maktens korridorer.

Slotts­plas­sen  ons­dag 16. ok­to­ber: Fo­to­gra­fe­ne fyrer løs idet en ny, bor­ger­lig re­gje­ring kom­mer ut av slot­tet etter be­sø­ket hos kon­gen.

De syv stats­rå­de­ne fra Frem­skritts­par­ti­et smi­ler eks­tra bredt i blits­reg­net. Også Solveig Horne , ny bar­ne-, like­stil­lings- og in­klu­de­rings­mi­nis­ter. En­de­lig står hun der, etter åtte år på Stor­tin­get. En­de­lig får det ut­skjel­te par­ti­et re­gje­rings­makt.

Bak slot­tet hil­ser stats­rå­de­ne på alle som er møtt opp for å gra­tu­le­re, gi råd til, eller in­ter­vjue dem. Horne går rundt med en bu­kett med et ho­mo­flagg, gitt av Bård Nylund i Lands­for­enin­gen for les­bis­ke, ho­mo­fi­le, bi­fi­le og trans­per­soner.

Pres­sen har nem­lig for lengst gravd frem stats­rå­dens gamle Twit­ter-mel­din­ger. I en av dem stil­ler hun spørs­mål ved ho­mo­even­tyr for barn. Nå gjen­tar hun gang på gang at «jeg skal være stats­råd for både ho­mo­fi­le, les­bis­ke, he­te­ro­fi­le og trans­per­soner. Så får folk hel­ler dømme meg når de har lært meg å kjen­ne». Mens folk pres­ser på for å få tak i henne, un­der­stre­ker hun at det nå blir andre bol­ler i fa­mi­lie­po­li­tik­ken. Livet med svart stats­råds­bil er i gang.

Se­ne­re samme dag over­tar hun bar­ne-, like­stil­lings- og in­klu­de­rings­de­par­te­men­tet etter en av sine ar­ges­te po­li­tis­ke mot­stan­de­re. På stats­råds­kon­to­ret står av­trop­pen­de stats­råd Inga Marte Thor­kild­sen fra So­sia­lis­tisk Venstre­par­ti. Hun krem­ter og smi­ler tap­pert når hun over­rek­ker nøk­kel­kort og en rosa bu­kett til sin arv­ta­ker fra Frp .

En litt ner­vøs fers­king tar i mot klem­mer og gir også fra seg hon­nør og bloms­ter.

- Tusen takk for vel­koms­ten. Dette er en spe­si­ell dag for meg per­son­lig og for par­ti­et, sier Horne.

- Ha det bra og lykke til, sier Thor­kild­sen. Hun for­la­ter stats­råds­kon­to­ret med blan­ke øyne, mens presse­opp­bu­det ret­ter opp­merk­som­he­ten mot Horne.

Lille­strøm tors­dag 24. ok­to­ber: Solveig Horne has­ter inn døra på Thon Hotel Arena i Lille­strøm, med team­et sitt på slep. Hun skal på sitt førs­te of­fi­si­el­le opp­drag: åpne Opp­vekst­kon­fe­ran­sen som ar­ran­ge­res av Bar­ne-, ung­doms- og fa­mi­lie­di­rek­to­ra­tet.

- Det føles godt å be­gyn­ne å snak­ke om po­li­tikk. Jeg kjen­ner det er litt som­mer­fug­ler i magen, det er godt og sunt å ha, sier Horne til Dagen.

Den førs­te uken som Frp-stats­råd be­skri­ver hun som «in­ten­siv, men kjekk og spen­nen­de». Hun har de­men­tert, for­klart og snak­ket bort kri­tik­ken av tid­li­ge­re ut­spill.

- Vi gle­der oss vel­dig til å høre henne snak­ke i dag. Vær så god, Solveig Horne, sier en en­tu­si­as­tisk Buf­dir-di­rek­tør Mari Trom­mald.

Horne en­trer platt­for­men foran over 300 stat­li­ge og kom­mu­na­le med­ar­bei­de­re fra opp­vekst­fel­tet. Helse­søst­re, barn­verns­pe­da­go­ger og for­eldre­vei­le­de­re ap­plau­de­rer.

- God mor­gen. Dere har sik­kert fått med dere i media hvem jeg er...

Lat­ter fra salen.

- ... eller hvem jeg ikke er. Jeg håper vi kan bli bedre kjent i dag. Jeg har sett fram til å holde denne inn­led­nin­gen og ikke bare snak­ke om gamle Twit­ter-mel­din­ger, sier Horne. Så snak­ker hun om po­li­tikk . Og kom­mer mu­li­gens med en for­snak­kel­se.

- Jeg skal være både barne­mi­nis­ter, fa­mi­lie­mi­nis­ter, in­klu­de­rings­mi­nis­ter og like­stil­lings­mi­nis­ter.

Stav­an­ger man­dag 28. ok­to­ber: Det er lett over­sky­et og regn i luf­ten uten­for Sta­tens hus. På høye, svar­te hæler, i mørk drakt, går Horne rolig inn med en svart trille­kof­fert etter seg.

Det er stats­rå­dens tred­je dag med of­fi­si­el­le besøk. Hun bor på Sola uten­for Stav­an­ger, der hun har til­brakt hel­gen, og kom­mer mor­gen­frisk til Sta­tens hus noen kilo­men­ter unna. I hel­gen fikk hun en­de­lig litt fri.

- Jeg var bare uten­for døren for å lufte hun­den, sier Horne.

Man­da­gen er full­book­et, og først be­sø­kes fyl­kes­man­nen i Ro­ga­land.

- Det er vel­dig hyg­ge­lig at du be­sø­ker oss, strå­ler fyl­kes­mann Tora Aas­land (SV). Det er hen­nes siste uke i stil­lin­gen, før Magn­hild Mel­tveit Klep­pa (Sp) tar over.

Stats­rå­den og en kom­mu­ni­ka­sjons­råd­gi­ver loses gjen­nom Aas­lands kon­tor og inn i et m��te­rom. De skal være med på et le­der­møte med sje­fer for av­de­lin­ger hos fyl­kes­man­nen. Det hil­ses. Kom­mu­ni­ka­sjons­råd­gi­ve­ren do­ku­men­te­rer. Kaffe­kop­per og te­brød (dette er ikke stan­dard, un­der­stre­kes det) står klart til å for­tæ­res av grup­pen som slår seg ned i «Skav­lan»-sto­ler rundt et lang­bord.

- Takk for at dere tok så fort i mot meg. Det har vært en sur­rea­lis­tisk uke, smi­ler Horne.

- Em­bets­ver­ket er så pro­fe­sjo­nelt og har lest platt­for­men bedre enn oss stats­rå­der, sier hun og vek­ker hum­ring.

Te­brø­de­ne sen­des rundt. Sola bry­ter gjen­nom sky­la­get og må blen­des ned med per­sien­ner i et av de mange vin­du­ene. Ut­sik­ten er upå­kla­ge­lig. En fly­for­sin­ket kom­mu­ni­ka­sjons­sjef og eks­pe­di­sjons­sjef fra de­par­te­men­tet duk­ker opp. Den ene le­de­ren etter den andre in­for­me­rer ivrig stats­rå­den om sta­tus og ut­ford­rin­ger på felt som barne­vern og miljø­vern, om man­gel på so­sio­no­mer og barne­verns­pe­da­go­ger.

Tonen er for­bau­sen­de lett og ledig, sett i lys av at stats­rå­dens parti egent­lig vil legge ned hele fyl­kes­mann­em­be­tet.

- Fyl­kes­man­nen er en veder­styg­ge­lig­het i Frp. Men jeg sier at man ikke all­tid skal snak­ke ned det kon­troll­ar­bei­det og til­sy­net fyl­kes­man­nen gjør, sier Horne. Og smi­ler.

Til slutt øns­ker Aas­land stats­rå­den lykke til.

- Det blå­ser på top­pe­ne som stats­råd, men du står an av. Det er stor styr­ke i em­bets­ver­ket, sier hun og snak­ker av egen er­fa­ring som tid­li­ge­re stats­råd. Det klem­mes på veien ut til neste møte.

I taxi­en til Stav­an­ger sen­trum av­slø­rer Horne at hun hadde glemt å stil­le klok­ka en time til­ba­ke dagen før.

- Jeg fikk helt pa­nikk da jeg stod opp og så at klok­ka viste ni, ler hun.

Vel fram­me møtes de­le­ga­sjo­nen av Jon Aars­land. Le­de­ren for Fa­mi­lie­vern­kon­to­ret i Sør-Ro­ga­land tar Hor­nes kof­fert for henne, og ge­lei­der oss inn i rett byg­ning. I et møte­rom ven­ter an­sat­te som byr på kaffe, twist og «lef­ser fra Vest­lan­det».

- Det er en ære og glede å ønske deg vel­kom­men, sier Renu Aneja, av­de­lings­di­rek­tør for fa­mi­lie og barn for Bu­f­etat i Re­gion Vest.

Også Aars­land er stolt over be­sø­ket og be­nyt­ter mu­lig­he­ten til å un­der­ret­te om Kir­kens Fa­mi­lie­vern­kon­tor s ut­ford­rin­ger og penge­man­gel. Om mang­len­de til­bud til for­eld­re som fra­tas sine barn. 150 mil­lio­ner kro­ner hadde vært fint, smi­ler han.

Horne lover ingen pen­ger, men un­der­stre­ker at re­gje­rin­gen vil sette sitt preg på bud­sjet­tet, også på hen­nes om­rå­der som bar­ne-, like­stil­lings- og in­klu­de­rings­mi­nis­ter. Fore­byg­gen­de fa­mi­lie­vern er noe hun bren­ner for og vil satse på.

- Jeg har god kjenn­skap til fa­mi­lie­ver­net av pri­va­te år­sa­ker og har vært på disse kon­to­re­ne selv. Min er­fa­ring fra jus­tis- og fa­mi­lie­ko­mi­te­en viser hvor vik­tig det er med fore­byg­ging, sier stats­rå­den.

Hun for­tel­ler om tids­klem­ma. Om å finne tid til å være par for å fore­byg­ge kon­flik­ter i fa­mi­li­en.

- Av og til tren­ger for­eld­re å min­nes på å sette av en time. Jeg har en søs­ter som bor i USA, og der er det mer van­lig å ha date night en kveld i uken , sier Horne og vek­ker lat­ter.

Og opp­sikt. Stav­an­ger Af­ten­bla­det kring­kas­ter ut­sag­net og det blir de­bat­tert i na­sjo­na­le media. Ar­bei­der­par­ti­et be­nyt­ter mu­lig­he­ten til å riste på hodet i beste TV-sende­tid.

- Det tror jeg nors­ke par vel­dig godt kan finne ut av selv, sier fa­mi­lie­po­li­tisk tals­kvin­ne Rig­mor Aas­rud (Ap) på Ak­tu­elt på NRK dagen etter.

Trille­kof­fer­ten rul­ler igjen. Nå er det en av­de­lings­di­rek­tør som drar Hor­nes kof­fert. Team­et på fire tar beina fatt gjen­nom Stav­an­ger sen­trum, fra fa­mi­lie­ver­net, gjen­nom bro­steins­ga­ter og over torg. Fa­mi­lie­ver­nets lunsj­for­slag er høf­lig av­slått. Stats­rå­den måtte haste vi­de­re.

Horne mer­ker stor for­skjell på å gå fra en litt ano­nym til­væ­rel­se som stor­tings­re­pre­sen­tant til en om­dis­ku­tert og mek­tig stats­råd.

- Jeg har vært vant til å jobbe selv­sten­dig, skri­ve merk­na­der og inn­legg og ordne alt det prak­tis­ke selv. Og nå... hallo, hvor skal dere?

Noen meter foran stop­per grup­pen hen­nes opp. De er på vei rundt Brei­a­vat­net.

- Skal vi ikke rett opp der, der er jo ho­tel­let, spør Horne.

- Å ja, der ja, smi­ler de.

Stats­rå­den hol­der stø kurs og skry­ter av team­et sitt.

- Plut­se­lig har jeg et flott team som job­ber rundt meg og med meg. Det har vært den størs­te over­gan­gen. Så har det også vært et helt annet ar­beids­tem­po enn jeg har vært vant med.

Hun gle­der seg til å sette ut i livet po­li­tikk og tan­ker som ble fore­slått og ned­stemt da hun var i op­po­si­sjon.

- Nå kan du fak­tisk få gjort noe for å løfte fa­mi­lie­ne og i noen grad barne­ver­net, der tan­ker vi har hatt på Stor­tin­get ikke har blitt tatt hen­syn til. Én grup­pe i sam­fun­net har fått de­fi­ne­re hva like­stil­ling er. Nå kan vi i re­gje­ring få de­fi­ne­re hva vi mener er like­stil­ling.

- Hva mener du er like­stil­ling ?

- Like­verd. Vi skal jobbe vi­de­re med å ha en uni­ver­sell like­stil­lings- og anti­dis­kri­mi­ne­rings­lov. Vi vil ha fokus på andre ting innen like­stil­ling, uten at det bare hand­ler om kjønn. Det er ikke sik­kert at det blir helt store for­skjel­ler, men at vi snak­ker om det på en annen måte, sier Horne, lett and­pus­ten i mot­bak­ke.

- Hvor­dan har du blitt møtt som Frp-stats­råd?

- Først og fremst er jeg i de­par­te­men­tet møtt av en utro­lig raus­het. Jeg har ikke vært på så mange opp­drag ennå, men jeg er møtt av en vel­dig po­si­ti­vi­tet og har ikke følt at noen har sett ned på meg.

Hun håper at folk skal bli kjent med henne som per­son og hen­nes po­li­tikk, før de døm­mer henne.

- Det er et ut­skjelt parti som nå for førs­te gang er i re­gje­ring. Vil vi møte et mer strig­let Frp?

- Nei, jeg håper at jeg ikke skal miste den spon­ta­ni­te­ten og åpen­he­ten, min per­son­li­ge vri. Jeg har ikke tenkt å for­and­re meg, sier Frp-po­li­ti­ke­ren.

Tid på toa­let­tet blir det knapt rom for. Horne lurer seg til en tur når vi kom­mer til ho­tel­let. Årets bar­ne- og ung­doms­kon­fe­ran­se har al­le­re­de be­gynt.

- Er du klar, spør kom­mu­ni­ka­sjons­sje­fen.

- Ja, smi­ler Horne, før hun stil­le går inn i kon­fe­ranse­sa­len og set­ter seg fremst mens en jente spil­ler gitar og syn­ger på sce­nen.

Stav­an­ger-ord­fø­re­ren øns­ker vel­kom­men. Snart hol­der Horne en 20-si­ders tale i stor skrift om re­gje­rin­gens sat­sing på den yngre garde. Hun kårer og over­rek­ker en pris til Kongs­berg-ord­fø­re­ren som leder årets bar­ne- og ung­doms­kom­mu­ne.

Så er det en­de­lig mat. I kafé «Ureist» på Sola fly­plass er tid for lunsj i halv to-ti­den.

- Du kan ikke fore­stil­le deg en stats­råds­jobb før du har vært oppe i det. Jeg er vel­dig glad for at å ha en sek­re­tær som pas­ser på at du får i deg mat, el­lers glem­mer du det. Hun har nøt­ter i en skuff til meg, så jeg vet at det er litt næ­ring...

Nå om dagen har Horne bare seg selv å passe på. Begge barna på 17 og 23 stu­de­rer i USA.

- Det pas­set vel­dig greit å bli stats­råd nå. Jeg kan kon­sen­tre­re meg om job­ben, sier hun.

Og det er ekssvi­ger­mo­ren som pas­ser hun­den når Horne er på reise.

- Ekssvi­ger­mor har all­tid vært vik­tig for meg, helt fra jeg kom inn i den fa­mi­li­en som 16-åring. Det er som en fa­mi­lie num­mer to, selv om det har vært et sam­livs­brudd, for­tel­ler stats­rå­den.

Horne ble skilt for snart ti år siden. Da hadde hun vært gift siden hun var 18 år.

- Vi gikk til vei­led­ning på fa­mi­lie­vern­kon­to­ret før vi gikk fra hver­and­re. Selv om de ikke klar­te å hjel­pe meg, var det i alle fall en god støt­te. Par snak­ker gjer­ne med ven­ner eller fa­mi­lie, men de kla­rer ikke å være uhil­det. Der­for er det vik­tig med prof­fe folk som kan se begge sider i et sam­liv og gi gode råd til begge par­ter, sier stats­rå­den.

Hun ang­rer ikke på gifte­må­let, men har opp­ford­ret dat­te­ren til å vente med å tenke på å gifte seg til hun er fer­dig med ut­dan­ning.

- Hvor­dan har egne er­fa­rin­ger på­vir­ket ditt syn på fa­mi­lie­po­li­tikk?

- Jeg er mye mer åpen for alle sider og alle fa­mi­lie­løs­nin­ge­ne som er i dag med mine, dine og våre barn, delt om­sorg, fa­mi­lie­te­ra­pi, fordi jeg har opp­levd det på krop­pen. Det var ikke så lett for meg som mor å le­ve­re un­ge­ne til faren, fordi jeg hadde ho­ved­an­sva­ret for dem mens han job­bet, og så plut­se­lig skul­le vi dele. Da måtte jeg jobbe med meg selv. Jeg er klar over at far har en like stor rolle og er like glad i un­ge­ne. Begge to gikk med hver sin kof­fert hver uke mel­lom oss. Det er ikke sik­kert det var ide­elt for dem, men nå er de blitt utro­lig selv­sten­di­ge og flot­te og har ikke tatt skade av det. Det sier de selv, for­sik­rer Horne.

Stats­rå­den be­kjen­ner seg som per­son­lig kris­ten. Sam­men med 16 andre av de 18 stats­rå­de­ne er hun med­lem av Den nors­ke kirke .

Selv voks­te hun opp på bede­hus og stats­kir­ke i Etne i Sunn­hord­land.

- Mamma mener at jeg går alt for lite på møter. Jeg har en barne­tro jeg har tatt med meg fra opp­veks­ten. Jeg gikk på søn­dags­sko­len, der pappa har vært søn­dags­skole­læ­rer i over 30 år. Troen har jeg over­ført til un­ge­ne, sier Horne.

I en tra­vel hver­dag inn­røm­mer hun at det ikke blir så lett å ha en «tett kon­takt» med Gud.

- Men jeg tror at det å kunne sende noen tan­ker opp­over av og til, både når du har det godt og vondt, er en styr­ke.

- Hva er det vik­tigs­te med troen for deg?

- Å vite at det all­tid er noen som er glad i meg og som all­tid er der, selv om du ikke føler og kjen­ner det.

Før Horne rakk å gjøre noe som stats­råd fikk hun mas­siv kri­tikk for sine tid­li­ge­re ut­spill som op­po­si­sjons­po­li­ti­ker.

Face­bo­ok-si­den «Solveig Horne må gå» har over 7200 li­ke­re i skri­ven­de stund. Til sam­men­lig­ning liker 500 per­soner siden «Vi som støt­ter Solveig Horne» i regi av fedre­rett.no . Også gra­tu­la­sjons­brev fra pri­vat­per­soner kom­mer via de­par­te­men­tet. I et brev skri­ver en per­son at det «er mange tusen krist­ne i vårt land som ber for deg (...) Vær fri­mo­dig!»

Den først­nevn­te Face­bo­ok-si­den mener at Hor­nes hold­nin­ger «hører hjem­me på 50-tal­let, og ikke i barne og like­stil­lings­de­par­te­men­tet anno 2013!».

- Jeg vet om Face­bo­ok-si­den, men har kom­met til et punkt der jeg ikke leser den.

Det som går mest inn på henne er de­bat­ten om hen­nes to år gamle ut­sagn til NRK Sogn og Fjor­da­ne om vold­tekt av jen­ter: «jen­te­ne har et an­svar for hvil­ken si­tua­sjon de set­ter seg i».

- Det som har såret meg mest er at unge jen­ter tror at jeg har ment at de er skyl­di­ge. Det har jeg aldri ment. Det er all­tid over­gri­pe­ren som har skyl­den, pre­si­se­rer hun.

Stats­rå­den føler seg ikke mob­bet, men mener at folk må gå i seg selv og se på hvil­ken ters­kel de har for å mobbe voks­ne folk.

- Jeg reg­ner med at po­li­ti­ke­re på et så høyt plan må tåle en del ting. Som op­po­si­sjons­po­li­ti­ker for­mu­le­rer du deg an­ner­le­des enn i po­si­sjon, og ut­ford­rer den sit­ten­de re­gje­rin­gen. Jeg håper jeg skal be­hol­de noe av frisk­he­ten, og finne min egen stil. Det er førs­te gang Frp er i re­gje­ring, og det blir prø­ving og feil­ing for oss også. Jeg håper ikke folk hen­ger seg opp i hvert enes­te ord, eller om set­nings­byg­gin­gen er helt kor­rekt.

Hun viser til at Like­stil­lings- og dis­kri­mi­ne­rings­om­bu­dets be­kym­ring over Hor­nes måte å om­ta­le dis­kri­mi­ne­ring av inn­vand­re­re.

«Det tror jeg er litt opp til hver en­kelt. Noen kan føle seg dis­kri­mi­nert, mens andre ikke gjør det», svar­te Horne på Af­ten­pos­tens spørs­mål 19. ok­to­ber om på­stan­der om at inn­vand­re­re dis­kri­mi­ne­res er over­drev­ne.

«Dis­kri­mi­ne­ring er ikke en fø­lel­se» , pa­rer­te om­bu­det seks dager etter.

- Du har mange vel­ge­re som stem­mer Frp fordi dere er fris­ke i for­men. Hvor­dan skal dere holde på disse grup­pe­ne?

- Vi må få fram po­li­tik­ken vår. Vel­ger­ne vet at dette er et sam­ar­beid med Høyre, og at vi støt­ter oss til Kris­te­lig Folke­par­ti og Venst­re på Stor­tin­get. Jeg er vel­dig trygg på fa­mi­lie­bi­ten, der er vi enige i hvor­dan vi ut­for­mer po­li­tik­ken, sier stats­rå­den, før hun tar med seg et par aviser, en­trer flyet og sti­ger opp i det blå.

 

Etter­spill:

7. no­vem­ber: Horne be­søk­te kon­fe­ran­sen «LHBT sta­tus 2013». Der ble en om­fat­ten­de rap­port om ho­mo­fi­le, les­bis­ke og bi­fi­les lever kår i Norge pre­sen­tert.

- Vi skal være helt ty­de­li­ge på at ho­mo­fil kjær­lig­het fin­nes, og at det er for­budt å dis­kri­mi­ne­re les­bis­ke, ho­mo­fi­le, bi­fi­le og trans­per­soner. Det er et mang­fold i sam­fun­net, og det er kom­met for å bli, ut­tal­te Horne iføl­ge NRK .

8. no­vem­ber: Etter dis­ku­sjo­ner in­ternt i re­gje­rin­gen var Solveig Horne godt for­nøyd da re­gje­rin­gen la fram end­rings­for­sla­get til stats­bud­sjet­tet for 2014 . Fa­mi­lie­ver­net fikk tre mil­lio­ner kro­ner til fore­byg­gen­de ar­beid, fire mil­lio­ner til sam­livs­til­tak, og to mil­lio­ner til de mest ut­sat­te barna.

- Jeg har styr­ket barne­ver­net og fått gjort en del på fa­mi­lie­ver­net. Etter så kort tid skal jeg være vel­dig for­nøyd, sa Horne til Dagen .